Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Rundskriv

5. Samordning av pensjoner fra forskjellige personskadetrygder

5.0. Samordningspliktige ytelser

Personskadetrygd omfatter yrkesskadetrygd (for skader inntruffet før 1. januar 1971) og krigspensjoneringen, se 2.1.

Ytelser etter lovene om krigspensjonering reguleres innbyrdes etter bestemmelsene i disse lover og ikke etter samordningsloven, idet krigspensjoneringen regnes som en personskadetrygd. De aktuelle lover i denne forbindelse er lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner og lov om krigspensjonering for militærpersoner, nedenfor kalt henholdsvis sivilloven og militærloven.

Sykepenger fra personskadetrygd regnes i denne forbindelse som pensjon og samordnes etter de bestemmelser som gjelder for samordning med uførepensjon fra personskadetrygd.

Ascendentpensjoner, dvs. pensjoner som bevilges til foreldre eller eventuelt søsken som avdøde forsørget, er ikke samordningspliktige.

5.1. Enkepensjon og uførepensjon fra forskjellige personskadetrygder - sl § 14

Ved samordning av enkepensjon og uførepensjon fra to forskjellige personskadetrygder gir loven anvisning på beregning av et pensjonsmaksimum som ytelsene ikke må overstige. Dette maksimum skal svare til den høyeste av pensjonene, når uførepensjonen regnes etter hel uførhet, tillagt en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp. I denne forbindelse har Sosialdepartementet fastsatt følgende forskrifter (med virkning fra 01.04.68) (forskrift nr. 12):

“Ved samordning av enkepensjon fra krigspensjoneringen og uførepensjon fra yrkesskadetrygden etter samordningslovens § 14 skal det ved beregning av pensjonsmaksimum regnes med full krigsenkepensjon, dersom denne er høyere enn uførepensjonen regnet etter hel uførhet.”

Samordningstillegget, 1/4 G, graderes i forhold til den uføregrad uførepensjonen er regnet etter. Samordningstillegget påvirkes ikke av at enkepensjonen eventuelt er gradert, se også 5.3. fjerde avsnitt. (Ved samordning av tjenestepensjon/gradert krigsenkepensjon, se 6.2. og 6.3.2.)

En eventuell avkorting skal gjøres i enkepensjonen, dvs. i den pensjon som er avledet.

Samordningsreglene i SL § 14 kan belyses ved følgende 2 eksempler pr. 1. mai 1994:

Eksempel 1:

Full KEP (grunnlag kr. 4 000)

62.676

50% pensjon YSK (YG-faktor = 1,5)

28.560

G= 38080

 

 

 

Pensjonsmaksimum:

 

KEP:

62.676

+ 50 % av 1/4 G

4.760

I alt

67.436

 

 

Uførepensjon YSK:

28.500

Krigspensjon:

62.676

I alt:

91.236

Maks:

67.436

KEP red.m

23.800

 

 

A får:

 

Uførepensjon YSK

28.560

Krigspensjon:

38.876

I alt:

67.436

 

Eksempel 2:

 

2/3 KEP (full = kr 62.676)

 

50% YSK

41.366

(100 % = 57.120)

28.560

G = 38.080

 

 

 

Pensjonsmaksimum:

 

Full KEP:

62.676

50 / av 1/4 G:

4.760

I alt:

67.436

 

 

Uførepensjon YSK

28.560

KEP:

41.366

Sum:

69.926

 

 

Maks:

67.436

KEP red. m.:

2.490

 

 

Uførepensjon:

28.560

KEP:

38.876

I alt:

67.436

 

Ved samtidig rett til uførpensjon og enkepensjon fra krigspensjoneringen, kommer bestemmelsene i lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 24 annet ledd, eller lov om krigspensjonering for militærpersoner § 18 a annet ledd til anvendelse. Tilsvarende bestemmelser finnes ikke ved samtidig rett til uførepensjon og enkepensjon fra yrkesskadetrygden.

5.2. Barnepensjoner fra forskjellige personskadetrygder - sl § 15,

Dersom et barn får barnepensjon fra mer enn en personskadetrygd, skal barnepensjonene samordnes ved at bare den høyeste av pensjonene ytes.

5.3. Enkepensjoner fra forskjellige personskadetrygder, militærlovens § 18 a tredje ledd og sivillovens § 24 tredje ledd.

I henhold til ovennevnte bestemmelser skal pensjonene samordnes, og et eventuelt samordningsfradrag skal gjøres i krigsenkepensjonen. Hovedregelen går ut på at fradraget skal utgjøre et beløp som svarer til en så stor forholdsmessig del av yrkesskadepensjonen som krigsenkepensjonen utgjør av full krigsenkepensjon.

Fradraget skal likevel ikke være større enn at summen av pensjonene, etter samordning, minst utgjør et beløp som svarer til den høyeste pensjonen tillagt en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp.

Dersom den ene av pensjonene ikke er større enn en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp, skal det ikke gjøres noe fradrag.

Det understrekes at samordningstillegget, 1/4 G heller ikke her skal graderes selv om det ytes gradert krigsenkepensjon, jfr. 5.1. tredje avsn. (Samordningstillegget).

 

Enkepensjon YSK: kr. 31.000

32.000

2/3 KEP (grunnlag kr. 8.500)

69.173

G = 38.080

 

Brutto KEP:.

69.173

-2/3 31.000 20.667

21.120

= netto KEP:

48.053

+ YSK:

32.000

= Samlet pensjon:

80.053

 

 

Kontroll:

 

KEP:

69.173

+ 1/4 G:

9.520

I alt:

78.693

 

Samlet pensjon etter samordning er her høyere enn den høyeste av pensjonene tillagt 1/4 G.

5.4. Uførepensjon og/eller sykepenger fra forskjellige personskadetrygder - militærlovens § 18 a første ledd og sivillovens § 24 første ledd.

Bestemmelsene fastslår at dersom noen har rett til invalidepensjon eller sykepenger etter ovennevnte lover og etter en av lovene om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., sjømenn eller fiskere eller etter lov om yrkesskadetrygd, skal den samlede erstatning ikke overstige hva skadede ved 100 prosent invaliditet har krav på etter den lov som gir ham høyest erstatning rent beløpsmessig.