Rundskriv
Hovednr. 34 - Kommentarer til de enkelte paragrafene i kapittel 8
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret.
Sist endret 15.11.2005, jf. følgende overskrifter:
Hovednr. 34 tilføyd
§ 22 — Avtaler med andre land om kontantstøtte
Forholdet til Nordisk konvensjon om trygd
Forskjellige bestemmelser
§ 22 - Avtaler med andre land
Kongen kan inngå gjensidige avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter denne loven. Herunder kan det gjøres unntak fra lovens bestemmelser.
§ 22 - Avtaler med andre land om kontantstøtte
Bestemmelsen gir Kongen i statsråd fullmakt til å inngå overenskomster med andre land som kan føre til at enkelte av vilkårene i kontantstøtteloven skal kunne fravikes.
Forholdet til EØS-avtalens regler
[Endret 12/98, 1/01, 7/03]
Kontantstøtte faller inn under begrepet ”familieytelser” slik EØF-forordning 1408/71 definerer slike ytelser i artikkel 1 bokstav u punkt i. Ordningen er som følge av dette omfattet av det saklige anvendelsesområdet i forordningen, jf. artikkel 4 nr. 1 bokstav h.
En familie som kommer til Norge fra et annet EØS-land, for eksempel for å arbeide her i en periode, og blir trygdet her, kommer inn under den personkretsen som er omfattet av EØS-avtalen. Dersom barnet også bor i Norge i denne perioden og de ellers fyller vilkårene for kontantstøtte, vil de kunne ha rett til kontantstøtte selv om oppholdet blir av kortere varighet enn 12 måneder (unntak fra bosatt-bestemmelsene i kontantstøtteloven, jf. kommentarer til § 2 andre ledd første punktum).
Regjeringen har besluttet at kontantstøtten kan utbetales for barn bosatt i EØS-området i henhold til bestemmelsene i forordning 1408/71 med virkning tilbake fra 1. august 1998, da loven om kontantstøtte trådte i kraft. Beslutningen innebærer fravik fra vilkåret i kontantstøtteloven om at barnet og støttemottakeren må være bosatt i riket, jf. lovens § 2 og § 3.
Fristen for å sette fram krav om etterbetaling av kontantstøtte er satt til 1. juli 2004. Etter dette tidspunkt etterbetales kontantstøtte etter de vanlige reglene for etterbetaling, jf. §8.
Det vises for øvrig til rundskrivet til EØS- avtalens trygdedel, Hovednummer 40-34.
Forholdet til Nordisk konvensjon om trygd
[Endret 12/98, 1/0, 11/05]
Etter ny Nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003, ikrafttredelse 1. september 2004, er man bosatt i det landet der man er folkeregisterført. Dette er uttrykt i artikkel 1.1 punkt 6) i konvensjonen der det heter:
“I denne konvensjonen betyr uttrykkene
6) ”bosatt”
at en person er bosatt i et land i henhold til landets folkeregistrering dersom ikke særlige grunner tilsier noe annet,”
Konvensjonen får bare betydning for hvor en anses som bosatt.
EØS-avtalen går foran Nordisk konvensjon. I praksis er det derfor EØS-avtalen som gjelder for statsborgere i et EØS-land som er bosatt i Norden, mens Nordisk konvensjon i relasjon til bosattbegrepet bare får betydning for andre lands statsborgere som er bosatt i et nordisk land, og nordiske statsborgere bosatt i Norden som ikke er omfattet av EØS-avtalen (ikke arbeidstaker, ikke selvstendig næringsdrivende, ikke pensjonist, ikke trygdet som familiemedlem). For disse går imidlertid bestemmelsene i Nordisk konvensjon foran bosattbestemmelsene i kontantstøtteloven ved flytting mellom de nordiske landene. Dette medfører fravik fra hovedregelen om at barnet og støttemottakeren må oppholde seg i Norge i minst 12 måneder for å bli ansett som bosatt. Nordisk konvensjon har således samme effekt overfor begrepet ”bosatt” i kontantstøtteloven for disse personene som EØS-avtalen har for personer som er trygdet i et EØS-land.
