Rundskriv

Hovednr. 55 Nr.2 - Lov om barn og foreldre Kapittel 8 og 9 Generell del

Utarbeidet av Rikstrygdeverket. Familiekontoret 01.10.2002.

Endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser, 20.12.2006, jf. overskriftene:

1.2.6 Trygdeetaten overtok ansvaret for barnebidrag den 1. oktober 1992
1.4.1 Offentlige bidragssaker
1.4.2 Antall bidragsmottakere, bidragspliktige og barn
1.4.3 Størrelsen på barnebidragene (gjennomsnitt)
2.1.5 Fastsettelse av barnebidrag (§ 70)
2.1.6.10 Endring av offentlig fastsatt bidrag
2.1.15 Tilbakesøking (§ 80)
4.3 NAV fylkeskontor
4.4 NAV klage- og ankeenheter
4.7 Koordinerende bidragsfogd (KO-fogd)
4.7.2 KO-fogd når en av partene har skjermet adresse
7.1 Konvensjoner

I tillegg er navnebruken endret.

1 Innledning

1.1 Formål

[Endret 9/03, 3/04]

Lov om barn og foreldre (barnelova) av 8. april 1981 nr. 7 regulerer barns rettigheter. Kapittel 8 i denne loven omhandler fostringsplikten, i første rekke fastsettelse av bidrag.

Etter barneloven § 66 skal foreldrene bære utgiftene til forsørging og utdanning av barnet når barnet ikke selv har midler til det. Disse utgiftene skal de bære i forhold til den økonomiske evnen de har.

I barneloven § 67 slås det fast at dersom en av foreldrene eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, skal disse betale faste pengetilskudd til forsørging og utdanning av barnet. Dette kan også gjelde for foreldre som bor sammen med barnet dersom de forsømmer underholdsplikten etter barneloven § 66 .

Formålet med bidragsplikten er med andre ord å sikre barnet midler til underhold der barnet ikke bor sammen med begge foreldrene.

I punkt 2.4 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001) er følgende mål for et godt bidragsregelverk listet opp:

”	-	Barnets behov for midler til forsørgelse skal deles mellom foreldrene etter økonomisk evne og så rett og rimelig som mulig.
	-	Regelverket skal oppmuntre til fortsatt omsorg fra begge foreldre.
	-	Det skal legges til rette for private avtaler om bidraget.”

Målet med bidragsregelverket er å dele forsørgingsutgiftene mellom foreldrene så rettferdig som mulig etter deres økonomiske evne, med vekt på barnets behov for underhold. Bidraget prøves mot den bidragspliktiges bidragsevne og blir deretter redusert for utgiftene under avtalt/fastsatt samvær med barnet. Dette vil også understreke at den bidragspliktige fortsatt er omsorgsperson for barnet. En bidragsfastsettelse som tar utgangspunkt i hva forsørgingen koster, vil dessuten understreke formålet med bidragsplikten på en bedre måte. Ved å innføre et tilleggsbidrag i tilfeller der den bidragspliktige har høy inntekt, er det søkt å ivareta hensynet til at også barn som ikke bor sammen med begge foreldre, skal sikres en bedre levestandard der den bidragspliktige har råd til dette.

Forsørgingsplikt for barn er i utgangspunktet et privat anliggende, og bidrag kan som hovedregel avtales og betales uten at det offentlige blir involvert. Det er derfor lagt opp til en fastsettelsesmodell som også kan brukes av foreldrene dersom de ønsker å inngå privat avtale om bidraget.

Ved å innføre et gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag vil antall saker med offentlig fastsettelse kunne bli redusert samtidig som det offentlige vil få en viss inndekning av utgiftene i de tilfellene bidraget blir fastsatt eller endret av det offentlige.

1.2 Historikk

Nedenfor går vi nærmere inn på hvordan reglene om bidragsfastsettelse og innkreving har utviklet seg fra 1763 og fram til den siste endringen som gjelder fra 1. oktober 2003.

1.2.1 Eldre rett

Helt siden 1763 har ugifte mødre fått hjelp fra ”øvrigheten” til å få innkrevd bidrag. Det forutsatte den gangen at faren hadde ”lyst barnet i kull og kjønn” etter Christian 5’s lov av 1687.

Skilte og forlatte mødre kom inn under ordningen allerede i 1798.

Hensikten med å pålegge faren å betale for underholdet var å unngå at mødrene havnet på fattigkassa, dvs. å redusere de offentlige utgiftene. Dersom flere kunne være far til barnet, kunne alle pålegges å betale bidrag.

Bidragene var beskjedne, og avhengig av at moren satte fram krav. Barnet hadde ikke en selvstendig rett. Uvitenhet omkring rettigheten var stor. Innkrevingen ble utført av underfogdene, men arbeidet var lavt prioritert og dårlig organisert.

1.2.2 De Castbergske barnelovene

De Castbergske barnelovene fra 1915 kom som en følge av at barneomsorg etter hvert ble sett på som et offentlig anliggende. Sosiale problemer medførte flere fødsler utenfor ekteskap, og samfunnet fikk et større behov for regler som kunne ivareta disse barnas behov.

Det var dobbelt så høy barnedødelighet for barn født utenfor ekteskap som innenfor, og det skjedde også barnemord i forbindelse med slike fødsler. Samtidig med at det ble en økende interesse og bekymring for disse barnas kår, var det en tendens til moralsk opprustning i samfunnet.

Det var stor debatt forut for barnelovene om hvilke rettigheter ”uekte” barn skulle ha.

Tilhengerne ville ha slutt på dobbeltmoralen. De mente det var urimelig at disse barna skulle vokse opp i dårlige kår uten at barnets far skulle bistå mor og barn.

Motstanderne var opptatt av å verne familien. De mente at større rettigheter til ”uekte” barn ville gå utover familien til mannen og skape uro i hjemmene. Dette ble imidlertid avhjulpet i ekteskapslovgivningen som ga adgang til særeie overfor særkullsbarn, og egen arverett for ektefellen.

Lovene slo fast prinsippet om at foreldre har ansvar og plikt til å forsørge barna sine. Det offentlige skulle av eget tiltak fastsette og innkreve bidragene.

1.2.3 Barnelovene av 1956

[Endret 9/03]

Forut for dagens barnelov fikk vi i 1956 to barnelover: En for barn født i ekteskap, og en for barn født utenfor ekteskap. Selv om det var to lover, var faktisk siktemålet å likestille barna ved å ivareta ”uekte” barns særlige behov.

Loven for barn født utenfor ekteskap hadde særlige regler om farskap og bidragsplikt. Det var ikke adgang til å fastslå bidragsplikt uten at farskap var fastslått med fulle rettsvirkninger. Loven hadde regler om minstesatser for bidrag. Disse skulle sikre barnet et minimum selv om faren hadde dårlig økonomi. Bidrag til barn født utenfor ekteskap kunne fastsettes av fylkesmannen, mens bidrag til barn født i ekteskap som hovedregel skulle fastsettes av domstolene dersom det ikke ble inngått avtale mellom foreldrene i forbindelse med separasjonen.

Uansett om foreldrene hadde vært gift eller ikke, var det den av foreldrene som ikke bodde sammen med barnet, som skulle betale bidrag. For barn født utenfor ekteskap skulle også faren dekke utgiftene til fødselen og pleie under barseltiden, samt betale bidrag til moren de siste tre månedene før fødselen.

