Rundskriv

Hovednr 52 - Innkreving av barne- og ektefellebidrag

Overskriften korrigert 1.10.2003.
Rundskrivet sist endret 05.11.2003, jf. overskriftene

1.2 Definisjoner
2.1 Veiledning
2.3.1 Registrering av saken i BOST
2.4.1 Registrering av vedtaket i BOST
2.6 Klage på bidragsfogdens vedtak
2.6.4 Klageinstans
2.8 Klage på innkrevingssentralens beslutning om tvangsfullbyrdelse og sentralens vedtak
2.8.1 Klagefrist
4.4.2 Bidragsmottakeren mottar bidragsforskudd. [Det gamle punkt 4.4.2 er fjernet. Tidligere punkt 4.4.3 er blitt nytt punkt 4.4.2]
4.5.2 Sosialkontoret
4.7 Fra hvilket tidspunkt kan bidraget innkreves
5.1 Barnet fyller 18 år
6.4 Den bidragspliktiges krav på motregning når bidraget blir satt ned
7 Innkrevingssentralens oppgaver
7.1 Igangsetting av innkreving
7.3.5 Begjæring om utreiseforbud og passbeslag
7.4 Registrering av innbetalinger og utbetaling av bidrag
8.1.2 Bidragsmottakerens krav. [Det gamle punkt 8.1.2 er fjernet. Tidligere punkt 8.1.3 og punkt 8.1.4 er blitt henholdsvis nytt punkt 8.1.2 og nytt punkt 8.1.3]
8.2.2 Offentlige krav

1 Innledning

1.1 Rundskrivets innhold

Dette rundskrivet omhandler innkreving av barne- og ektefellebidrag som er fastsatt etter reglene i barneloven og ekteskapsloven, og innkreving av krav etter særlovgivningen (lov om barneverntjenester § 9-2 og lov om sosiale tjenester § 5-8). Rundskrivet er primært beregnet på å dekke den del av innkrevingen som er trygdekontorenes arbeidsområde, men i del 7 omtales også de oppgaver som er lagt til Trygdeetatens innkrevingssentral.

Innkrevingen skjer etter reglene i Lov om innkreving av underholdsbidrag m.v. av 9. desember 1955 nr. 5 (bidragsinnkrevingsloven).

Rundskrivet inneholder:

•        hovedpunkter i saksbehandlingen (2)

•        avgjørelsesmyndigheten (3)

•        generelle vilkår (4)

•        opphør av innkreving (5)

•        motregning (6)

•        innkrevingssentralens oppgaver (7)

•        fordeling av innkrevd/innbetalt bidrag (8

•        foreldelse (9)

1.2 Definisjoner

[Endret 11/03.]

Innkrevingsgrunnlag:

Det dokumentet som fastslår hvem som skal betale bidrag, hvem bidraget skal betales til, fra hvilket tidspunkt og med hvilket beløp.

Innkrevingsgrunnlag er:

Skriftlig avtale mellom partene, vedtak av administrativt organ, domsavgjørelse - herunder kjennelse, dom eller rettsforlik, og utenlandsk bidragsavgjørelse som kan fullbyrdes i henhold til konvensjonene.

Bidragsberettiget

er den som i henhold til innkrevingsgrunnlaget er berettiget til bidrag, det vil si barnet for barnebidrag og ektefellen for ektefellebidrag.

Bidragsmottaker

er den som skal motta bidraget. For barnebidrag vil dette som regel være den som har omsorgen for barnet. Etter fylte 18 år er det barnet selv som er bidragsmottaker, også for krav som oppstod før barnet fylte 18 år.

Bidragspliktig

er den som er pålagt å betale bidrag. Dette er normalt den av foreldrene som barnet ikke bor fast sammen med.

BB-fogd

(bidragsberettigedes fogd) er bidragsfogden i den kommunen der den bidragsberettigede bor.

BP-fogd

(bidragspliktiges fogd) er bidragsfogden i den kommunen der den bidragspliktige bor.

KO-fogd

(ko-ordinerende bidragsfogd) er den bidragsfogden som fatter vedtak når det er behov for at én bidragsfogd treffer vedtak i flere saker der samme person er part. Det er gitt en oversikt over når det er behov for ko-ordinerende bidragsfogd i rundskriv til Hovednr. 55 nr. 2, Kapittel 7 og 8, Generell del, punktene 4.6 og 4.7.

BOST Flerfogd

Det regnskapssystemet som brukes i bidragssaker for fordeling og utbetaling av innbetalt bidrag.

2 Hovedpunkter i saksbehandlingen

2.1 Veiledning

[Endret 11/03.]

Bidragsfogden har som forvaltningsorgan en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt område, jf. forvaltningslovens § 11 og forskrifter av 16. desember 1977 nr. 17.

Hensikten med veiledningsplikten er først og fremst å gi partene muligheter til å ivareta sine interesser på best mulig måte.

Ved første gangs kontakt med partene i bidragssaken skal bidragsfogden informere om de rettighetene og pliktene partene har etter forvaltningsloven og bidragslovgivningen. Når det gjelder barnelovens kap. 5 (foreldreansvar) og kapittel 6 (samværsrett), er dette underlagt fylkesmennenes ansvarsområde. Plikten til å informere om disse områdene begrenser seg til å kunne henvise til rett instans.

Den bidragspliktige skal også informeres om at innbetaling av bidrag skal skje til Trygdeetatens innkrevingssentral, 9917 Kirkenes . Innkrevingssentralens oppgaver er nærmere beskrevet under 7.

2.2 Oppstart av innkrevingssak

Når partene ikke har bodd sammen etter barnets fødsel, skal bidragsfogden av eget tiltak fatte vedtak om at innkrevingssentralen skal kreve inn bidraget (bidragsinnkrevingslovens § 2). Det vises til 4.4.1.

Har foreldrene bodd sammen etter barnets fødsel, skal bidragsfogden fatte vedtak om innkreving når det forlanges av bidragsmottakeren, jf. bidragsinnkrevingslovens § 4. Ved krav om innkreving benyttes RTV-blankettene 50.01 (bidragsmottakeren) og 50.02 (den bidragspliktige)

Krav om innkreving av bidrag skal fremsettes for bidragsfogden på bidragsmottakerens bosted.

2.3 Behandling av kravet

2.3.1 Registrering av saken i BOST

[Endret 11/03.]

Når kravet kommer inn til bidragsfogden, må det opprettes sak i BOST . Bidragsfogden må legge inn persondata (navn, fødselsnummer, adresser etc.) på partene og barna, se BOST rutinehåndbok. Se også under 2.4.1.

2.3.2 Vurdering av de generelle vilkårene

Ved krav om innkreving av bidrag skal bidragsfogden kontrollere at vilkårene er oppfylt for at innkreving kan igangsettes.

Se nærmere om de generelle vilkårene under 4.

2.3.3 Krav til dokumentasjon og opplysninger fra partene

Dersom bidragsfogden mottar et krav om innkreving uten at innkrevingsgrunnlaget er vedlagt, må dette innhentes særskilt fra partene eller fra domstol eller vedtaksmyndighet. Det må også innhentes opplysninger om når bidraget ble betalt siste gang, og hvilken restanse som eventuelt ønskes innkrevd, jf. 6.2 og 6.3 på RTV-blankett 50.01.

Den bidragspliktige må forhåndsvarsles om kravet før det fattes vedtak om innkreving, jf. forvaltningslovens §§ 16 og 17. Den bidragspliktige gis en frist på 14 dager til å uttale seg om kravet.

Hvis den bidragspliktige hevder at bidraget er betalt helt eller delvis, må dette dokumenteres enten ved kvittering fra bank/post eller ved bekreftelse fra bidragsmottakeren. I forbindelse med samlivsbrudd hender det at den som blir bidragspliktig, har betalt f.eks. husleie, renter på boliglån, strøm eller andre nødvendige utgifter knyttet til den tidligere felles boligen som bidragsmottakeren og barnet skal beholde. Slike nødvendige boutgifter som er betalt i en periode før bidrag er fastsatt, kan etter en konkret vurdering godtas som bidragsbetaling. Bidragsfogden må fatte vedtak etter å ha innhentet partenes syn.

2.4 Vedtak om innkreving

Når kravet om innkreving er forelagt den bidragspliktige og denne har fått anledning til å uttale seg, skal bidragsfogden fatte vedtak om innkreving.

I vedtaket skal bidragsfogden fastslå om kravet tas til følge eller ikke, hva som er løpende bidrag og eventuelt hvilken restanse som skal innkreves. Melding om vedtaket sendes både til bidragsmottakeren og den bidragspliktige. Vedtaket skal begrunnes. I vedtaket skal det fremgå at den bidragspliktige vil motta krav og nærmere orientering fra innkrevingssentralen vedrørende betalingen.

