Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 1 - Formål og definisjoner

1.1 - Generelt om formålet med koordineringsreglene

Trygdekoordineringsreglene i forordning 1408/71 og 574/72 må sees i sammenheng med fellesskapsreglene om fri bevegelighet av arbeidskraft innenfor EØS. For å nå målet om fri bevegelighet, er det nødvendig å sikre at trygderettigheter og opptjening ikke går tapt når en yrkesaktiv person flytter til eller kommer i arbeid i et annet EØS-land.

For å oppnå hensikten må regler i landenes lovgivning som gjør retten til ytelser avhengig av statsborgerskap eller bosetting i landet, i stor grad fravikes. Forordningene har imidlertid ikke til hensikt å harmonisere ordningene i de enkelte land, men tar kun sikte på å koordinere anvendelsen av EØS-landenes trygdeordninger.

1.2 - Definisjoner

For å sikre en enhetlig anvendelse av koordineringsreglene, er det avgjørende at trygdemyndighetene i de enkelte land har en felles forståelse av de sentrale begrepene i forordningene.

Forordning 1408/71 innledes derfor med en rekke definisjoner, se forordningen artikkel 1. Nedenfor blir enkelte av disse definisjonene kommentert.

1.2.1 - Artikkel 1 bokstav a - "arbeidstaker" eller "selvstendig næringsdrivende"

Som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende anses i henhold til forordningen enhver som er omfattet av en trygdeordning for henholdsvis arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende.

Hvorvidt en person har status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende avgjøres i henhold til den lovgivning vedkommende er omfattet av.

For Norges del skal personer som er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende i henhold til lov om folketrygd anses som henholdsvis arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende i henhold til forordningen artikkel 1 bokstav a) ii).

Personer som mottar løpende kontantytelser i form av dagpenger ved sykdom, svangerskap, fødsel eller arbeidsløshet som erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, likestilles med yrkesaktive. Forordningen har imidlertid enkelte særbestemmelser for arbeidsløse.

1.2.2 - Artikkel 1 bokstav b - "grensearbeider"

Som grensearbeider regnes enhver arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som utfører inntektsgivende arbeid på et medlemslands territorium, og er bosatt på territoriet til et annet medlemsland som han som regel reiser tilbake til daglig eller minst en gang i uken.

Det er ikke noe vilkår at de to landene har felles grense.

1.2.3 - Artikkel 1 bokstav f - "familiemedlem"

Et familiemedlem er en person som er definert eller anerkjent som familiemedlem eller betegnet som medlem av husstanden i henhold til den lovgivning som ligger til grunn for ytelsene.

Hvem som regnes som familiemedlem i forhold til retten til ytelser fra folketrygden framgår av folketrygdloven § § 1-5 og 1-6. Man må være oppmerksom på at § 1-5 likestiller registrert partnerskap med ekteskap, og at folketrygdlovens regler for ektefeller også gjelder for samboerpar som har eller har hatt felles barn eller som tidligere har vært gift med hverandre.

Ved tilståelse av naturalytelser ved sykdom avgjøres spørsmålet om hvem som kan betraktes som familiemedlem av lovgivningen i bostedslandet.

For Norges del er det ved fastsettelse av rett til naturalytelser i henhold til bestemmelsene i forordningens avdeling III kapittel 1 slått fast at det med "familiemedlem" menes ektefelle eller barn inntil fylte 25 år. I denne sammenheng er det dermed gjort unntak fra den generelle regelen i folketrygdloven § 1-6 som har en aldersgrense på 18 år.

Situasjonen for familiemedlemmer er nærmere beskrevet i kapittel 2 punkt 2.21.

1.2.4 - Artikkel 1 bokstav h - "bosted"

"Bosted" er i forordningen artikkel 1 bokstav h definert som "vanlig oppholdssted" som motsetning til "midlertidig oppholdssted" i samme artikkels bokstav i. Det er ikke sagt noe om hvor lenge man må ta opphold på et sted for at dette stedet skal regnes som "bosted".

I mangel av en klar definisjon av bosted i EØS-reglene, vil en for flyttinger til og fra EØS-land utenom Norden måtte legge til grunn den praksis som har etablert seg i forhold til folketrygdloven, se også rundskriv til folketrygdloven § 2-1 .

Dette innebærer at en person som kommer til Norge fra et ikke-nordisk land og skal oppholde seg her i landet utover ett år, vil bli regnet som bosatt her. Det ses i denne sammenheng bort fra kortere besøksopphold i hjemlandet. Det forutsettes at oppholdstillatelse om nødvendig kan påregnes for det nødvendige tidsrom.