1.2.4 Barneloven av 1981

I 1981 ble barnelovene av 1956 erstattet av en samlet barnelov for barn født i og utenfor ekteskap. Loven gir regler for farskap, foreldreansvar, samværsrett og underholdsplikt.

Loven hadde til hensikt å fremme likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap, fremme likestilling mellom mor og far til barnet, og styrke barns selvstendighet i forhold til foreldrene.

Det offentliges interesser i bidragsinnkrevingen ble større som en følge av utviklingen av forskutteringsordningen. I 1982 foreslo et utvalg som var nedsatt for å vurdere fastsettelse og innkreving av bidrag (Fløisandutvalget), at det offentliges refusjonskrav i bidragssakene skulle innkreves via skatteseddelen. Det ble også foreslått at bidragsmottakeren selv måtte inndrive bidragskravet gjennom namsmyndighetene, og bidragsfogden ble samtidig foreslått nedlagt. Ingen av forslagene ble vedtatt.

1.2.5 Endringer i 1989

[Endret 9/03]

I 1989 ble det gjennomført en forenkling av bidragsfastsettelsen ved at bidraget skulle fastsettes i prosent av den bidragspliktiges inntekt. Bidraget hadde fram til da blitt fastsatt etter skjønn. I tilfeller der bestemte vilkår var oppfylt, skulle bidraget fortsatt bli fastsatt etter skjønn.

Myndigheten til å fastsette bidrag ble samtidig overført fra fylkesmannen til de kommunale bidragsfogdene og lensmannsetaten.

1.2.5.1 Prosentregel og skjønnsregler

[Endret 9/03]

Den største delen av skjønnsfastsettelsene gjaldt tilfeller der den bidragspliktige hadde lav inntekt eller der barnet var fylt 18 år. 40 % av bidragssakene ble fastsatt etter skjønn, mens 60 % ble fastsatt etter hovedregelen.

1.2.6 Trygdeetaten overtok ansvaret for barnebidrag den 1. oktober 1992

[Endret 9/03, 12/06]

I 1992 ble oppgaven med å fastsette og innkreve barnebidrag overført fra de kommunale bidragsfogdene og lensmannsetaten til trygdeetaten. Trygdekontoret ble heretter bidragsfogd. Samtidig ble Trygdeetatens innkrevingssentral opprettet. Siktemålet med overføringen av oppgavene til trygdeetaten var både å effektivisere bidragsinnkrevingen, og å kunne yte bedre service til bidragsmottakeren som ofte får ytelser fra trygdekontoret som enslig forsørger. Bidragsordningen og trygdeytelsene ble dermed administrert av samme organ.

Fra 1. juli 2006 er arbeidet videreført av arbeids- og velferdsetaten.

1.3 Bakgrunn for endring av regelverket fra 2003

[Endret 9/03]

Dagens samlivsmønstre stiller andre krav til et godt bidragsregelverk enn de kravene det var rimelig å stille tidligere. En mer likestilt arbeidsdeling mellom foreldre i kjernefamilien betyr at det ved samlivsbrudd legges mer vekt på fortsatt felles forsørging av barna. Også når foreldrene aldri har bodd sammen, legges det i dag en stadig økende vekt på betydningen av foreldreskapet, i første rekke med henvisning til barnets beste.

Fram til 1. oktober 2003 ble det som hovedregel bare tatt hensyn til den bidragspliktiges inntekt. Bare i unntakstilfeller ble bidragsmottakerens evne til å bidra til forsørgingen trukket inn. Det ble ikke tatt utgangspunkt i en vurdering av barnets underholdsbehov, eller tatt hensyn til den bidragspliktiges evne til å dekke sin del av dette ved prosentfastsettelse . Bare ved skjønnsfastsettelse ble det tatt hensyn til den bidragspliktiges betalingsevne ved fastsettelsen. Den bidragspliktiges utgifter i forbindelse med samvær med barnet ble det ikke tatt hensyn til, med mindre foreldrene nesten delte den daglige omsorgen for barnet.

Regelverket hadde også faktorer som begrenset foreldrenes adgang til å inngå private bidragsavtaler, for eksempel statens refusjonskrav ved overgangsstønad. Bidrag er et privat anliggende mellom barnets foreldre, og det burde legges opp til at foreldrene lettere skulle kunne inngå en privat bidragsavtale.

1.3.1 Høringsnotater av 5. september 1996 og 28. juni 1999

[Endret 9/03]

Barne- og familiedepartementet utarbeidet i 1996 et høringsnotat med forslag til endringer i bidragsreglene. Det ble foreslått at bidragsmottakerens inntekt i større grad skulle trekkes inn ved vurderingen av størrelsen på bidraget. Det ble også foreslått at den bidragspliktiges betalingsevne (senere omtalt som bidragsevne) skulle vurderes ved fastsettelsen, og at samværsfradrag i bidraget skulle innføres. To modeller for utregning av bidragets størrelse ble foreslått.

I den ene modellen (prosentmodellen) ble bidragsmottakerens inntekt, samvær og prøving mot den bidragspliktiges bidragsevne søkt tilpasset prosentreglene i det regelverket som gjaldt da .

Den andre modellen hadde som utgangspunkt at det er forsørgingen av barnet som skal deles (kostnadsmodellen). Det skulle settes opp antatte kostnader for barnet, for så å fordele disse forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekt. Deretter skulle utmålt bidrag prøves mot den bidragspliktiges bidragsevne . Samværsfradraget ble foreslått fra første samværsdag og utregnet ut fra en sjablonmessig kostnadsvurdering. Refusjonsregelen i bidrag ved utbetalt overgangsstønad ble foreslått å falle bort .

De særlige beskatningsreglene for barnebidrag ble foreslått opphevet i begge modellene.

Høringsinstansene var overveiende positive til prinsippene for en god bidragsordning som ble presentert, men ingen av modellene fikk klart mer støtte enn den andre.

Regjeringen valgte i 1999 å gå videre med kostnadsmodellen, og departementet la fram et høringsnotat 28. juni 1999. Følgende momenter ble lagt til grunn ved valget av den nye modellen (kostnadsmodellen):

•        Kostnadsmodellen er en ordning med utgangspunkt i de prinsippene en moderne bidragsordning bør basere seg på. Prosentmodellen ville ført til at flere bidrag ble fastsatt etter en skjønnsvurdering, og færre etter hovedregelen. For eksempel ville en tilpasning av prosentreglene med formål å trekke inn bidragsmottakerens inntekt innebære en utvidelse av dagens skjønnsregel.

•        I kostnadsmodellen er det lagt opp til et utgangspunkt der barnets behov for forsørgingsmidler og underholdsmidler legges til grunn, mens i prosentmodellen er det ingen selvstendig vurdering av hva barnet koster, bare hva den bidragspliktige har råd til å betale.

•        I kostnadsmodellen er det lagt opp til at utgiftene til underholdet av barnet fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekt.

•        Det er av prinsipiell betydning at begge foreldrenes inntekter skal ha lik vekt ved bidragsfastsettelsen, og at samværsutgifter skal ha betydning for fastsettelsen.

•        Ved å fastsette bidraget med utgangspunkt i forsørgingsutgifter vil også samværsutgifter lett kunne koples til og gi et konkret utgangspunkt for beregningen av samværsfradraget.

•        En kostnadsmodell viser hvilke komponenter som skal vektlegges.

