Rundskriv

Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-07 Stønad ved gravferd

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 31.08.2005

Kapittel 7 - Stønad ved gravferd

7.1 Generelt

Bestemmelsene om stønad ved gravferd i forordning 1408/71 gjelder tilsvarende for tilfeller som omfattes av den nordiske konvensjonen. Se EØS-rundskrivet nr. 40-07 om gravferdsstønad.

Det er i forskrift til folketrygdloven § 7-4 gitt bestemmelser om dekning av båretransport når et medlem dør under midlertidig opphold i et annet nordisk land, se punkt 7.3.

7.2 Virkninger av den nordiske konvensjonen

7.2.1 Personkretsen

Den nordiske konvensjonen utvider den personkretsen som omfattes av EØS-reglene om stønad ved gravferd, slik at de også gjelder for ikke yrkesaktive EØS-borgere og for statsborgere av land utenfor EØS-området (”tredjelandsborgere”).

For ikke yrkesaktive EØS-borgere bosatt i Norden, betyr ikke denne utvidelsen noe i praksis. De vil være omfattet av trygdelovgivningen i bostedslandet, og vil bare ha rett til stønad ved gravferd fra folketrygden når de er bosatt i Norge eller er gift med en person som er medlem i folketrygden gjennom EØS-reglene.

For ”tredjelandsborgere” vil EØS-reglene gjelde når de er yrkesaktive i Norge og bosatt i et annet nordisk land. Dersom en slik person dør, skal folketrygden yte stønad ved gravferd på samme måte som om vedkommende hadde vært omfattet av personkretsen i forordning 1408/71. Se EØS-rundskrivet nr. 40-07 om disse reglene.

7.2.2 Gravferdsstønad er en avledet ytelse

Dersom et familiemedlem til en person som er omfattet av norsk trygdelovgivning gjennom bestemmelsene i den nordiske konvensjonen dør, utløser det rett til gravferdsstønad fra Norge som en avledet ytelse. Dette tilsvarer EØS-reglene, se punkt 7.1.3 i EØS-rundskrivet nr. 40.07.

Regler om forhindring av dobbeltutbetaling er gitt i gjennomføringsforordning 574/72 artikkel 9. Disse reglene medfører at det ikke skal ytes gravferdsstønad fra mer enn ett land.

Eksempel

En svensk statsborger bor i Sverige, men arbeider i Norge og er av den grunn medlem i folketrygden. Hans ektefelle og barn dør i en trafikkulykke i Sverige. Som familiemedlemmer til en yrkesaktiv i Norge, er de dekket av folketrygden med hensyn til naturalytelser. Det foreligger da rett til utbetaling av gravferdsstønad fra folketrygden for barna under 18 år og for ektefellen dersom vilkårene er oppfylt etter reglene om behovsprøving.

Sverige yter ikke gravferdsstønad, så det oppstår ikke noe spørsmål om dobbeltytelser.

Se også eksemplene som står i punkt 7.3 i EØS-rundskrivet nr. 40-07.

7.3 Båretransport

Det finnes ingen egne bestemmelser om dekning av utgifter til båretransport i den nordiske konvensjonen. Det vil si at det er folketrygdlovens regler som gjelder.

I forskrift til folketrygdloven § 7-4 er det gitt bestemmelser om dekning av utgifter til båretransport når et medlem i folketrygden dør under midlertidig opphold i et annet nordisk land. Disse bestemmelsene gir dekning som går ut over det som følger av forordning 1408/71.

Eksempel 1

Et ektepar bosatt i Telemark er på biltur i Sverige og omkommer i en trafikkulykke der. De var medlemmer i folketrygden. Utgiftene til hjemtransport av bårene til det naturlige gravstedet ved bostedet, dekkes av folketrygden etter forskriften til folketrygdloven § 7-4.

Eksempel 2

En svensk statsborger bor i Sverige, men arbeider i Norge og er av den grunn medlem i folketrygden. Hans ektefelle og barn dør i en trafikkulykke i Sverige. Den etterlatte ønsker gravlegging i familiegraven i Fredrikstad. Ettersom dødsfallet inntraff i Sverige, og dette var de avdødes bostedsland, kan det ikke gis noen dekning av utgifter til båretransport etter folketrygdloven § 7-3 første ledd. Den nordiske konvensjonen har ingen bestemmelser som gir fravik fra vilkåret i § 7-3 om at dødsfallet må være inntruffet i Norge. Heller ikke EØS-reglene åpner for slikt fravik.

Tilfellet omfattes ikke av forskriften til § 7-4 ettersom familiemedlemmene ikke bodde i Norge og døde under midlertidig opphold i et annet nordisk land.