Det skal fattes vedtak om innkreving selv om bidraget blir fastsatt til kr 0,-. Den bidragspliktige og bidragsmottakeren underrettes om vedtaket, og at det for tiden ikke er noe beløp å kreve inn. Det skal informeres om at dersom bidraget senere blir forhøyet, vil innkreving bli iverksatt uten at det må fremsettes nytt krav om innkreving.

2.4.1 Registrering av vedtaket i BOST

[Endret 11/03.]

Bidragsfogden skal registrere vedtaket i BOST . Dette gjelder også når bidraget er fastsatt til kr 0,- (se 2.4). Påløpt gjeld må opprettes og fordeles på de ulike kravhaverne. Se nærmere om dette i BOST rutinehåndbok.

Selve innkrevingsvedtaket registreres i journalbildet.

2.5 Avtale om betalingsordning

Bidragsfogden skal ikke inngå avtale med den bidragspliktige om betalingsform og størrelse på innbetalingen. Fogden kan formidle et ønske fra den bidragspliktige til TI, men TI avgjør hvor mye som skal innbetales.

I noen tilfeller gir den bidragspliktige uttrykk for overfor bidragsfogden at han/hun ønsker et frivillig trekk i lønn. Et slikt ønske kan ikke imøtekommes. Rikstrygdeverket vil understreke at et trekkpålegg fra TI skal være hjemlet i bidragsinnkrevingsloven, dvs. at mislighold må ha inntrådt før trekk kan pålegges. Trekkpålegget setter den trekkpliktige i et ansvarsforhold, og TI kan ta utlegg hos den trekkpliktige for mislighold av trekkpålegget. Ved et frivillig trekkpålegg sendt fra TI vil ikke TI ha noe tvangsgrunnlag overfor den trekkpliktige. Dersom trekk foretatt etter trekkpålegg med hjemmel i innkrevingsloven ikke blir innbetalt, skal den bidragspliktige godskrives for det trukne beløpet, dersom dette kan dokumenteres. Slik godskriving kan ikke foretas når det er et frivillig trekk som er foretatt - og TI har heller ikke tvangsgrunnlag overfor arbeidsgiveren for å kreve inn beløpet.

2.6 Klage på bidragsfogdens vedtak

[Endret 11/03.]

Den delen av bidragsfogdens vedtak som angir størrelsen av den gjelden som skal innkreves, eller virkningstidspunktet for innkrevingen, er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens § 28. Selve vedtaket om innkreving kan ikke påklages.

Det er fylkestrygdekontoret i det fylket bidragsfogden hører til, som er klageinstans. Fylkestrygdekontorets vedtak er endelig og kan ikke påklages videre.

Begge parter kan påklage vedtaket. Klagen skal fremsettes skriftlig. Dersom parten møter personlig for å fremsette klagen muntlig, skal bidragsfogden hjelpe til med å sette opp klagen skriftlig. Klagen skal vise til vedtaket det klages over, og det skal fremkomme hvilken endring av vedtaket som kreves. Klagen bør begrunnes.

Klagen skal forelegges den andre parten før bidragsfogden tar stilling til den. Dersom klageren ikke gis medhold, skal sakens dokumenter snarest sendes klageinstansen med et eventuelt oversendelsesbrev. Se nærmere om dette under 2.6.4.

I henhold til vanlig forvaltningspraksis har en slik klage ikke oppsettende virkning. I følge forvaltningslovens § 42 kan underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagen er avgjort. Dersom det kan være grunn til å anta at klageren kan få medhold i sine anførsler, bør spørsmålet om oppsettende virkning vurderes. Dette for å unngå kompliserte etteroppgjør i forhold til den andre private parten. TI må underrettes om alle beslutninger om å gi oppsettende virkning.

2.6.1 Klagefrist

Klagefristen er tre uker fra parten første gang fikk kjennskap til vedtaket, jf. forvaltningslovens § 29. For at klagen skal være fremsatt i tide, er det nok at klagen er postlagt innen klagefristens utløp.

2.6.2 Oppreisning ved oversittelse av klagefristen

Hvis klagefristen oversittes, kan det i visse tilfeller gis oppreisning, det vil si tillatelse til at klagen allikevel tas under behandling, jf. forvaltningslovens § 31. Vilkårene er at parten ikke kan lastes for at han/hun har oversittet klagefristen, eller at det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvet. En særlig grunn kan være at den bidragspliktige dokumenterer at bidrag allerede er betalt. I vurderingen skal det imidlertid også tas hensyn til den andre parten, som i mellomtiden kan ha innrettet seg etter vedtaket. Det er den bidragsfogden som har fattet vedtaket, som skal ta stilling til om det skal gis oppreisning for oversittet klagefrist. Er klagen fremsatt senere enn ett år etter at det påklagede vedtaket ble kjent for parten, kan den under ingen omstendighet tas under behandling som klagesak (fvl. § 31 siste ledd.)

Kommer bidragsfogden til at vilkårene for å gi oppreisning foreligger slik at klagen kan behandles, er det ikke nødvendig å treffe et formelt vedtak om dette. Hvis bidragsfogden derimot mener at det ikke foreligger noen grunn til å gi oppreisning, må han avvise saken. Det må fattes vedtak om avvisning, og vedtaket må begrunnes og meddeles begge partene i saken. Vedtak om avvisning kan påklages etter forvaltningslovens vanlige regler om enkeltvedtak.

2.6.3 Omgjøring av vedtak etter klage

Dersom bidragsfogden finner grunn til det, kan han på bakgrunn av klagen oppheve eller endre vedtaket sitt. Etter forvaltningsloven kan bidragsfogden bare foreta endringer i klagerens favør, jf. forvaltningslovens § 33. Dette i motsetning til klagesaker etter barneloven eller saker om endring av bidrag etter barnelovens § 57 der bidragsfogden kan gå utenom partenes påstander, jf. barnelovens § 58.

2.6.4 Klageinstans

[Endret 11/03.]

Finner bidragsfogden at vedtaket skal opprettholdes, skal saken sendes til fylkestrygdekontoret i det fylket som bidragsfogden hører til .

Fylkestrygdekontoret som klageinstans kan fatte nytt vedtak i saken eller oppheve underinstansens vedtak og sende saken tilbake til ny behandling. Fylkestrygdekontoret kan bare endre vedtaket i klagerens disfavør dersom klagerens interesser finnes å måtte vike for hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser (forvaltningslovens § 34).

2.7 Omgjøring av vedtak uten klage

Etter forvaltningslovens § 35 kan et vedtak i visse tilfeller omgjøres uten at det er påklaget.

2.8 Klage på innkrevingssentralens beslutning om tvangsfullbyrdelse og sentralens vedtak

[Endret 11/03.]

Ifølge bidragsinnkrevingslovens § 15 første ledd gjelder tvangsfullbyrdelseslovens regler for klage på innkrevingssentralens tvangsfullbyrdelse. Dette gjelder også klage på motregning etter bidragsinnkrevingslovens § 8 fjerde ledd. Tvangsfullbyrdelseslovens § 5-16 første ledd lyder: “Namsmannens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet.” Slik klage har ikke oppsettende virkning, om ikke namsmannen eller tingretten bestemmer det. Rikstrygdeverket har allikevel besluttet at ved motregning i for meget innbetalte skattepenger skal inntrukne beløp settes på egen samlekonto, og ikke overføres til den enkelte bidragssak før eventuell klage er avgjort, eller klagefristen er utløpt.

Avgjørelse i bidragssak er særlig tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 tredje ledd. Under tvangsfullbyrdelse av krav fastsatt i slikt særlig tvangsgrunnlag, kan klageren som utgangspunkt fremsette innvendinger av enhver art - med visse begrensninger. Klageren kan dermed kreve at retten prejudisielt prøver det underliggende bidragsvedtaket.

Kompetansefordelingen mellom Trygdeetatens innkrevingssentral og trygdekontorene/ fylkestrygdekontorene får ikke noen innvirkning på klagerens rett til å kreve slik prøving.

Det må være opp til innkrevingssentralen og fylkestrygdekontorene å samordne saksforberedelse og anførsler i de sakene hvor inndrivingsforsøk bringes inn for retten med grunnlag i innsigelser mot det underliggende bidragsvedtaket.

Retten ser trygdeetaten som en enhet, og det følger av dette at innkrevingssentralen også har ansvar for å påse at de bidragsvedtakene som ligger til grunn for innkrevingen, er korrekte. Sentralen kan dermed ikke påberope seg at dette ikke er sentralens ansvar. Det kreves derfor et samarbeid mellom sentralen og fylkestrygdekontorene i slike saker.

Sentralen må ta kontakt med fylkestrygdekontoret, og fylkestrygdekontoret må foreta en vurdering av de forholdene som påberopes, og om disse gir grunnlag for endring av vedtaket.