Høringsnotatet gikk videre ut på å legge forholdene til rette for at foreldrene lettere skulle kunne inngå en privat bidragsavtale. Ut fra kostnadsmodellen kan foreldrene se hvilke utgifter som skal legges til grunn ved beregningen av underholdet av barnet, og hvordan kostnadene skal fordeles i forhold til foreldrenes inntekter. Det vil derfor kunne bli lettere for foreldrene å komme fram til et bidrag som begge kan være enige om. En offentlig fastsettelse er bare ment som hjelp hvis partene ikke blir enige om bidragsbeløpet. Det ble også foreslått at det ikke skulle stilles noe krav om minstesats, og at refusjonsregelen i barnebidrag for utbetalt overgangsstønad skulle oppheves .

Departementet skriver videre at som følge av at kostnadsmodellen består av flere komponenter og er mer sammensatt enn prosentreglene, forventes det en økning i administrative kostnader pr. sak. Derimot vil opphevelsen av refusjon i bidraget for utbetalt overgangsstønad og de særlige beskatningsregler for barnebidrag være ytterligere regelforenklinger som vil følges av administrative besparelser. Som en konsekvens av kostnadsmodellen foreslo departementet en forskutteringsordning som er differensiert i forhold til barnets underholdsbehov.

1.3.2 Ot.prp. nr. 43 (2000-2001)

[Endret 9/03]

På bakgrunn av uttalelsene til de forskjellige høringsinstansene utferdiget departementet et lovforslag til ny bidragslovgivning i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001). Departementet fant tilstrekkelig støtte fra høringsinstansene til å gå videre med et forslag om endringer i bidragsregelverket ut fra en kostnadsbasert bidragsfastsettelse. Flere høringsinstanser kom med viktige innvendinger til den konkrete utformingen av kostnadsmodellen. Det ble utarbeidet forenklinger i den kostnadsmodellen som ble lagt fram i høringsnotatet av 28. juni 1999. Det ble lagt størst vekt på å lage et funksjonelt system der kostnadsmodellens grunnleggende prinsipper ble bevart.

De viktigste forenklingsforslagene som ble satt fram, var knyttet til prinsippet om at den forholdsmessig fordelte delen av underholdskostnaden skulle avrundes til nærmeste sjettedel, og at samværsfradraget ble inndelt i klasser og skulle regnes etter netter og ikke dager . Forslaget om ny forskutteringsordning ble også foreslått forenklet.

I forslaget til nytt regelverk foreslo departementet at detaljreguleringer skulle fastsettes i forskrift. Som orientering til Stortinget ble derfor utkast til forskrift om nærmere utmåling av barnebidrag lagt ved proposisjonen. Bakgrunnen for dette var å gi Stortinget et mer helhetlig grunnlag for lovforslaget om nye bidragsregler.

1.4 Tallmateriale - statistikk

1.4.1 Offentlige bidragssaker

[Endret 12/06]

I utgangspunktet er forsørgingsplikten for barn et privat anliggende, og kan som hovedregel avtales og betales uten at det offentlige blir involvert. Tidligere ble det antatt at omtrent 90 % av bidragspartene benyttet det offentlige tilbudet om fastsettelse, men etter at bidragsreglene ble endret fra 1. oktober 2003, er det langt flere som inngår private avtaler om størrelsen av bidraget.

1.4.2 Antall bidragsmottakere, bidragspliktige og barn

[Endret 9/03, 12/06]

Pr. 31. mars 2006 var det 157 800 barn som det ble utbetalt barnebidrag og/eller bidragsforskudd for gjennom den daværende Trygdeetatens innkrevingssentral. Det var inngått privat avtale om bidraget for 12,3 % av disse barna. Mange parter med privat avtale og også noen med offentlig fastsettelse betaler imidlertid bidraget direkte seg imellom.

Pr. 31. mars 2006 var det registrert 105 300 bidragspliktige og 112 400 bidragsmottakere i trygdeetatens system. Parter i rene restgjeldssaker er ikke med i disse tallene.

1.4.3 Størrelsen på barnebidragene (gjennomsnitt)

[Endret 9/03, 12/06]

Pr. 31. mars 2006 var det gjennomsnittlige bidraget pr. barn i trygdeetatens system 1601 kroner pr. måned for barn under 18 år, og 2145 kroner pr. måned for barn over 18 år. I begge tilfellene er barn med bidrag lik 0 kroner holdt utenom.

2 Oversikt over reglene i barneloven kapittel 8 og 9

[Endret 3/04]

2.1 Barneloven kapittel 8 - Underholdsplikt

[Endret 3/04]

2.1.1 Forsørgingsplikten (§ 66 )

[Endret 9/03, 3/04]

Barneloven § 66 omhandler forsørgingsplikten. Det går fram av denne bestemmelsen hvem som har plikt til å forsørge barnet. Begge foreldrene skal bidra til forsørgingen og utdanningen etter deres økonomiske evne, uansett om de bor sammen med barnet eller ikke. Forsørgingsplikten gjelder også for andre som har overtatt foreldreansvaret etter at barnets foreldre er døde.

2.1.2 Barnebidrag (§  67 )

[Endret 9/03, 3/04]

Etter barneloven § 67 første ledd skal foreldre som ikke bor sammen med barnet, betale barnebidrag til forsørging og utdanning i form av faste pengetilskudd. Ingen kan frafalle barnet sin rett til underhold.

Etter barneloven § 67 andre ledd kan foreldrene pålegges å yte tilskudd til særlige utgifter til barnet så lenge underholdsplikten varer. Utgiftene må være rimelige og nødvendige, og ikke gå inn under de typene utgifter som det løpende bidraget er ment å dekke. Det er gitt nærmere regler i forskrift om særtilskudd.

Barneloven § 67 tredje ledd regulerer hvem bidraget skal betales til, når det skal betales, og hvor lenge bidragsplikten varer. Det er barnet som har rett til bidraget, og dette skal betales på forskudd hver måned til den som barnet bor fast sammen med. Når barnet har fylt 18 år, skal bidraget betales til barnet selv.

Bidragsplikten varer fra og med samme kalendermåned som vilkårene er oppfylt, og til og med den kalendermåneden som vilkårene for bidrag faller bort.

2.1.3 Varighet (§ 68 )

[Endret 9/03, 3/04]

Barneloven § 68 omhandler hvor lenge bidragsplikten varer. Det følger av barneloven §§  67 og 68 at bidragsplikten etter §§ 66 og 67 varer ut den kalendermåneden barnet fyller 18 år. Hvis barnet fortsetter med skolegang som regnes som vanlig, kan barnebidrag bli pålagt så lenge skolegangen varer.

2.1.4 Forholdet til barnevernloven (§  69 )

[Endret 3/04]

Barneloven § 69 omhandler forholdet mellom reglene om bidragsplikt etter barneloven og barnevernloven. Bidrag som er fastsatt etter barneloven, faller bort fra det tidspunktet bidrag kan fastsettes etter barnevernloven § 9-2.

2.1.5 Fastsettelse av barnebidrag (§ 70)

[Endret 3/04, 12/06]

Etter barneloven § 70 første ledd kan bidrag avtales mellom foreldrene. Partene har full avtalefrihet, og kan avtale hvilket som helst bidragsbeløp, selv om dette er mindre enn bidragsforskuddet som bidragsmottakeren er innvilget.