Skal en person oppholde seg i utlandet utover ett år, regnes vedkommende ikke lenger som bosatt i Norge. Det ses bort fra kortere besøksopphold i Norge. Ved vekselvis opphold i Norge og annet land over to eller flere år, regnes vedkommende som bosatt i Norge hvis oppholdstiden her i landet utgjør mer enn seks måneder pr. år. I tilfeller der en person oppholder seg tilnærmet halve året i Norge og halve året i utlandet, regnes vedkommende som fortsatt bosatt der han/hun var bosatt i utgangspunktet.

Ved flytting mellom de nordiske land er det folkeregistreringen som er avgjørende for hvor vedkommende skal anses som bosatt. Dette følger av Nordisk konvensjon om trygd artikkel 1 bokstav i.

Etter forordningen er det i all hovedsak arbeid som er avgjørende for om og hvor en person er trygdedekket. Hvor vedkommende er bosatt har i denne forbindelse underordnet betydning. Det får imidlertid betydning for hvor en person skal være trygdedekket i en del tilfeller der vedkommende arbeider i flere land. Det har også betydning for hvilke blanketter som skal benyttes.

Når en arbeidstaker etter nasjonal praksis er vurdert som bosatt i Norge, men har ektefelle og/eller barn som han eller hun har jevnlig kontakt med boende i hjemlandet, må det sørges for at vedkommende ikke blir avskåret fra ytelser fordi han eller hun oppholder seg hos sin familie. Dette ville innebære et hinder for den frie bevegelighet for arbeidstakere, og dermed et brudd på EØS-avtalen artikkel 28, jf. EF-Traktakten artikkel 39 (artikkel 48 før Amsterdam-Traktaten).

I slike tilfeller benyttes Blankett E 106.

1.2.5 - Artikkel 1 bokstav j - "lovgivning"

Uttrykket lovgivning betyr i forhold til et medlemsland, gjeldende og fremtidige lover, forskrifter, vedtektsfestede bestemmelser og alle andre gjennomføringstiltak vedrørende forordningens trygdeområder og trygdeordninger.

1.2.6 - Artikkel 1 bokstav l, o og q - begrepene "kompetent stat/ -myndighet/-institusjon"

Forordningen kaller det landet der en person er medlem i trygden eller har rett til ytelser, den "kompetente stat". "Kompetent myndighet" er den myndighet som er ansvarlig for vedkommende trygdeordning. Institusjonen som administrerer den trygdeordningen som vedkommende person er tilsluttet kalles "kompetent institusjon". Det kan dermed være flere kompetente myndigheter og institusjoner i hvert enkelt land.

1.2.7 - Artikkel 1 bokstav r - "trygdetid"

Med "trygdetid" menes i forordningen alle tidsrom med avgiftsbetaling eller ansettelsestid eller tidsrom med selvstendig næringsvirksomhet definert eller anerkjent som trygdetid etter den lovgivning de er tilbakelagt etter, og alle tidsrom som likestilles med slike tidsrom, når de etter denne lovgivningen anses som likestilt med trygdetid.

Hvorvidt et tidsrom skal kunne likestilles med trygdetid, avgjøres av den lovgivning vedkommende var underlagt i det aktuelle tidsrommet. Definisjonen innebærer derfor ingen endring eller tilføyelse til det berørte lands lovgivning.

1.2.8 - Artikkel 1 bokstav s - "ansettelsestid "eller "tidsrom med selvstendig næringsvirksomhet"

Perioder som anerkjennes eller defineres som slike etter den lovgivningen de er tilbakelagt, og alle tidsrom som likestilles med slike tidsrom når de etter denne lovgivningen anses likestilt med perioder med yrkesaktivitet eller perioder med selvstendig næringsvirksomhet.

1.2.9 - Artikkel 1 bokstav u - "familieytelser/barnetrygd"

I) - "familieytelser"

Til tross for at man fra norsk side bare har oppført lov om barnetrygd i Vedlegg II som "familieytelse" under artikkel 4 bokstav h, har man på grunnlag av EU-domstolens praksis og en tolkning av bestemmelsene i forordningens kapittel 8, lagt til grunn at begrepet "familieytelser" også omfatter barnepensjon og barnetillegg til pensjoner.

Når det gjelder forordningens kapittel 7, tolkes "familieytelser" fra norsk side imidlertid slik at det kun omfatter ytelser etter lov om barnetrygd.

II) - "barnetrygd"

Ytelser etter lov om barnetrygd.

1.2.10 - Artikkel 1 bokstav v - "gravferdsstønad"

Gravferdsstønad etter lov om folketrygd § 7-2 . Det behovsprøvde tillegget til gravferdsstønaden som ble innført fra 1. september 1997 er også omfattet av forordningens bestemmelser.

Stønad til båretransport er å anse som en naturalytelse etter forordningens Avdeling III og er ikke omfattet forordningens bestemmelser om gravferdsstønad.

Se for øvrig kapittel 7 i dette rundskrivet.