Dersom en slik sak blir overført til søksmåls former etter tvangsfullbyrdelseslovens § 6-6 er det Rikstrygdeverket som er det laveste forvaltningsnivå som kan bli saksøkt, eller opptre som saksøkt på Statens vegne. Saken skal i disse tilfellene prosederes av Regjeringsadvokaten.

Vedtak om andre forhold enn tvangsfullbyrdelse som innkrevingssentralen fatter, kan påklages til Rikstrygdeverket når de etter sin art er gjenstand for klage, jf. forvaltningslovens § 3 første ledd.

Klagen skal fremsettes for innkrevingssentralen. Partene vil nok i mange tilfeller allikevel henvende seg til bidragsfogden på sitt bosted med klagen. Hvis fogden mottar skriftlig klage, skal han oversende den til innkrevingssentralen. Sentralen skal behandle klagen. Hvis klagen gjelder tvangsfullbyrdelse, og sentralen opprettholder sin beslutning, skal klagen sendes tingretten i Tana og Varanger. Gjelder klagen andre avgjørelser som kan påklages, skal klagen sendes Rikstrygdeverket.

2.8.1 Klagefrist

[Endret 11/03.]

For Innkrevingssentralens beslutning om tvangsfullbyrdelse (lønnstrekk, motregning, utleggsforretning) gjelder tvangsfullbyrdelseslovens regler om klagefrist. I § 5-16 heter det at klage kan fremsettes “- - - så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet.” Dette konkretiseres nærmere i lovens § 7-26: “Når det er tatt utleggspant, kan klage til tingretten etter § 5-16 settes fram så lenge tvangsdekning ikke er begjært. Når det er tatt utleggstrekk, kan klage settes fram så lenge trekkperioden ikke er utløpt. Partene kan likevel ikke klage over valg av utleggsgjenstand senere enn en måned etter at de ble underrettet om utlegget”.

Som det fremgår, kan utleggstrekk påklages så lenge trekkperioden ikke er utløpt. For utleggstrekk som grunner seg på bidrag gjelder ingen tidsbegrensning for trekkperioden (jf. dekningslovens § 2-7 tredje ledd.) Klage kan dermed fremsettes til enhver tid så lenge utleggstrekket gjelder.

Vedtak som kan påklages til Rikstrygdeverket følger forvaltningslovens regler. Her er klagefristen tre uker.

3 Avgjørelsesmyndigheten

3.1 Vedtak om at bidrag skal innkreves

Det er BB-fogden som fatter vedtak om innkreving av løpende bidrag, særtilskudd og bidragsgjeld, jf. 2.4.

Bidragsfogden er ansvarlig for at vedtaket er korrekt registrert i BOST Flerfogd.

3.2 Innkreving av bidraget

Innkrevingssentralen skal foreta innkreving av bidrag i henhold til bidragsfogdens vedtak, jf. bidragsinnkrevingslovens § 1. Hvis det er bidragsgjeld i saken, avgjør innkrevingssentralen hvor mye den bidragspliktige skal nedbetale på gjelden pr. måned i tillegg til løpende bidrag. Ved oppstart av innkrevingen vil innkrevingssentralen sende et “betalingspålegg” til den bidragspliktige. Dette er et forslag til betalingsordning, uten tvangsinnkreving. Et slikt betalingspålegg kan ikke påklages. Dersom den bidragspliktige unnlater å betale, kan innkrevingssentralen pålegge trekk i lønn m.v. Dette kan da påklages etter reglene for slik klage, - se 2.8.

Innkrevingssentralen har ansvaret for det totale bidragsregnskapet (landsdekkende hovedbok m.m.) mens ansvaret for regnskapet i den enkelte sak vil ligge hos BB-fogden. Unntak gjelder utenlandssakene, se 3.3 nedenfor.

3.3 Innkreving av bidraget når en av partene er bosatt i utlandet

Hvis den bidragspliktige er bosatt i utlandet, skal bidraget innkreves av bidragsavdelingen i Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Ansvaret for regnskapet i den enkelte bidragssak vil også ligge der. Dette gjelder også i de sakene der innkrevingen foretas av TI fordi den bidragspliktige bor i Norge.

3.4 Søknad om ettergivelse av feilutbetalt bidrag/forskudd

Det er fylkestrygdekontoret som avgjør søknader om ettergivelse av feilutbetalt bidrag/forskudd. Fylkestrygdekontorets vedtak i slike saker kan påklages til Rikstrygdeverket.

3.5 Avskriving

Det er innkrevingssentralen som fatter vedtak om avskriving av bidrag i de tilfellene dette er en følge av foreldelse, konkurs, gjeldsordning eller at den bidragspliktige er død. Bidragsmottakerens trygdekontor får melding fra innkrevingssentralen om hvor stort beløp som skal avskrives. Trygdekontoret foretar den regnskapsmessige avskrivingen i BOST.

Dersom den bidragspliktige hvor i utlandet, er det Folketrygdkontoret for utenlandssaker som har ansvaret for innkrevingen. I disse sakene er det Folketrygdkontoret for utenlandssaker som fatter ovennevnte vedtak om avskriving, og dette trygdekontoret foretar også registreringen i BOST.

4 Generelle vilkår

4.1 Hva som kan innkreves

4.1.1 Bidrag

Bidragsfogden kan fatte vedtak om innkreving av alle bidrag som påhviler noen etter barneloven (bidrag før og etter fylte 18 år og særtilskudd) og ekteskapslovgivningen (både løpende bidrag og engangsbidrag).

Bidragsfogden kan etter krav fra bidragsmottakeren også fatte vedtak om innkreving av bidrag som er forfalt, men ikke foreldet. Se 4.8 om innkreving bakover i tid.

Har bidragsfogden tidligere unnlatt innkreving med hjemmel i bidragsinnkrevingslovens § 2 (se 4.4.1), kan bidragsmottakeren når som helst kreve at fremtidige bidrag skal innkreves av bidragsfogden selv om den bidragspliktige betaler punktlig. Vedtak om unnlatt innkreving etter lovens § 2 bokstav a) faller bort dersom bidraget ikke blir betalt til bidragsmottakeren ved forfall. Da kan bidragsfogden også vedta at bidrag for tid som har gått, skal kreves inn, jf. dog begrensningen i lovens § 4.

Barnelovens § 52 første ledd skal forstås slik at det ikke er adgang til å avtale engangsbidrag i stedet for løpende bidrag. Heller ikke kan bidragsplikten løses ved at man f.eks. overfører visse eiendeler til barna.

4.1.2 Særtilskudd.

Særtilskuddet skal betales i én sum, jf. forskrift av 13. oktober 1992 § 3. Unntak gjelder der beløpet skal betales i terminer, f.eks. særtilskudd til tannregulering.

4.2 Gyldigheten av tidligere innkrevingsgrunnlag

Når skilte eller ugifte parter flytter sammen, og så fra hverandre igjen, kan bidraget etter krav fra bidragsmottakeren innkreves etter det tidligere innkrevingsgrunnlaget når dette ikke er foreldet. Bidragssatsene i innkrevingsgrunnlaget må oppjusteres for de indeksreguleringene som har vært i den perioden partene bodde sammen.

Dette gjelder ikke bidrag som er fastsatt i forbindelse med separasjon når partene har flyttet sammen igjen i separasjonstiden. Separasjonen anses da for brutt, og de avtalene/avgjørelsene som ble inngått i forbindelse med separasjonen, faller bort. Blir partene igjen separert eller flytter fra hverandre, må bidrag fastsettes eller avtales på nytt.

4.2.1 Barnet flytter frem og tilbake mellom foreldrene

Hvis barnet for eksempel flytter fra mor til far og deretter tilbake til mor, vil det opprinnelige innkrevingsgrunnlaget igjen tre i kraft, selv om mor i mellomtiden er pålagt bidrag. Det er ikke nødvendig å fastsette bidraget på nytt hver gang barnet flytter. Unntak fra dette er hvis det i forbindelse med flyttingen er fattet vedtak eller avtalt at bidraget skal opphøre. Da må det fastsettes/avtales bidrag på nytt.

Bidragsfogden må fatte vedtak vedrørende innkrevingen. Et vedtak om opphør av innkrevingen fra den som var bidragspliktig, medfører ikke at selve bidragsfastsettelsen blir ugyldig.

4.3 Innkreving etter krav fra bidragsmottakeren

Det er bidragsmottakeren som ifølge bidragsinnkrevingslovens § 4 kan kreve at innkrevingssentralen krever inn bidraget. Det er ikke noe vilkår at den bidragspliktige har misligholdt sin bidragsplikt.

Er barnet fylt 18 år, er det barnet selv som må fremme kravet.

4.4 Innkreving etter bidragsfogdens eget tiltak

4.4.1 Foreldrene har ikke bodd sammen ved barnets fødsel eller senere

Hvis foreldrene ikke bodde sammen ved barnets fødsel og heller ikke senere har gjort det, skal bidragsfogden fatte vedtak om å innkreve bidraget uten at bidragsmottakeren har bedt om det, jf. bidragsinnkrevingslovens § 2.