Dersom foreldrene ikke blir enige om barnebidraget, kan hver av dem be NAV lokalt fastsette det, jf. § 70 andre ledd. Dersom partene tidligere har avtalt hvor stort bidraget skal være, men en av dem senere søker om å få det endret av NAV lokalt , regnes dette for en førstegangsfastsettelse. I forhold til endringsadgangen behandles disse kravene på samme måte som offentlig fastsatte bidrag, slik at bidrag som tidligere er blitt avtalt, bare skal endres dersom den nye utmålingen vil medføre en endring på mer enn 10 %.

Etter barneloven § 70 andre ledd tredje punktum kan partene ilegges gebyr ved både førstegangsvedtak og endringsvedtak. Gebyr skal ikke ilegges dersom NAV lokalt har tatt saken opp av eget tiltak med unntak av førstegangsfastsettelser der det bare er søkt om bidragsforskudd. Parter som ikke har økonomisk evne til å betale gebyr (årlig personinntekt lavere enn 110 ganger full forskuddssats), kan fritas for gebyr etter søknad.

Etter barneloven § 70 tredje ledd skal saken avgjøres av domstolene når en av partene ber om at spørsmålet om underholdsbidrag skal tas opp i tilknytning til ekteskapssak eller rettssak om foreldreansvar, eller sak om hvem barnet skal bo sammen med eller om samværsrett.

NAV lokalt kan dessuten henvise partene til retten dersom det finner det mer tjenlig etter sakens karakter. Dette gjelder spesielt der det er ønskelig med en muntlig bevisføring. Denne bestemmelsen er en snever sikkerhetsventil, og anvendes bare i samråd med NAV fylkeskontor / Arbeids- og velferdsdirektoratet .

Når barnet har fylt 18 år, er det barnet selv som gjør avtale eller er part i saken, jf. barneloven § 70 fjerde ledd. Det vil si at det er barnet selv som kan sette fram krav om bidrag, eller har rett til å klage i bidragssaken. Når barnet søker om fastsettelse fra fylte 18 år, regnes det som førstegangsfastsettelse, og 10 %‑regelen gjelder ikke.

Etter barneloven § 70 femte ledd skal NAV lokalt fastsette bidrag av eget tiltak dersom foreldrene ikke lever sammen når barnet blir født og de ikke har inngått avtale om bidrag.

Etter barneloven § 70 sjette ledd kan NAV lokalt av eget tiltak fastsette barnebidrag for barnet når den bidragspliktige får forsørgingstillegg fra forsvaret under avtjening av førstegangstjeneste eller siviltjeneste, eller får annen ytelse fra det offentlige der forsørgingstillegg er en del av stønaden.

Etter barneloven § 70 sjuende ledd har offentlig organ som behandler sak om fastsettelse av bidrag tilsvarende rett til å kreve opplysninger som NAV lokalt etter barneloven § 10 andre ledd. Dette betyr at for eksempel arbeidsgiver, ligningsmyndigheter, forsikringsselskaper, banker osv. ikke har anledning til å nekte å gi slik informasjon under henvisning til sin taushetsplikt.

2.1.6 Offentlig utmåling av barnebidrag (§  71 )

[Endret 3/04]

Paragrafen omtaler hovedreglene for fastsettelse av barnebidrag. Dette er nærmere beskrevet i forskrift, og bestemmelsene blir omtalt nedenfor.

2.1.6.1 Underholdskostnaden

[Endret 9/03]

Underholdskostnaden består av forbruksutgifter, boutgifter og utgifter til barnetilsyn, med fradrag for ordinær barnetrygd . Barne- og familiedepartementet har fastsatt forbruksutgiftene som sjablonbeløp, og disse varierer etter alderen på barnet. Boutgiftene er også fastsatt til et sjablonbeløp, men disse er en fast sjablon uavhengig av barnets alder. Ved beregning av utgifter til barnetilsyn har det betydning om bidragsmottakeren får stønad til barnetilsyn eller ikke. Der bidragsmottakeren får slik stønad, blir sjablonbeløp lagt til grunn. Der bidragsmottakeren ikke får stønad til barnetilsyn, blir de faktiske tilsynsutgiftene lagt til grunn, men det blir tatt hensyn til fordelen av foreldrefradraget i ligningen .

Hvordan underholdskostnaden skal beregnes, er regulert i fastsettelsesforskriften § 3.

2.1.6.2 Beregningsgrunnlaget for bidragsmottakeren, barnet og den bidragspliktige

[Endret 9/03]

Inntekten til begge foreldrene har betydning ved bidragsfastsettelsen. Dersom barnet har en egen inntekt av en viss størrelse, skal også deler av denne legges til grunn ved fastsettelsen. Ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget skal personinntekt, positive netto kapitalinntekter og kapitalinntektsdelen av næringsinntekten utover 10 000 kroner regnes med. For bidragsmottakeren skal i tillegg mottatt utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg, kontantstøtte for bidragsbarnet og fordelen av å være lignet i skatteklasse 2 legges til.

Inntekten skal fastsettes etter skjønn dersom en part ikke legger fram etterspurt dokumentasjon, eller dersom det er grunn til å tro at parten holder tilbake opplysninger som kan ha betydning for bidragsavgjørelsen. Det samme gjelder dersom en part er uten inntekt, eller inntekten er vesentlig lavere enn det vedkommende ut fra utdanning og evner burde kunne oppnå, uten at det gis en rimelig grunn til dette.

Fastsettelse av beregningsgrunnlaget er omtalt i fastsettelsesforskriften § 4.

2.1.6.3 Forholdsmessig fordeling av underholdskostnaden mellom foreldrene

[Endret 9/03]

Barnebidraget skal fastsettes ut fra underholdskostnaden og forholdet mellom inntekten til foreldrene. Den bidragspliktige andel blir deretter avrundet til nærmeste sjettedel . Hvor mye den bidragspliktige skal betale av underholdskostnaden, avhenger av hvor mange sjettedeler inntekten hans/hennes utgjør i forhold til partenes samlede inntekter.

Dersom barnet har en årlig inntekt som overstiger 30 ganger fullt bidragsforskudd, skal overskytende inntekt regnes med.

Fastsettelsesforskriften § 2 omtaler hvordan underholdskostnaden for barnet skal fordeles mellom foreldrene.

2.1.6.4 Bidragsevnevurdering

[Endret 9/03, 3/04, 12/06]

Bidraget (før eventuelt samværsfradrag) skal prøves mot den bidragspliktiges bidragsevne. Det vil si at NAV lokalt skal vurdere om den bidragspliktige har evne til å betale sin del av underholdskostnaden.

Bidragsevnen til den bidragspliktige beregnes ved at sjabloner for skatteforpliktelse, trygdeavgift, boutgifter, midler til eget underhold og midler til underhold av egne barn i egen husstand trekkes fra beregningsgrunnlaget som er fastsatt.

Dersom utregningen viser at den bidragspliktige har igjen en større del av inntekten enn hans/hennes del av underholdskostnaden, har den bidragspliktige full bidragsevne, og fullt bidrag kan fastsettes. Kommer NAV lokalt fram til at den bidragspliktige har evne til å betale noe av hans/hennes del av underholdskostnaden, har han/hun delvis bidragsevne, og bidraget må begrenses til samme beløp som bidragsevnen. Bidraget skal fastsettes til kr 0,- dersom den bidragspliktige ikke har bidragsevne.

Dersom den bidragspliktige har flere barn han/hun skal betale bidrag til, og har delvis bidragsevne, skal bidragene fordeles forholdsmessig mellom barna. Se barneloven §  75 .