Det vises for øvrig til rundskrivet til Nordisk konvensjon om trygd, Hovednummer 41-34.
§ 23 - Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger
Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
På samme måte straffes den som unnlater i rett tid å gi slike meldinger og opplysninger som er krevd i eller med hjemmel i denne loven. Rikstrygdeverket eller den det gir fullmakt begjærer påtale.
1. Endret ved lov 23.6.00 nr. 55, i kraft straks
Kommentar
[Endret 3/99, 1/01]
Bestemmelsen er tilnærmet lik folketrygdloven § 25-12 . Kontantstøtteloven forutsetter imidlertid en generell aktsomhetsplikt, dvs. at mottakeren kan straffes selv om trygdekontoret ikke konkret har pålagt vedkommende å gi nødvendige meldinger og opplysninger til trygdekontoret. Folketrygdloven § 25-12 har derimot med som et vilkår at mottakeren må være pålagt å gi slike meldinger og opplysninger.
For øvrig viser Rikstrygdeverket til kommentarene til folketrygdloven § 25-12. Se også vedlegg 22 til folketrygdrundskriv 21-00.
Fra 1. september 2000 har Rikstrygdeverket gitt fylkestrygdekontorene fullmakt til å begjære påtale.
§ 24 - Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter til gjennomføringen av bestemmelsene i denne loven.
Kommentar
[Endret 1/01]
Bestemmelsen gir en generell hjemmel for departementet til å gi forskrifter til denne loven.
Det er gitt én forskrift med hjemmel i paragrafen. Det er ”Forskrift om vilkår for rett til kontantstøtte til småbarnsforeldre — forholdet til forsøk med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner, 2000-2003”. Den trådte i kraft 1. november 2000.
Kommentarer til "Forskrift om vilkår for rett til kontantstøtte til småbarnsforeldre - forholdet til forsøk med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner, 2000-2003"
[Tilføyd 1/01.]
Som en forsøksordning får noen kommuner tilskudd fra staten som rammetilskudd i stedet for øremerkede tilskudd. Dette gjelder blant annet statlig driftstilskudd til barnehagene som i utgangspunktet er et øremerket tilskudd. For barn som er bosatt i disse kommunene, gjelder ikke vilkåret om at retten til kontantstøtte avhenger av om barnet ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass med statlig driftstilskudd. Det avgjørende blir i stedet om barnet er i barnehage som er godkjent etter barnehageloven, og hvilken oppholdstid barnet i så fall har i en slik barnehage. Med ”oppholdstid” menes det samme i disse sakene som i andre kontantstøttesaker, nemlig den ukentlige oppholdstiden som barnet maksimalt kan ha i barnehagen.
Det tilskuddet som barnehagene blir tildelt ut fra rammetilskuddet, vil være i tråd med oppholdstiden. Foreløpig har antagelig dette tilskuddet vært likt eller temmelig likt det statlige driftstilskuddet, men etter hvert kan en forvente at kommuner med rammetilskudd gir både høyere og lavere tilskudd til barnehagene enn det som ville blitt gitt som ordinært statlig driftstilskudd.
Meldingsgangen fra barnehage til kommune og videre til trygdekontor må gå som normalt i de kommunene dette gjelder.
Forsøksordningen gjelder følgende kommuner:
Alta, Etne, Flakstad, Frogn, Hurdal, Lillehammer, Meldal, Namdalseid, Nesset, Nore og Uvdal, Nord-Aurdal, Norddal, Nord-Odal, Nordreisa, Orkdal, Randaberg, Råde, Stavanger, Søgne, Tønsberg.
Forskriften avklarer ikke forholdet for barn som er i barnehage i en annen kommune enn bokommunen, og der en av kommunene er med i forsøket med rammetilskudd. I begge tilfeller blir den avtalte oppholdstiden avgjørende. I tillegg blir det avgjørende om barnehagen får statlig driftstilskudd (kommune uten rammetilskudd), eller om barnehagen er godkjent etter barnehageloven (barnehage som får tilskudd fra rammetilskudd).