Bidragsfogden kan fatte vedtak om at innkreving kan unnlates hvis et av følgende vilkår er oppfylt:

•        Den bidragspliktige erklærer at bidraget vil bli betalt direkte til bidragsmottakeren og denne samtykker, jf. bidragsinnkrevingslovens § 2 annet ledd bokstav a. Dette vedtaket opphører å gjelde dersom bidraget ikke blir betalt ved forfall. Bidragsfogden skal av eget tiltak fatte vedtak om at innkrevingssentralen skal gjenoppta innkrevingen dersom han blir kjent med at bidraget ikke blir betalt, eller bidragsmottakeren krever det.

•        Bidragsmottakeren ber om at innkreving blir unnlatt og godtgjør at det på annen måte er sørget for oppfostring av barnet, jf. bidragsinnkrevingslovens § 2 annet ledd, bokstav b.

4.4.2 Bidragsmottakeren mottar bidragsforskudd

[Endret 11/03.]

Etter bidragsinnkrevingslovens § 3 første ledd skal innkrevingssentralen kreve inn det samlede underholdsbidraget når bidragsmottakeren mottar bidragsforskudd etter forskutteringsloven.

4.5 Innkreving etter krav fra annen offentlig instans

4.5.1 Barnevernet

“Lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester” § 9-2 gir barnevernet hjemmel til å kreve allerede fastsatt bidrag innbetalt til seg. Fylkesnemnda avgjør dette. Dersom bidrag ikke er fastsatt, kan fylkesnemnda fastsette størrelsen på eventuelt bidrag fra barnets foreldre. Innkreving skjer på vanlig måte etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven.

Når bidragsfogden mottar kravet, må fogden vurdere om kravet kan tas til følge.

4.5.2 Sosialkontoret

[Endret 11/03.]

“Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester” § 5-8 gir sosialkontoret hjemmel til å kreve refusjon i bidraget dersom bidragsmottakeren må få sosialhjelp i påvente av at bidrag blir fastsatt. Det samme gjelder dersom bidrag ikke betales. Sosialkontorets refusjonsrett står tilbake for folketrygdens krav på refusjon for utlagt bidragsforskudd .

I likhet med krav fra barnevernet må fogden også vurdere kravet fra sosialkontoret, og fatte vedtak vedrørende innkrevingen.

4.5.3 Krav fra andre instanser

Det forekommer at også andre instanser (offentlige eller private) melder krav i bidraget. Dette gjelder særlig krav fra kommunekasserere (kemnere) i tilfeller hvor bidragsmottakeren skylder for eksempel skatt/avgifter. I de aller fleste tilfellene vil det ikke være hjemmel til å foreta trekk i bidraget for slike krav. Det er Trygdeetatens innkrevingssentral som skal ta stilling til slike krav. Hvis sentralen finner at kravet kan godtas, må det gis melding til vedkommende trygdekontor, som foretar den nødvendige registrering i BOST.

4.6 Når bidrag forfaller til betaling

Ifølge barnelovens § 52 tredje ledd skal bidraget betales på forskudd for hver måned til den barnet bor sammen med fast, når ikke annet er avtalt eller fastsatt.

For at bidragsmottakeren skal motta bidraget på forskudd, har Rikstrygdeverket fastsatt betalingsfristen for den bidragspliktige til den 25. i måneden foran.

4.6.1 Oppfyllelsesfrist ved vedtak eller dom

Hvis det i vedtaket eller dommen ikke er fastsatt noe annet, er det en betalingsfrist på tre dager hvis bidraget allerede er forfalt på avgjørelsestidspunktet (barnelovens § 60). Fristen regnes fra den dagen dommen er forkynt eller underretning om vedtaket er kommet frem.

Er det ikke mulig å få underrettet den bidragspliktige på grunn av ukjent oppholdssted, løper fristen fra det tidspunktet vedkommende på annen måte har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket.

Betalingsfristen utløper allikevel senest når det er gått tre måneder fra det tidspunktet vedtaket ble truffet, jf. forvaltningslovens § 29.

4.7 Fra hvilket tidspunkt kan bidraget innkreves

[Endret 11/03.]

Det skal fremgå av bidragsfogdens fastsettelsesvedtak fra hvilken dato bidraget skal betales. Er bidraget fastsatt ved avtale mellom partene, eller ved dom, er det ikke alltid like klart fra hvilken dato betaling skal skje. Er det ikke angitt tidspunkt, skal bidraget betales fra og med hele den måneden avtalen eller dommen er datert. Innkreving kan ikke foretas for tidsrom som ligger forut for dette tidspunktet.

Eksempel:

Avtale mellom partene om bidragsbetaling uten at det er angitt når bidraget skal betales fra. Avtalen er datert 20. mars. Bidraget skal da innkreves for hele mars.

Selv om fastsatt bidrag ikke innkreves av innkrevingssentralen i utgangspunktet, skal det i alle tilfelle betales til innkrevingssentralen fra og med den måneden bidragsforskudd er innvilget .

4.7.1 Innkreving av bidrag før det foreligger endelig farskapsdom

Ifølge bidragsinnkrevingslovens § 5 kan innkreving av underholdsbidrag til barn ikke foretas før farskapet er fastsatt etter reglene i barneloven.

Bidrag som likevel blir innbetalt før en dom er rettskraftig, eller etter at en farskapssak er gjenopptatt eller det er reist sak om endring av farskapet, skal avsettes og først utbetales når farskapsspørsmålet er endelig avgjort.

4.8 Innkreving av bidrag som er forfalt

Etter bidragsinnkrevingslovens § 4 kan bidragsmottakeren kreve at innkrevingssentralen innkrever bidrag som er forfalt inntil ett år forut for den måneden kravet blir fremsatt.

Dersom det foreligger særlige grunner til at bidragsmottakeren ikke har fremsatt kravet tidligere, kan innkrevingssentralen etter krav fra bidragsmottakeren også kreve inn bidrag som er forfalt for lengre tid tilbake enn ett år.

Bidragsfogden må i disse tilfellene foreta en skjønnsmessig vurdering av om det foreligger særlige grunner. Det forutsettes at det skal foretas en streng vurdering. Adgangen til å gå mer enn ett år tilbake er ikke ment å skulle være en generell “somlefrist”.

I de tilfellene bidragsmottakeren fremsetter førstegangs krav om innkreving av et allerede løpende bidrag, følger det av lovens ordlyd at det er den datoen kravet fremsettes som er avgjørende for fristen etter § 4 første ledd.

Hvis bidragsfogden fastsetter eller forhøyer et bidrag tilbake i tid, er det datoen for fastsettelsesvedtaket som er utgangspunkt for fristberegningen. Terminene for tiden som er gått, forfaller samlet når fastsettelsesvedtaket er fattet. Bidragsmottakeren har da en frist på ett år fra fastsettelsestidspunktet til å kreve innkreving, med mindre en lengre frist blir akseptert.

Eksempel:

Bidragsfogden fatter den 15. mai 1999 vedtak om bidrag med virkning fra 1. januar 1999. Bidragsgjelden som følger av vedtaket, forfaller til betaling innen tre dager etter 15. mai 1999 (jf. barnelovens § 60 første ledd). Alle bidragsterminer forut for vedtakstidspunktet (bidragsgjelden) er forfalt og kan kreves inn. Bidragsmottakeren har en frist på ett år fra 15. mai 1999 til å få krevet inn gjelden - med mindre en lengre frist kommer til anvendelse etter bidragsinnkrevingslovens § 4 første ledd tredje punktum. Kommer bidragsmottakeren til bidragsfogden f.eks. 20. juli 2000, kan hun/han bare få krevet inn bidragsterminer som er forfalt ett år tilbake fra dette tidspunktet, med mindre det foreligger særlige grunner til at kravet ikke er satt frem tidligere.

Begrensningen på ett år er ikke en foreldelsesfrist. Bidragsmottakeren kan gå til den ordinære namsmannen og kreve bidraget innkrevd for lengre tid tilbake - her er det kun foreldelsesfristen for bidrag som begrenser tiden tilbake, jf. del 9.

4.9 Tilbakekreving

Forskudd eller bidrag som er dobbeltutbetalt eller utbetalt uten at vilkårene var oppfylt, kan kreves tilbake etter reglene i bidragsinnkrevingslovens § 14.

For tilfeller etter bidragsinnkrevingslovens § 14 nr. 1 kan den vanlige saksbehandlingsprosedyren i feilutbetalingssaker fravikes. Se nærmere om dette under 4.9.1.