Bidragsevnevurderingen er regulert i fastsettelsesforskriften § 6.

2.1.6.5                    Maksimumsgrense for samlet bidragsplikt

[Endret 9/03, 8/04]

Etter fastsettelsesforskriften § 7 skal samlet bidrag ikke overstige 25 % av den bidragspliktiges beregningsgrunnlag. Med bidrag menes her bidrag etter bidragsevnevurdering, men før samværsfradrag. Med samlet bidrag menes alle barnebidrag den bidragspliktige skal betale, også bidrag til barn over 18 år. Ektefellebidrag skal ikke regnes med. Dersom den bidragspliktige har flere barn han/hun skal betale bidrag til, og samlet bidrag for alle barna overstiger 25 % av beregningsgrunnlaget til den bidragspliktige, må bidragene fordeles forholdsmessig mellom barna. Se barneloven §  75 .

2.1.6.6                    Fradrag for samvær

[Endret 12/06]

Grunntanken bak kostnadsmodellen er at utgiftene ved å ha barn skal fordeles mellom begge foreldrene. Den bidragspliktige skal derfor ikke måtte dekke utgifter til underhold av barnet under samvær i tillegg til løpende bidrag, samtidig som bidragsmottakeren har mindre utgifter i samværsperiodene.

Partene må legge fram en skriftlig avtale eller offentlig avgjørelse om samværet for NAV lokalt da det er denne som danner grunnlaget for beregning av samværsfradrag i bidraget.

Samværsfradraget skal beregnes ut fra omfanget av samvær, og skal som hovedregel telles i netter.

Samværsfradrag omtales i fastsettelsesforskriften § 9.

2.1.6.7 Tilleggsbidrag

Når den bidragspliktige har en inntekt som overstiger 550 ganger fullt bidragsforskudd, skal det fastsettes tilleggsbidrag dersom bidragsmottakeren krever det. Tilleggsbidrag fastsettes med 15 % av det kostnadsbaserte bidraget før samværsfradrag. Tillegget gjentas for hver gang inntekten til den bidragspliktige stiger med 50 000 kroner. Samlet månedlig bidrag for hvert barn før eventuelt samværsfradrag skal ikke overstige fem ganger fullt bidragsforskudd.

Tilleggsbidrag omtales i fastsettelsesforskriften § 12.

2.1.6.8                    Delt bosted

[Endret 9/03, 3/04]

Dersom foreldrene er enige om at barnet skal ha delt bosted etter barneloven § 36 og dokumenterer dette skriftlig, regnes barnet for å ha delt bosted. Barnet bor i disse tilfellene fast hos begge foreldrene, og større avgjørelser om dagliglivet blir tatt av foreldrene i fellesskap.

Begge foreldrene anses å ha like store utgifter pr. dag til barnet. Kostnadsmodellen skal anvendes når barnet har delt bosted, men fradrag for samvær gis ikke. Bidraget skal alltid betales som et nettobidrag. Når underholdskostnaden fordeles med 3/6 på hver av foreldrene, blir det ikke noe bidrag. Den som blir tillagt en høyere andel enn 3/6 av underholdskostnaden, skal beholde 3/6 av underholdskostnaden, mens resten skal betales som et nettobidrag (1/6 av underholdskostnaden eller 2/6 av underholdskostnaden).

Delt bosted omtales i fastsettelsesforskriften § 8.

2.1.6.9 Avrunding av bidraget

Det skal ikke foretas avrunding av bidraget før det er tatt hensyn til alle forhold som berører utregningen av bidraget til det enkelte barnet. Bidraget avrundes til nærmeste hele 10 kroner. Blir bidraget utregnet til for eksempel 1505 kroner, avrundes det opp til 1510 kroner.

2.1.6.10 Endring av offentlig fastsatt bidrag

[Endret 12/06]

Et offentlig fastsatt bidrag kan bare endres dersom det nye bidraget avviker mer enn 10 % fra det løpende bidraget. Dette kommer fram i fastsettelsesforskriften § 13. Tilsvarende bestemmelser er gitt i barneloven §  70 andre ledd når det offentlige skal endre en privat avtale.

2.1.7                          Fastsettelse tilbake i tid (§ 72 )

[Endret 3/04]

Barneloven § 72 regulerer spørsmålet om tilbakevirkning ved førstegangsfastsettelser av bidrag. Barnebidrag fastsettes som hovedregel med virkning framover i tid. Bidraget kan fastsettes for tid som har gått, men ikke for lengre tid tilbake enn tre år før kravet ble satt fram for avgjørelsesorganet. Hvis bidraget skal fastsettes for mer enn ett år tilbake, må parten ha hatt en særlig grunn for forsinkelsen med å sette fram kravet.

Vurdering om tilbakevirkning skal gis, vil måtte foretas på bakgrunn av om hensynet til barnet og/eller bidragsmottakeren veier tyngre enn hensynet til den bidragspliktige. Det må blant annet tas hensyn til hva partene har vært innstilt på i forhold til bidraget, om den bidragspliktige har betalt bidrag, og størrelsen på eventuelt betalt bidrag, og om det har foreligget bidragsavtale mellom partene.

2.1.8 Indeksregulering (§ 73)

[Endret 9/03, 3/04, 12/06]

Etter barneloven § 73 skal bidraget indeksreguleres årlig, basert på endringene i konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrå. Begrunnelsen for regelen er å kompensere for lønns- og prisstigning og endringer i det alminnelige kostnadsnivået. Indeksreguleringen skjer per 1. juni hvert år, uten at partene trenger å sette fram krav om det.

Når partene inngår avtale om bidraget, er det opp til partene å avgjøre om bidraget skal indeksreguleres eller ikke. Dersom det ikke går fram av avtalen om bidraget skal indeksreguleres, skal bidraget indeksreguleres.

Størrelsen på de enkelte sjablonene og satsene til bruk ved bidragsfastsettelsen blir oppdatert uavhengig av indeksreguleringen av bidraget.

Løpende bidrag blir ikke justert automatisk som følge av endring av sjablonene eller satsene og beløpsgrensene. Endring skjer bare etter søknad fra en av partene, eller etter at NAV lokalt har tatt saken opp av eget tiltak.

Bidragsforskuddet blir også indeksregulert 1. juni hvert år i samsvar med endringene i konsumprisindeksen.

2.1.9 Endring av barnebidrag (§ 74)

[Endret 9/03, 3/04, 12/06]

Etter barneloven § 74 første ledd kan partene når som helst kreve at NAV lokalt endrer bidrag som tidligere er offentlig fastsatt. Vilkåret er at det foreligger særlige grunner for endring. Endring på mer enn 10 % regnes som en særlig grunn.

Det er først og fremst partene selv som skal sette fram krav om endring. NAV lokalt kan også ta opp en bidragssak av eget tiltak når det har hjemmel for det.

Etter barneloven § 74 andre ledd kan bidraget settes opp eller ned med tilbakevirkende kraft dersom sterke grunner taler for det. Bestemmelsen gjelder også for ettergivelse av bidragsgjeld. I tilfeller der det er søkt om ettergivelse av gjeld, bør NAV lokalt vurdere om det i tillegg også bør settes fram krav om nedsettelse av bidraget med tilbakevirkende kraft, dersom det ikke er søkt om dette samtidig.

Når et bidrag blir satt ned tilbake i tid, må det foretas en ny fordeling av bidraget mellom kravhaverne, og fordelingen mellom kravene må skje som om bidraget var blitt satt ned i rett tid.

Etter barneloven § 74 andre ledd kan bidragsgjeld ettergis helt eller delvis dersom sterke grunner taler for det. Inngangsvilkåret for ettergivelse er at den bidragspliktiges framtidige evne til å betale gjelden er varig sterkt satt ned.

NAV lokalt kan ettergi gjeld til både offentlige og private kravhavere, men skal vise varsomhet ved ettergivelse av privat gjeld. Offentlig gjeld skal ettergis før privat gjeld. Dersom de offentlige kravene ikke blir ettergitt fullt ut, skal det ettergitte beløpet fordeles forholdsmessig mellom kravhaverne. Dersom også deler av det private bidragskravet skal ettergis, blir det på samme måte en forholdsmessig fordeling av det ettergitte beløpet mellom barna i samme barnekull.

Bidragsmottakeren kan ikke ettergi bidragsgjeld på vegne av barnet. Barn som har fylt 18 år, kan selv ettergi sitt bidragskrav.

Det er gitt forskrift for ettergivelse av bidragsgjeld med hjemmel i barneloven § 74 andre ledd.

2.1.10 Forholdet til partenes påstander (§ 75)

[Endret 9/03, 3/04, 12/06]

NAV lokalt kan etter barneloven § 75 første ledd første punktum gå utenfor partenes påstander i saker om endring av bidrag, og både NAV klage- og ankeenheten og NAV lokalt kan gå utenfor partenes påstander i klagesaker. Som eksempel kan nevnes der den ene parten søker om nedsettelse av bidraget, men NAV lokalt etter en konkret vurdering finner å sette bidraget opp.

Etter barneloven § 75 første ledd andre punktum kan NAV lokalt og NAV klage- og ankeenheten også endre andre bidrag etter barneloven selv om ingen av partene krever det.

Etter barneloven § 75 andre ledd kan NAV lokalt av eget tiltak foreta en samlet forholdsmessig fastsettelse der den bidragspliktige har flere barn, og den bidragspliktige ikke har full bidragsevne, og/eller der maksimumsgrensen for samlet bidrag får anvendelse.

Ved den forholdsmessige fastsettelsen må det først foretas en fullstendig ny fastsettelse for hvert barn. Deretter blir bidraget forholdsmessig redusert for hvert barn. Det samlede bidraget skal ikke overstige den bidragspliktiges bidragsevne, eller utgjøre mer enn 25 % av beregningsgrunnlaget til den bidragspliktige.

10 %-regelen for endring av bidrag gjelder på vanlig måte.

2.1.11 Midlertidig vedtak (§ 76)

[Endret 3/04, 12/06]

NAV lokalt kan fatte midlertidig vedtak, men er ikke forpliktet til dette. Om midlertidig vedtak skal treffes, vil bero på en konkret vurdering av hvor mye saken haster sett i forhold til hvor lang tid det vil ta før endelig vedtak kan fattes. Et slikt bidrag skal fastsettes etter skjønn, jf. forskriften § 11 bokstav a, og skal settes tilnærmet lik det bidraget som antas å bli det endelige. Dersom det haster med å få fastsatt bidraget, kan NAV lokalt fatte midlertidig vedtak uten at motparten får anledning til å uttale seg.

Midlertidig vedtak omtales i fastsettelsesforskriften § 11 bokstav a.

2.1.12 Klage (§ 77)

[Endret 3/04, 12/06]

Avgjørelsene til NAV lokalt om barnebidrag kan klages inn for NAV klage- og ankeenheter . Arbeids- og velferdsdirektoratet er klageinstans dersom det er NAV Utland som har fattet vedtak.

2.1.13 Iverksettelse (§ 78)

[Endret 3/04, 12/06]

En avgjørelse i en bidragssak er tvangsgrunnlag etter barneloven § 78. Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral kan inndrive bidrag som ikke betales frivillig. Dette følger av bidragsinnkrevingsloven.

En bidragsavgjørelse kan fullbyrdes før den er endelig. Det ikke er noe vilkår om at klagefristen er utløpt.

Dersom en nedsettelse etter barneloven § 74 andre ledd medfører at den bidragspliktige har betalt for mye i bidrag, kan han/hun kreve motregning i framtidige bidrag. På grunn av det offentlige refusjonskravet, er det bare i de tilfellene der bidraget løper med et høyere beløp enn det løpende forskuddet, at slik motregning kan foretas. Dersom motregning ikke er mulig, må parten selv kreve inn bidraget.

Partene har ikke krav på å motregne krav på barnebidrag mot andre krav i et eventuelt skifteoppgjør. Skifteoppgjøret omhandler krav partene har mot hverandre som ektefeller, mens bidrag er et krav som bidragsmottakeren har på vegne av barnet.

2.1.14                     Bidragsforskudd (§ 79 )

[Endret 3/04]

Ved utbetaling av forskudd på bidrag kommer reglene i lov av 17. oktober 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskutteringsloven) til anvendelse.

2.1.15                     Tilbakesøking (§ 80)

[Endret 3/04, 12/06]

I tilfeller der en person som har betalt pålagt eller avtalt barnebidrag til et barn, senere blir frikjent for farskapet til barnet, kan han kreve betalt bidrag tilbakebetalt fra folketrygden. Det samme gjelder en person som etter tidligere lovgivning bare ble idømt bidragsplikt uten å bli dømt som far. Kravet skal indeksreguleres fra første betaling skjedde og til tilbakebetaling skjer. Før indeksregulering foretas, skal det gjøres et sjablonmessig skattefradrag på 20 % for bidragsbeløp betalt før 1. oktober 2003.

Bestemmelsene om indeksregulering og det at det skal tas hensyn til tidligere fradrag i ligningen, kommer til anvendelse på krav som er satt fram etter 31. desember 2006. For krav som er mottatt før 1. januar 2007, legges de tidligere bestemmelsene fortsatt til grunn slik at det er det faktiske beløpet som kan betales tilbake.

Kravet kan settes ned eller falle bort hvis det er klart at han ikke hadde rimelig grunn til å erkjenne farskapet, eller at han burde ha reist sak om endring tidligere. Den som blir frikjent, må rette kravet om tilbakebetaling til NAV fylkeskontor som avgjør saken. Kravet kan ikke rettes mot barnet, moren eller den virkelige faren.

2.2 Barneloven kapittel 9 — En av partene har tilknytning til utlandet

[Endret 3/04]

Spørsmålet om når bidrag kan avgjøres av norsk doms- eller styresmakt, er regulert i barneloven § 83 . Hvis en av partene eller barnet er bosatt i Norge, kan spørsmålet om bidrag avgjøres av norske myndigheter, jf. barneloven § 83 bokstav b. Dette innebærer at dersom den andre parten bor i utlandet, kan bidraget avgjøres i Norge. Kompetansebestemmelsene i barneloven § 83 begrenses av konvensjoner Norge har tiltrådt. Se nærmere om konvensjoner i punkt 7.1 nedenfor.

3 Endringer i andre lover som følge av nytt bidragsregelverk

[Endret 9/03]

I tilknytning til endringene i bidragsreglene er det foretatt endringer i andre lover. Dette gjelder bidragsinnkrevingsloven § 3 første ledd, forskotteringsloven §§ 1, 4, 5, 6, 7 og 9, folketrygdloven §§ 15-10 og 22-9 (opphevet) og skatteloven §§ 5-43 og 6-32.