Bidragsfogden må i alle tilfeller etter bidragsinnkrevingslovens § 14 nr. 2 foreta vanlig saksbehandling. Når en feilutbetaling blir oppdaget, skal bidragsfogden rette opp feilen så fort som mulig, for tiden fremover. Man skal ikke “rette opp” feilen tilbake i tid ved f.eks. trekk i løpende ytelser før det er gjort vedtak om tilbakekreving. Bidragsfogden plikter som ellers å frembringe de opplysninger som er nødvendige for å fatte vedtak. Det er særlig viktig å bringe på det rene hva som er årsak til feilutbetalingen, f.eks. manglende melding fra mottakeren eller feil hos bidragsfogden. Det er også viktig å bringe på det rene hvilket tidsrom feilutbetalingen refererer seg til.

Mottakeren må varsles om at det er foretatt en feilutbetaling og at det kan bli aktuelt å kreve beløpet tilbake.

Vedkommende må dessuten få anledning til å uttale seg om forholdet. Det bør gis en rimelig frist for slik uttalelse (14 dager).

4.9.1 Motregning ved dobbeltutbetaling

Bestemmelsen finnes i bidragsinnkrevingslovens § 14 nr. 1.

Det skjer enkelte ganger at bidragsmottakeren melder til trygdekontoret eller innkrevingssentralen at utbetalingskort for bidrag eller forskudd er kommet bort. Trygdekontoret kan da foreta ny utbetaling mot at bidragsmottakeren underskriver en erklæring. Rutinen er nærmere beskrevet i vedlegg 1 til rundskriv 50 - 00. Viser undersøkelsen at bidragsmottakeren har hevet begge utbetalingskortene, skal det foretas motregning i neste utbetalingstermin av forskudd/bidrag. Det er her en direkte hjemmel for motregning uten at bidragsfogden må gå veien om den vanlige saksbehandlingsprosedyren i feilutbetalingssaker. Bidragsfogden må allikevel fatte vedtak om slik motregning. Når vedtak er fattet og motregning er foretatt, må bidragsmottakeren straks varsles om vedtaket med orientering om at dette kan påklages innen tre uker. Det skal imidlertid meget til for at en slik klage skal føre frem, jf. at bidragsmottakeren har underskrevet på erklæringen. Vurderingen skal derfor være streng.

Motregningsadgangen er begrenset til å gjelde dobbeltheving av ordinære utbetalingsterminer, dvs at den forutsettes ikke å gjelde ved dobbeltheving av etterbetalinger, som ofte kan utgjøre større beløp. Slike tilfeller må behandles etter reglene, i bidragsinnkrevingslovens § 14 nr. 2.

4.9.2 Tilbakekreving ved feilutbetaling og visse tilfeller av direktebetaling

Etter § 14 nr. 2 første ledd bokstav a kan det kreves tilbake enhver feilutbetaling av forskudd og feilutbetaling av bidrag til utenforstående tredjemann, til den bidragspliktige eller til bidragsmottakeren. Etter nr. 2 første ledd bokstav b kan det også kreves innbetalt på nytt underholdsbidrag som den bidragspliktige har betalt direkte til bidragsmottakeren etter at han/hun er gjort kjent med at betaling skal skje til innkrevingssentralen. Dette gjelder også ved betaling til tredjemann etter oppfordring fra bidragsmottakeren. Kravet skal imidlertid først rettes til bidragsmottakeren, jf. tredje ledd.

Vilkåret for å kreve tilbake er at mottakeren har forstått eller burde ha forstått at det forelå en feil. Hvorvidt dette er tilfelle, må vurderes konkret mot den informasjon mottakeren har fått.

Alternativet “burde ha forstått” innebærer at beløpet kan kreves tilbake selv om det ikke kan legges til grunn uten videre at mottakeren faktisk var klar over at utbetalingen skyldtes en feil. Dersom den forutsatte informasjon er gitt, og utbetalingen skjedde under slike omstendigheter at vedkommende burde ha undersøkt nærmere hos bidragsfogden om utbetalingen virkelig var korrekt, vil vilkåret for tilbakekreving normalt være oppfylt. Bidragsfogden må imidlertid ta utgangspunkt i hva en “normalt” utrustet person burde ha forstått (objektiv norm). Dersom det ikke kan legges til grunn at mottakeren, på grunn av sine spesielle forutsetninger, burde forstått at det var en feil, er vilkåret for tilbakekreving ikke oppfylt.

Dersom en mottaker i og for seg har overholdt sin meldeplikt, vil vilkåret for tilbakekreving være oppfylt dersom det ellers kan betraktes som uaktsomt å ha mottatt utbetalingen uten nærmere undersøkelser.

I tilfeller der den bidragspliktige har betalt bidraget til bidragsmottakeren til tross for at han/hun var gjort kjent med at betaling skulle skje til innkrevingssentralen, skal det først forsøkes å kreve beløpet tilbake fra mottakeren før eventuelt den bidragspliktige pålegges å betale på nytt. Det er bare et beløp tilsvarende det offentlige kravet som skal kreves tilbake.

Det kan oppstå tilfeller der den bidragspliktige får et krav mot bidragsmottakeren. Et eksempel er der barnet flytter fra bidragsmottakeren til den bidragspliktige. Hvis ikke innkrevingssentralen rekker å stoppe trekket i tide, kan det bli utbetalt for meget til bidragsmottakeren.

Hvis den bidragspliktige krever det, kan bidragsfogden ta opp tilbakekrevingssak mot bidragsmottakeren. Finner bidragsfogden at vilkårene for tilbakekreving er oppfylt, kan det fattes vedtak om tilbakekreving. Det beløpet som kreves tilbake, skal utbetales til den bidragspliktige.

Selv om den bidragspliktige krever det, kan det likevel forekomme tilfeller der det ikke vil være naturlig å ta opp tilbakekrevingssak. Dette må i tilfelle begrunnes i helt spesielle forhold i den konkrete saken.

4.9.3 Ettergivelse av feilutbetalt bidrag/forskudd

Det må alltid skilles mellom spørsmålet om vilkåret for tilbakekreving er til stede og spørsmålet om krav skal fremmes eller ettergis.

Det skal alltid treffes vedtak når det foreligger en feilutbetaling. Dersom man har kommet til at vilkårene for tilbakekreving ikke er oppfylt, skal man fatte vedtak om dette.

Vedtak om ettergivelse er bare aktuelt når det allerede foreligger et vedtak om tilbakekreving.

Hovedprinsippet er at feilutbetalt forskudd/bidrag skal kreves tilbake når vilkårene for tilbakekreving er oppfylt.

En vanlig grunn for å søke om ettergivelse er dårlig økonomi. Ved å innrømme en rimelig betalingsordning, vil den økonomiske belastningen bli liten selv om økonomien er svak. På bakgrunn av dette legger Rikstrygdeverket til grunn at dårlig økonomi i seg selv ikke er tilstrekkelig grunn for ettergivelse.

For at kravet skal kunne ettergis, må det foreligge helt spesielle forhold.

Alvorlig sykdom kan være grunnlag for å ettergi kravet. Ettergivelse kan også være aktuelt dersom vedkommende er i en spesiell attføringssituasjon. Ved dødsfall kan det være aktuelt å ettergi kravet overfor gjenlevende ektefelle som skal sitte i uskiftet bo eller overfor mindreårige barn.

Eventuell ettergivelse må skje på grunnlag av en konkret vurdering i den enkelte sak. Det er derfor vanskelig å si noe nærmere om hva slags forhold som vil være avgjørende utover de prinsipielle synspunktene. Det bør imidlertid være lik praksis når det gjelder ettergivelse av feilaktig utbetalt forskudd/bidrag og ettergivelse av feilaktig utbetalt stønad/pensjon etter folketrygdloven.

4.9.4 Innkreving

Trygdeetatens innkrevingssentral forestår innkreving av beløp som skal kreves tilbake fra bidrags/forskuddsmottaker, eller som kreves innbetalt på nytt fra den bidragspliktige. Tilbakekreving kan ikke igangsettes før en eventuell klage er avgjort - jf. bidragsinnkrevingslovens § 14 siste ledd. Innkrevingstiltak skal derfor i alle tilfeller utstå til klagefristen er utløpt. Hvis bidragsmottakeren blir pålagt å betale tilbake, kan innkrevingssentralen foreta trekk i løpende terminer eller etterbetaling av bidrag eller forskudd, jf. bidragsinnkrevingslovens § 14 nr. 2 fjerde ledd.

5 Opphør av innkreving

5.1 Barnet fyller 18 år

[Endret 11/03.]

Bidrag til barn løper fra og med den måneden kravet oppstår og ut den måneden barnet fyller 18 år. Selv om barnet fyller 18 år den 1. i måneden, løper bidraget ut hele måneden.

Det kan pålegges eller avtales bidrag utover barnets fylte 18 år .