3.1                                 Endringer i lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag mv. § 3 første ledd

[Endret 12/06]

Etter den tidligere bidragsinnkrevingsloven § 3 første ledd bokstav a skulle Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral alltid kreve inn det samlede underholdsbidraget dersom bidragsmottakeren mottok overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 15.

Som følge av at refusjonsordningen er opphevet etter endringene i barneloven, faller også reglene i bidragsinnkrevingsloven § 3 første ledd bokstav a bort.

3.2 Endringer i lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott §§ 1, 4, 5, 6, 7 og 9

[Endret 9/03]

Etter endring i forskutteringsloven skal bidragsforskuddet behovsprøves. Dette medfører blant annet at dersom forskuddsmottakeren har en inntekt på over 320 ganger fullt bidragsforskudd, faller retten til bidragsforskuddet bort, jf. § 4.

Da bidragsforskuddet skal behovsprøves, er § 5 om forskuddets størrelse endret. Forskuddet skal utbetales med 100, 75 eller 50 prosent av fullt bidragsforskudd pr. barn, avhengig av bidragsmottakerens inntekt . I visse tilfeller skal forskuddet likevel utbetales med full sats, uavhengig av forskuddsmottakeren sin inntekt, for eksempel der det ikke er noen bidragspliktig.

Dersom barnet bor alene, skal bidragsforskuddet ikke behovsprøves. Barnet vil da ha krav på to fulle bidragsforskudd, jf. § 6.

3.3 Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, endring av § 15-10 og opphør av 22-9.

[Endret 9/03]

Regelen om refusjonskrav i barnebidrag for utbetalt overgangstønad er opphevet.

3.4 Endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (§§ 5-43 og 6-32)

[Endret 9/03]

Tidligere var betalt barnebidrag fradragsberettiget for den bidragspliktige, mens mottatt bidrag var skattepliktig for bidragsmottakeren. Fradragsretten for den bidragspliktige og skatteplikten for bidragsmottakeren er opphevet fra 1. oktober 2003. Dette gjelder også for betaling av gammel bidragsgjeld etter 30. september 2003.

Endringene i skatteloven gjelder bare barnebidrag, ikke ektefellebidrag.

4 Avgjørelsesmyndighet

4.1                                 Avgjørelsesmyndighet

[Endret 12/06]

Avgjørelsesorgan i saker om barnebidrag er NAV lokalt , NAV klage- og ankeenheter , NAV Utland og Arbeids- og velferdsdirektoratet . Nedenfor følger en oversikt over hvilken instans som avgjør hva.

4.2                                 NAV lokalt

[Endret 12/06]

NAV lokalt avgjør:

•        Krav om fastsettelse av barnebidrag og særtilskudd

•        Krav om endring av barnebidrag

•        Krav om ettergivelse av bidragsgjeld

•        Saker som NAV lokalt har tatt opp til behandling av eget tiltak

4.3 NAV fylkeskontor

[Endret 3/04, 12/06]

NAV fylkeskontor avgjør:

•        Tilbakesøkingssaker etter barneloven § 80

4.4 NAV klage- og ankeenheter

[Tilføyd 12/06]

NAV klage- og ankeenheter avgjør:

•        Klager på vedtak gjort av NAV lokalt

•        Saker som NAV klage- og ankeenhet har tatt opp til behandling av eget tiltak

4.5 NAV Utland

[Endret 12/06]

NAV Utland avgjør de samme kravene som NAV lokalt når en av partene bor i utlandet. En må imidlertid være oppmerksom på regelverket i Luganokonvensjonen (konvensjon om domsmyndighet og fullbyrding av dommer). Hvis den ene parten bor i et land som i likhet med Norge har ratifisert Luganokonvensjonen, kan en bidragsmottaker selv bestemme om kravet skal behandles og avgjøres i Norge eller i det andre landet. Krav fra en bidragspliktig må imidlertid alltid behandles og avgjøres i det landet som bidragsmottakeren bor.

4.6 Arbeids- og velferdsdirektoratet

[Endret 12/06]

Arbeids- og velferdsdirektoratet avgjør:

•        Klager på vedtak fattet av NAV Utland

•        Klager på vedtak som NAV klage- og ankeenheter har fattet som førsteinstans

•        Saker som Arbeids- og velferdsdirektoratet har tatt opp til behandling av eget tiltak

4.7 Koordinerende bidragsfogd (KO—fogd)

[Endret 9/03, 3/04, 12/06]

Det er NAV lokalt på bidragsmottakerens bosted som skal fatte de vedtakene som er tillagt NAV lokalt . Har den bidragspliktige barn med flere bidragsmottakere og mer enn én sak skal behandles samtidig, er det viktig at det blir foretatt en lik vurdering i sakene. For å unngå forskjellige vurderinger har Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemt at ett NAV lokalt skal behandle kravene og fatte vedtak i alle sakene. Dette kontoret vil ha betegnelsen koordinerende bidragsfogd (KO-fogd).

Det er behov for KO-fogd i følgende tilfeller:

•        Bidragsforskudd utbetales i mer enn én sak, og bidraget er lavere enn bidragsforskuddet i mer enn én sak. Dersom et NAV lokalt finner at det løpende bidraget er for lavt, for eksempel i forhold til den bidragspliktiges inntekt, og tar saken opp til ny vurdering på eget initiativ med hjemmel i forskutteringslovens § 3 andre ledd, må NAV lokalt undersøke hvordan forholdene er i de andre sakene slik at en eventuell ny vurdering kan bli gjort samtidig i alle sakene

•        Den bidragspliktige har mer enn én sak, og det er søkt om endring i flere saker

•        Fastsettelse av bidrag skal gjøres i en ny sak samtidig som det søkes om endring av bidraget i en eksisterende sak

•        Den bidragspliktige søker om ettergivelse av gjeld i flere enn én av sakene

•        Partene har hvert sitt barn, og begge sakene skal behandles

•        Den bidragspliktige eller bidragsmottakeren har søkt om fastsettelse eller endring i én sak. Den bidragspliktige har flere saker og har ikke full bidragsevne og/eller samlet bidragsplikt er høyere enn 25 % av beregningsgrunnlaget. NAV lokalt må av eget tiltak foreta en samlet forholdsmessig fastsettelse av bidraget til alle barna i alle sakene

Når det kommer samtidig krav i mer enn én sak, er det det NAV lokalt som har sak med løpende bidrag og det eldste saksnummeret, som skal være KO-fogd.

I tilfeller der sakene må tas opp til revurdering på grunn av fordeling av bidrag mellom flere barn i flere saker, er det det NAV lokalt som har saken som har utløst ny behandling og bruk av barneloven § 75 andre ledd som er KO-fogd.

KO-fogden skal foreta all saksbehandling og fatte vedtak i alle sakene. Partene har likevel anledning til å henvende seg til sitt lokale NAV lokalt .

KO-fogden vil ha automatisk tilgang til å se i de andre sakene i BISYS der alle sakene må tas opp til revurdering på grunn av fordeling av bidrag mellom flere barn i flere saker.

I tilfeller der alle sakene skal behandles , må saksbehandleren ha autorisasjon for å få registrerings tilgang til BISYS i de andre sakene.

Når KO-fogden har fattet vedtak i sakene, sendes originalen av meldingen om vedtak til partene.

4.7.1 KO-fogd når en av sakene er en utenlandssak

[Endret 8/04, 12/06]

Når en av sakene er en utenlandssak, kan det bli snakk om ”utenlandsvurdering”. I disse tilfellene skal NAV Utland alltid være KO-fogd .

NAV lokalt må imidlertid ikke sende noen saker til NAV Utland som KO-fogd før kontoret har hatt kontakt med NAV Utland . Det må være klarlagt om det er norsk myndighet ( NAV Utland ) og ikke utenlandsk myndighet som skal behandle utenlandssaken. Dersom utenlandsk myndighet skal behandle utenlandssaken, skal den andre sakenbehandles for seg hos det andre NAV lokalt.

4.7.2 KO-fogd når en av partene har skjermet adresse

[Tilføyd 8/04, endret 12/06]

Når en part i en sak har skjermet adresse med adresseskjermingskode 6 eller 7 , hører denne saken til NAV Viken trygd . Dersom denne saken og en annen sak skal behandles av en KO-fogd, er det alltid NAV Viken trygd som skal være KO-fogd.

4.8 Klage på KO-fogdens vedtak

[Endret 9/03, 12/06]

Behandling av klage på KO-fogdens vedtak skal behandles av KO-fogden selv om det bare klages i den saken der KO-fogden ikke er BB-fogd. Det er NAV klage- og ankeenhet der KO-fogden hører til, som er klageinstans. For NAV Utland er Arbeids- og velferdsdirektoratet klageinstans.

Vi tenker oss et tilfelle der en bidragspliktig har flere saker. Det har ikke vært nødvendig med forholdsmessig fordeling. Én av sakene har blitt behandlet på nytt. Vedtaket er påklagd. Hvis NAV klage- og ankeenhet kommer til at vedtaket skal omgjøres, kan det hende at det samtidig blir fastslått at den bidragspliktige ikke har full bidragsevne og/eller at bidragene overstiger 25 % av beregningsgrunnlaget til den bidragspliktige. I så fall må de andre bidragssakene tas opp til ny vurdering for å se om bidragene i disse sakene må endres. NAV klage- og ankeenhet må da hjemvise klagesaken til ny behandling i NAV lokalt , og dette NAV lokalt blir KO-fogd for de andre sakene som skal tas opp til behandling. Alle vedtakene kan eventuelt påklages til NAV klage- og ankeenhet .

5 Kontroll og innhenting av opplysninger i bidragssaker

5.1 Krav til dokumentasjon av opplysninger

[Endret 9/03, 12/06]

Alle opplysninger fra partene som har betydning for fastsettelse av bidrag, må dokumenteres. Dette gjelder både inntekter og utgifter.

Opplysninger som har økonomisk relevans, må også dokumenteres. Dette gjelder for eksempel dokumentasjon av samvær, eller der en av partene har lav inntekt av helsemessige årsaker. En slik påstand vil ofte kunne verifiseres gjennom andre saker eller registreringer som NAV lokalt har. Dersom en av foreldrene er student, må han/hun selv levere dokumentasjon på dette og omfanget av studiet.

Dersom barnet går på videregående skole, skal dokumentasjon på dette forlanges. Dokumentasjonen skal inneholde både at barnet er elev ved skolen og i hvilket klassetrinn det går. Når bidragsmottakeren søker om særtilskudd, må han/hun dokumentere utgiftene det er søkt dekning for.

Størrelsen av bidrag som er avtalt privat eller ved rettsforlik, eller er fastsatt ved dom i Norge eller i utlandet, må også dokumenteres.

NAV lokalt må skjønnsmessig vurdere om også andre opplysninger skal kreves dokumentert.

I en del tilfeller kan NAV lokalt hente fram de nødvendige opplysningene fra dokumenter eller registre som NAV lokalt har tilgang til , ellers må det som regel kunne forlanges at parten selv legger fram nødvendig dokumentasjon.

5.2 Lovhjemmel for å kunne innhente opplysninger (§ 10)

[Endret 9/03, 12/06]

NAV lokalt har vid adgang til å innhente opplysninger om begge parter, for eksempel fra arbeidsgiver, ligningsmyndighetene, forsikringsselskaper, banker osv. Disse kan ikke nekte å gi opplysninger under henvisning til sin taushetsplikt, jf. barneloven § 10 andre ledd.

6 Refusjonsrett i underholdsbidraget for utbetalt bidragsforskudd

[Endret 12/06]

Etter forskutteringsloven § 3 første ledd er det et krav for å motta bidragsforskudd at avtalt eller fastsatt bidrag skal kreves inn gjennom Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral . Dette kommer også fram i bidragsinnkrevingsloven § 3.

7 Forholdet til andre land

7.1 Konvensjoner

[Endret 9/03, 12/06]

Norge har inngått to konvensjoner med andre land i forhold til spørsmålet om hvilket land som skal eller kan fastsette bidrag når en av partene bor utenfor Norge. De to konvensjonene er Luganokonvensjonen (konvensjon om domsmyndighet og fullbyrding av dommer) og New York-konvensjonen.

Luganokonvensjonen: Luganokonvensjonens viktigste funksjon er at den slår fast hvilket land som har myndighet til å fastsette og endre bidrag. Hovedregelen for dette finnes i artikkel 2, der det står at alle har krav på å bli saksøkt i sitt bostedsland. Unntak for denne bestemmelsen finnes i artikkel 5 punkt 2 (alternativ vernetingsregel), der det går fram at dersom det er bidragsmottakeren som søker, kan bidragsmottakeren velge om søknaden skal behandles i hennes/hans bostedsland, eller i den bidragspliktiges bostedsland. Etter protokoll 1 artikkel Va er det bestemt at i saker om underholdsbidrag omfatter uttrykket ”domstol” også norske, danske og islandske forvaltningsorganer.

Dersom den bidragspliktige søker om fastsettelse eller endring av et bidrag, må han/hun etter konvensjonens artikkel 2 søke til bidragsmottakerens bostedsland. Dersom bidragsmottakeren samtykker, kan likevel en søknad fra den bidragspliktige behandles i den bidragspliktiges bostedsland. NAV Utland kan bistå den bidragspliktige med å rette en henvendelse til bidragsmottakeren om dette. Bidragsmottakeren på sin side kan etter konvensjonens artikkel 5 punkt 2 velge om han/hun vil søke til sitt eget bostedsland eller til landet der den bidragspliktige bor.

New York-konvensjonen: Denne konvensjonen er en rettshjelpskonvensjon. Den brukes for å få fastsatt og innkrevd bidrag i det landet der den bidragspliktige bor. Utenlandske bidragsvedtak kan ikke kreves inn i det andre landet etter konvensjonen. Bidraget må være fastsatt i det landet som skal kreve det inn. Det vil si at en bidragsmottaker i Norge må sette fram krav om fastsettelse til det landet der den bidragspliktige bor, slik at dette landet kan fastsette bidraget og kreve det inn.

Konvensjonen kan bare benyttes ved førstegangsfastsettelse.

7.2 Gjensidighetsavtale

USA og Norge har inngått en gjensidighetsavtale som trådte i kraft den 10. juni 2002. Denne avtalen går ut på at USA og Norge gjensidig skal innkreve bidrag som er fastsatt i avsenderlandet. Den forplikter også begge land til å anerkjenne hverandres farskapsavgjørelser. Videre er USA og Norge gjensidig forpliktet til å behandle hverandres bidragssøknader.