Innkrevingen av eventuell gjeld fortsetter selv om det løpende bidraget opphører. Barnets tilgodehavende skal utbetales til barnet selv når dette har fylt 18 år, dersom ikke barnet har samtykket i at bidraget fortsatt utbetales til den tidligere omsorgshaveren. Bidragsfogden endrer mottaker i BOST Flerfogd.

Særtilskudd som utbetales etter at barnet har fylt 18 år, skal utbetales til den tidligere omsorgshaveren hvis ikke det er barnet selv som har hatt utlegget.

5.2 Partene flytter sammen

Hvis barnets foreldre flytter sammen, og barnet bor sammen med foreldrene, opphører bidragsplikten fra og med måneden etter at de flyttet sammen.

I utgangspunktet skal barnets tilgodehavende innkreves selv om foreldrene og barnet flytter sammen. Dersom bidragsmottakeren som følge av den nye situasjonen ikke lenger ønsker trygdeetatens hjelp til innkreving, må han/hun gi skriftlig melding til bidragsfogden om at beløpet ikke skal innkreves.

Det offentliges tilgodehavende skal alltid innkreves.

5.3 Den bidragspliktige er død

Bidragsplikten faller bort når den bidragspliktige dør. Bidraget påløper ut dødsmåneden. Bidragsfogden gir melding til innkrevingssentralen dersom bidragsfogden får kjennskap til dødsfallet først. Innkrevingssentralen vil melde eventuelle krav vedrørende bidragsgjeld til dødsboet.

5.4 Etter krav fra bidragsmottakeren

Hvis foreldrene bodde sammen ved barnets fødsel, kan bidragsmottakeren når som helst trekke tilbake kravet om innkreving gjennom bidragsfogden. Dersom det er offentlige krav i saken, må innkrevingen fortsette til disse er dekket.

Hvis foreldrene ikke bodde sammen ved barnets fødsel, har bidragsfogden satt i gang innkreving av eget tiltak etter bidragsinnkrevingslovens § 2. Et krav fra bidragsmottakeren om at innkrevingen skal opphøre, kan da ikke uten videre tas til følge. Se 4.4.1 om når innkreving kan unnlates i disse tilfellene.

5.5 Barnet flytter til den bidragspliktige

Hvis barnet er flyttet til den bidragspliktige, kan bidragsfogden stoppe innkrevingen av fremtidig bidrag (stoppe påløpet) etter krav fra den bidragspliktige. Flyttingen bør bekreftes enten av den tidligere bidragsmottakeren eller ved kopi av flyttemelding til folkeregistret. Bidragsfogden bør tilstrebe at den tidligere bidragsmottakerens syn på flytte- og innkrevingsspørsmålet avgis skriftlig.

Er det uenighet mellom partene om hvor barnet faktisk bor, må bidragsfogden undersøke saken og ta en beslutning om hvem som har omsorgen for barnet. I denne vurderingen kan det også legges en viss vekt på hva barnet selv sier, dette gjelder særlig eldre barn. Er det ikke mulig å få klarlagt forholdet, bør innkrevingen fortsette inntil det kan dokumenteres hvor barnet bor. I enkelte tilfeller kan det være meget vanskelig å få klarlagt hvor barnet bor. I en kortere periode kan bidragsfogden stoppe utbetalingen mens man søker å bringe klarhet i forholdet.

Hvis den bidragspliktige har bidragsgjeld til barnet, kan bidragsfogden be Overformynderiet ta stilling til hvordan innkrevd bidrag skal forvaltes. Gjør ikke Overformynderiet det, må bidragsfogden selv ta en avgjørelse. Det mest naturlige blir da at det opprettes en konto i barnets navn som bidraget kan sendes til. Den nye bidragsmottakeren kan få i oppdrag å opprette en slik konto. Overformynderiet bør orienteres, og det må være opp til denne instans å reagere dersom den ikke anser løsningen for å være tilfredsstillende.

Bidragsfogden skal gjøre den nye omsorgshaveren oppmerksom på at bidrag kan kreves fastsatt fra den tidligere bidragsmottakeren, men det er ikke et vilkår for å stoppe innkrevingen at bidrag søkes fastsatt fra den andre parten.

6 Motregning

Bortsett fra den retten den bidragspliktige har til motregning etter barnelovens § 60 (se 6.4), kan han/hun ikke kreve å gjøre opp sin bidragsgjeld ved motregning i krav mot bidragsmottakeren. Etter vedtak av bidragsfogden kan betalte boutgifter godskrives som betalt bidrag - se 2.3.3.

6.1 Barnebidrag og skifteoppgjør

Partene har ikke krav på å motregne krav på barnebidrag mot andre krav i eventuelt skifteoppgjør. Skifteoppgjøret omhandler krav partene har mot hverandre som ektefeller, mens bidrag er et krav som bidragsmottakeren har på vegne av barnet.

6.2 Ektefellebidrag

Den bidragspliktige kan ikke gjøre opp sin bidragsgjeld ved motregning, men hvis den bidragsberettigede skylder den bidragspliktige penger på annet grunnlag, har den bidragsberettigede full adgang til motregning. Dette gjelder også ved skifteoppgjør.

6.3 Foreldrene har delt søskenflokken

Hvis partene gjør opp bidraget seg imellom, er det ingenting i veien for at de motregner bidragene slik at den ene eventuelt mottar et “nettobidrag”. Hvis bidraget skal innkreves gjennom bidragsfogden, skal imidlertid brutto bidrag kreves inn fra hver av partene. Det må da opprettes to separate saker i BOST Flerfogd.

(Merk at delt søskenflokk ikke er det samme som delt omsorg. Ved delt søskenflokk har den ene av foreldrene omsorgen for ett eller flere barn hele tiden, og den andre av foreldrene tilsvarende for øvrige barn. Ved delt omsorg har foreldrene det samme barn hos seg vekselvis.)

6.4 Den bidragspliktiges krav på motregning når bidraget blir satt ned

[Endret 11/03.]

Etter barnelovens § 60 tredje ledd kan den bidragspliktige kreve at innkrevingssentralen gjør fradrag i pålagt lønnstrekk m.m. når oppgjort bidrag blir satt ned etter § 57. Rikstrygdeverket er kommet til at barnelovens § 60 tredje ledd kan tolkes utvidende. Motregningsadgangen kan også brukes i de tilfellene der et midlertidig bidrag som er oppgjort, blir satt ned ved et endelig vedtak. Det samme gjelder ved førstegangsfastsettelser der klageinstansen setter ned et oppgjort bidrag.

Fradraget vil skje på den måten og for de terminene som innkrevingssentralen finner rimelig. Bidragsmottakeren vil få tilsvarende avkorting i sine utbetalinger. Det kan bare motregnes når tilbakesøkingskravet og løpende bidrag knytter seg til samme barn. Selv om barnet i mellomtiden har fylt 18 år, kan det avkortes i bidrag som er fastsatt utover 18 år til barnet. Det kan ikke avkortes i bidrag som skal gå til refusjon av folketrygdens utlegg til bidragsforskudd . Det er den faktiske satsen for bidragsforskudd som blir avgjørende for hvor mye som kan motregnes. I motregningssaker må trygdekontoret underrette innkrevingssentralen når forskuddet endres. Bidragsfogden kan ikke redusere offentlige krav som kompensasjon for det den bidragspliktige har betalt for meget.

Dersom trygdekontoret eller fylkestrygdekontoret har satt ned bidraget, og motregning kan benyttes, skal trygdekontoret skrive til partene og opplyse om hvor stort beløp som er betalt for mye. Det skal fremgå at dersom den bidragspliktige ønsker å få beløpet tilbake, kan partene gjøre opp dette seg imellom. Dersom bidragsmottakeren ikke er villig til å være med på et direkte oppgjør, kan den bidragspliktige fremme krav om motregning til innkrevingssentralen. Trygdekontoret sender et eventuelt krav om motregning til innkrevingssentralen som fatter vedtak.

Dersom bidragsmottakeren ikke er villig til å tilbakebetale beløpet, og det heller ikke er mulig å avkorte i fremtidige utbetalinger til bidragsmottakeren, må den bidragspliktige gå rettens vei for å få krevd pengene tilbake fra bidragsmottakeren. Den bidragspliktige må da reise sak ved domstolene for å få et tvangsgrunnlag, og deretter få kravet inndrevet som et alminnelig pengekrav etter tvangsfullbyrdelseslovens regler.

7 Innkrevingssentralens oppgaver

[Endret 11/03.]

Sentralens navn, adresse, telefon- og telefaxnummer:

Trygdeetatens innkrevingssentral, (TI)
9917 Kirkenes
Telefon: 78977700
Telefax: 78999799

7.1 Igangsetting av innkreving

[Endret 11/03.]

TI benytter innkrevingssystemet TOR, som kommuniserer med BOST . Data om løpende bidrag og gjeld overføres fra BOST til TOR, og TOR sender ut faktura til den bidragspliktige. I nye saker sendes normalt faktura på hele gjelden til den bidragspliktige. Dette resulterer ofte i en henvendelse fra den bidragspliktige, og det inngås en betalingsplan for nedbetaling av gjelden.

7.2 Oppfølging av betaling

Innkrevingssentralen har ansvar for all oppfølging av innbetalinger. Innkrevingssentralen kan med hjemmel i bidragsinnkrevingsloven utferdige pålegg om trekk i lønn, trygd og fremtidige fordringer og beslutte utleggsforretning hos den bidragspliktige og hans arbeidsgiver. Sentralen kan også foreta motregning i overskytende skatteforskuddsbeløp og i krav på tilbakebetaling av merverdiavgift eller andre statlige avgifter.

Oppfølgingen av betalingsplaner og trekkpålegg er automatisert. Forfaller et bidrag til betaling uten at det er registrert en innbetaling, produseres det automatiske purringer i saken. Purringene medfører at den bidragspliktige blir påført purregebyr.

7.2.1 Barnetillegg til den bidragspliktige

Dersom den bidragspliktige får barnetillegg fra folketrygden for det barnet han/hun skal betale bidrag til, kan barnetillegget utbetales til innkrevingssentralen. Det er et vilkår at innkrevingssentralen har satt frem krav om å få barnetillegget utbetalt til seg. Barnetillegget går til fradrag i det bidraget som den bidragspliktige skal betale. Bestemmelsen står i folketrygdlovens § 22-3a.

Dersom det fastsatte bidraget er lavere enn barnetillegget, er det dette beløp som er grensen for hvor mye innkrevingssentralen kan få utbetalt.

7.3 Tvangstiltak ved manglende betaling

Dersom en betalingsordning blir misligholdt, skal innkrevingssentralen tvangsinnkreve bidraget.

7.3.1 Utleggstrekk

Den vanligste formen for tvangsinnkreving er utleggstrekk i lønn eller andre ytelser (bidragsinnkrevingslovens § 8). Ved utleggstrekk sender innkrevingssentralen trekkpålegg til den bidragspliktiges arbeidsgiver der arbeidsgiveren blir pålagt å trekke et bestemt beløp av den bidragspliktiges lønn eller andre ytelser hver måned. Mottar den bidragspliktige en trygdeytelse, blir trekkpålegg sendt til trygdekontoret på samme måte.

7.3.2 Utleggsforretning

Dersom bidraget ikke lar seg innkreve ved frivillig betalingsordning eller utleggstrekk, eller hvis innkrevingssentralen finner det mest hensiktsmessig, kan bidraget innkreves ved utleggsforretning hos den bidragspliktige, jfr. bidragsinnkrevingslovens § 9.

Dersom arbeidsgiveren ikke innbetaler i henhold til trekkpålegget, blir arbeidsgiveren eller en annen som har fått trekkpålegget, personlig ansvarlig for beløpet. Dette kan drives inn ved utleggsforretning overfor den trekkpliktige, jf. tvangsfullbyrdelseslovens § 7-22 tredje ledd.

Har arbeidsgiveren trukket den bidragspliktige og det ikke er dekning for beløpet hos arbeidsgiveren, skal den bidragspliktige godskrives det for lite innbetalte fra arbeidsgiver, dersom trukket beløp lar seg dokumentere. Slik dokumentasjon kan finnes i arbeidsgivers regnskap eller på den bidragspliktiges lønnsslipper/lønnsoppgave. TI skal fatte vedtak om godskriving, og sende melding til bidragsfogden, som foretar korrigeringer i saksregnskapet i henhold til TI's vedtak.

Bidragsinnkrevingslovens § 8 tredje ledd lyder:

“Innkrevingssentralen for bidrag kan inndrive forfalt bidrag ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.”

Bidragsinnkrevingslovens § 9 lyder:

“Finner innkrevingssentralen at forfalt bidrag bør søkes inndrevet ved forretning for utleggspant i tilfeller der den ikke selv kan holde forretningen etter § 8 tredje ledd, sender den begjæring om utlegg til namsmannen. Tvangsdekning i det formuesgodet som det er tatt utlegg i, skjer etter de alminnelige regler i tvangsfullbyrdelsesloven.”

Det er dermed hva det tas utlegg i, som er avgjørende for om sentralen selv kan holde utleggsforretningen på sitt kontor, eller om den ordinære namsmannen på saksøktes bopel må brukes.

7.3.3 Motregning i skatt og statlige avgifter

Etter bidragsinnkrevingslovens § 8 siste ledd kan bidragsrestanser motregnes i overskytende skatteforskuddsbeløp etter skatteavregningen.

Krav om motregning av bidragsgjeld i for meget innbetalt skatt sendes til kommunekassererkontoret (kemnerkontoret) i den bidragspliktiges skattekommune. Kommunekassereren (kemneren) vil foreta en avregning av den bidragspliktiges utlignede skatt og andre krav som kan motregnes mot det den bidragspliktige har innbetalt i forskuddsskatt.

Dersom innkrevingssentralen helt eller delvis får dekket skattemotregningskravet, blir dette oversendt sentralen så snart avregningen er ferdig.

Etter bidragsinnkrevingslovens § 8 siste ledd kan det også motregnes i krav på tilbakebetaling av for meget innbetalt merverdiavgift (moms) eller andre statlige avgifter.

7.3.4 Krav i konkursbo og dødsbo

Går den bidragspliktige konkurs, kan innkrevingssentralen melde krav i den bidragspliktiges konkursbo. Krav kan også meldes i en arbeidsgivers konkursbo for ikke innbetalt bidragstrekk i henhold til trekkpålegg. Kravene meldes til den som er bobestyrer - som regel en advokat.

Hvis den bidragspliktige dør og det er gjeld i saken, kan innkrevingssentralen melde krav i dødsboet for skyldig bidragsgjeld. Kravet meldes til skifteretten i den kommunen der den bidragspliktige bodde.

7.3.5 Begjæring om utreiseforbud og passbeslag

[Endret 11/03.]

Etter bidragsinnkrevingslovens § 13 kan innkrevingssentralen begjære arrest for krav som det hører inn under sentralen å innkreve. Slik arrest kan skje ved at skyldneren pålegges utreiseforbud, og det tas beslag i vedkommendes pass. Reglene om utreiseforbud /passbeslag finnes i tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 14. Begjæring om utreiseforbud/passbeslag skal settes frem for tingretten i den kretsen der den saksøkte bor eller oppholder seg, jf. tvangsfullbyrdelseslovens § 14-18. Hvis utreiseforbud besluttes, skal det tas beslag i skyldnerens pass, jf. tvangsfullbyrdelseslovens §14-19.

7.3.6 Politianmeldelse

Dersom den bidragspliktige har unnlatt å betale bidrag selv om han har hatt midler til å betale eller evne til å skaffe seg penger, kan han straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder, jf. bidragsinnkrevingslovens §§ 7 og 12.

Dersom arbeidsgiveren har trukket den bidragspliktige, men ikke innbetalt pengene, kan vedkommende anmeldes, jf. straffelovens §§ 255, 256 og 343 første og annet ledd.

Finner innkrevingssentralen at den vil kreve en bidragspliktig straffet for mislighold av bidragsbetalingen, må bidragssaken oversendes politiet på den bidragspliktiges bosted. Det er politiet som avgjør om det skal fremmes straffesak.

7.4 Registrering av innbetalinger og utbetaling av bidrag

[Endret 11/03.]

Innkrevingssentralen registrerer alle innbetalinger. Innbetalt beløp fra den bidragspliktige overføres deretter fra innkrevingssystemet TOR til BOST . BOST fordeler innbetalingen på de forskjellige kravhaverne etter gitte fordelingsregler. Har den bidragspliktige flere barn som det innkreves bidrag til, blir det innbetalte beløp først fordelt mellom barna.

7.5 Føring av bidragsregnskap

Innkrevingssentralen har ansvaret for det totale bidragsregnskapet på landsbasis, dvs. føring av hovedbok, avstemming m.v. Det enkelte trygdekontor har imidlertid ansvar for sitt bidragsregnskap. Korrigeringer i det enkelte saksregnskap foretas av trygdekontoret. Se også under 3.2.

7.5.1

[Tilføyet 11/01.]

Innkrevingssentralen kan etter nærmere bestemmelser klassifisere et krav som uerholdelig. Hjemmelen for dette er gitt i forskrift av 9.1.2001 fra Sosial- og helsedepartementet. Uerholdelige krav skal skilles ut fra det ordinære bidragsregnskapet hos innkrevingssentralen. Kravet består fortsatt mot den bidragspliktige, og innkrevingssentralen skal foreta regelmessig kontroll mot maskinelle registre for å undersøke om det har skjedd endringer slik at kravet kan inndrives. Dersom det avdekkes slike endringer, skal vanlig innkreving gjenopptas. At et krav er ansett som uerholdelig, medfører ingen endring i det enkelte saksregnskap i BOST. Trygdekontorene har ingen oppgaver i forbindelse med uerholdelige krav. All vurdering og regnskapmessig behandling skal foretas av innkrevingssentralen.

8 Fordeling av innkrevd/innbetalt bidrag

Følgende fordelingsregler gjelder for fordeling av innbetalt bidrag:

•        Det innbetalte beløpet fordeles først på barna (objektene) i forhold til størrelsen på barnebidragene (påløpet). Når denne fordelingen er foretatt, skjer dekningen av de enkelte kravene som anført under 8.1 og 8.2.

8.1 Inneværende måned

Krav som gjelder inneværende måned, skal dekkes først. Kravene skal dekkes i denne rekkefølgen:

8.1.1 Utlagt forskudd

Dersom det er utbetalt bidragsforskudd, skal månedens forskuddsbeløp dekkes først.

8.1.2 Bidragsmottakerens krav

[Endret 11/03.]

Dersom folketrygdens refusjonskrav for bidragsforskudd er dekket, skal den resterende delen av det månedlige bidraget utbetales til bidragsmottakeren. Dette gjelder ikke dersom barnevern eller sosialkontor har lagt beslag på bidraget i henhold til barnevernlovens § 9-2 eller sosialomsorgslovens § 5-8.

8.1.3 Den bidragspliktige har bidragsplikt til flere barn, og det innbetalte beløpet dekker ikke det samlede påløpet

[Endret 11/03.]

Dersom den bidragspliktige har bidragsplikt til flere barn og det innbetalte beløpet ikke er tilstrekkelig til å dekke de samlede løpende bidragene, skal det innbetalte beløpet fordeles forholdsmessig mellom barna etter størrelsen på det løpende bidraget i hver sak. Er bidraget opphørt, for et eller flere barn, legger man til grunn det bidraget som gjaldt da det opphørte.

8.2 Restanser fra tidligere måneder

Dersom det fortsatt er penger igjen å fordele etter at inneværende måneds krav er dekket, skal eventuell bidragsgjeld dekkes etter følgende prioritering:

8.2.1 Private krav og krav etter transporterklæring

Først dekkes eventuelle kommunale krav etter midlertidig lov av 17. desember 1971 nr. 119. Deretter dekkes det enkelte barnets private krav. Dersom ett av flere barn i samme sak ikke har noe krav i bidragsgjelden, vil dette barnets del av innbetalingen gå til neste prioritet, dvs. offentlige krav.

8.2.2 Offentlige krav

[Endret 11/03.]

Offentlige krav kan være folketrygdens krav for utbetalt overgangsstønad for tidsrom før 1. oktober 2003 og bidragsforskudd , kommunale krav etter barnevernlovens § 9-2 og sosialomsorgslovens § 5-8, og kommunale krav for utlagt forskudd for tiden før 1. januar 1976.

Disse kravene skal dekkes etter alder, det vil si at det eldste kravet skal dekkes først.

Ved lik alder dekkes kravene i denne rekkefølgen:

a.       Kommunale krav etter barnevernloven eller sosialomsorgsloven.

b.      Kommunale forskuddskrav fra før 1. januar 1976.

c.       Folketrygdens forskuddskrav.

d.      Folketrygdens krav i overgangsstønad for tidsrom før 1. oktober 2003 .

9 Foreldelse

Bestemmelsene om foreldelse av bidrag følger av lov av 18. mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer.

9.1 Hva er foreldelse

Spørsmålet om et bidragskrav er foreldet, er et annet enn om hvor lang tid tilbake bidragsmottakeren kan få bistand fra bidragsfogden til å innkreve bidraget.

Etter bidragsinnkrevingslovens § 4 kan bidragsmottakeren kreve at innkrevingssentralen innkrever bidrag som er forfalt inntil ett år før kravet ble fremsatt. Det kan også innkreves bidrag som er forfalt lengre tilbake i tid dersom særlige grunner tilsier det, jf. 4.7.

Selv om bidragsfogden ikke kan innkreve bidraget etter bidragsinnkrevingslovens § 4, kan bidragsmottakeren få kravet inndrevet gjennom de ordinære namsmyndighetene hvis det ikke er foreldet.

9.2 Bidragsfogdens oppgaver

Når bidragsmottakeren fremmer krav om innkreving av bidrag gjennom bidragsfogden, skal bidragsfogden påse at kravet ikke er foreldet. Det skal gjøres hvis innkrevingsgrunnlaget er mer enn ti år gammelt, og det er gått mer enn ti år siden siste bidrag ble betalt.

Spørsmålet om foreldelse kan også oppstå ved krav som innkrevingssentralen har til innkreving, men hvor det av ulike grunner ikke har vært iverksatt tiltak for å innkreve ubetalt bidrag. Hvis bidragsfogden eller innkrevingssentralen ser at det i en sak ikke har vært innbetaling de siste ti årene, skal det vurderes om kravet kan være foreldet. Bidragsfogden foretar vurderingen.

Hvis bidragsfogden fastslår at et krav er foreldet, skal det fattes vedtak om dette med kopi til partene.

Hvis det opprinnelige innkrevingsgrunnlaget er foreldet, kan det fastsettes bidrag på nytt hvis vilkårene ellers er oppfylt. Bidragsmottakeren orienteres om at bidrag kan søkes fastsatt på ny med inntil tre års tilbakevirkende kraft under spesielle vilkår, jf. barnelovens § 55.

9.3 Foreldelsesfristens lengde

Bidragskrav foreldes etter ti år, jf. foreldelseslovens § 6. Dette gjelder både for innkrevingsgrunnlaget (avtalen, vedtaket eller dommen) og for de enkelte bidragene som er forfalt til betaling.

For innkrevingsgrunnlaget løper foreldelsesfristen fra den datoen da bidrag ble betalt siste gang, eller fra den datoen da bidragsmottakeren kunne krevd å få det første bidraget i henhold til innkrevingsgrunnlaget.

For det enkelte månedlige bidraget som er forfalt til betaling, regnes fristen fra den dagen da bidragsmottakeren tidligst kunne krevd det, dvs. fra den l. i den måneden da bidraget skulle ha vært betalt.

Dersom foreldelsesfristen ikke blir avbrutt, vil de enkelte terminytelsene foreldes samtidig med innkrevingsgrunnlaget.

Eksempel:

Bidraget er fastsatt 1. oktober 1982. Hvis bidraget ikke har vært betalt siden fastsettelsen, og det heller ikke er iverksatt tiltak som kan avbryte fristen, er kravet foreldet 1. oktober 1992. De enkelte bidragene vil også være foreldet, selv de som forfalt til betaling i 1991.

9.4 Tilleggsfrister

Hvis bidragsmottakeren eller innkrevingssentralen ikke har gjort kravet gjeldende på grunn av manglende kunnskap om den bidragspliktiges oppholdssted, løper det en tilleggsfrist inntil man har fått den nødvendige kunnskap (foreldelseslovens § 10 nr. 1). Foreldelse vil da tidligst inntre ett år fra den dagen da bidragsmottakeren eller innkrevingssentralen fikk eller burde ha skaffet seg den nødvendige kunnskapen. Foreldelsesfristen kan likevel ikke forlenges med mer enn ti år (foreldelseslovens § 10 nr. 3).

Det forutsettes at bidragsmottakeren, eventuelt innkrevingssentralen, har gjort forsøk på å bringe på det rene hvor den bidragspliktige befinner seg.

Eksempel:

Bidrag er fastsatt 1. oktober 1982. Det har aldri vært mulig å innkreve bidraget fordi den bidragspliktige oppholder seg på ukjent adresse. 1. desember 1991 blir han/hun imidlertid registrert med en ny adresse i folkeregisteret. Det løper da en tilleggsfrist etter dette slik at bidraget tidligst foreldes 1. desember 1992.

9.5 Avbrytelse av foreldelsesfristen

Foreldelsesfristen anses for avbrutt i følgende tilfeller:

•        den bidragspliktige har overfor bidragsmottakeren, bidragsfogden eller innkrevingssentralen uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjent gjelden, f.eks. ved innbetaling eller ved løfte om betaling, jf. foreldelseslovens § 14.

•        den bidragspliktige har fremsatt krav om endring av løpende bidrag eller ettergivelse av bidragsgjeld overfor bidragsfogden, jf. foreldelseslovens § 16.

•        innkrevingssentralen har foretatt tvangsfullbyrdelse ved trekkpålegg eller utpanting, jf. foreldelseslovens § 17.

Når foreldelsesfristen avbrytes, gjelder dette for hele kravet og ikke bare for de påfølgende bidragene.

Rikstrygdeverket vil presisere at en purring på betaling ikke er nok til å avbryte foreldelsesfristen.