Rundskriv

Hovednr.54 - Lov om bidragsforskott Generell del

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret 23.06.2008 av NAV Drift og utvikling, jf. overskriften

2.8 Saksbehandling

1 Innledning

1.1 Formål

Ordningen med bidragsforskudd er hjemlet i ”Lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott” (forskutteringsloven).

Formålet med loven er å sikre at barn som omfattes av loven, får utbetalt et underholdsbidrag hver måned. Dette skjer ved at det offentlige trer inn og yter bidragsforskudd etter nærmere regler dersom bidrag ikke blir betalt, eller blir betalt for sent.

1.2 Historikk

Forskutteringsordningen har siden den ble vedtatt i 1957, gjennomgått en rekke forandringer. Opprinnelig tok ordningen bare sikte på de tilfellene der avtalt eller fastsatt underholdsbidrag til barn ikke ble betalt ved forfall. En av forutsetningene for å få noe utbetalt fra det offentlige (kommunen den gang) var at kommunen kunne søke å få utleggene sine refundert hos den bidragspliktige.

Ordningen har etter hvert fått et sterkt preg av å være en stønadsordning. Første steg mot dette ble tatt i 1964, da det ble åpnet adgang for utbetaling av forskudd også i tilfeller der barnets far ikke ble pålagt å betale underholdsbidrag, eller når underholdsbidraget ble satt lavere enn satsen for forskudd. I disse tilfellene ville kommunene bare i liten grad få tilbake det de hadde lagt ut.

I 1967 ble ordningen ytterligere utvidet til å gjelde også når farskap ikke var fastslått (det vil si at det finnes ingen bidragspliktig.)

I 1976 overtok folketrygden finansieringen av ordningen.

I 1979 ble det innført en regel om at forskudd skulle utbetales i begynnelsen av måneden. Dette innebar at forskuddet kunne utbetales uten at det først var konstatert at den bidragspliktige hadde misligholdt betalingen.

Fra 1. oktober 1992 har trygdeetaten administrert forskutteringsordningen.

Fra 1. april 1996 ble det gjennomført en ny lovendring med såkalt nettoforskuttering. Det betyr at forskudd bare utbetales i to tilfeller:

•        når betalt bidrag er lavere enn forskuddet

•        når bidrag ikke er betalt i tide

Den 15. juni 2001 vedtok Stortinget vesentlige endringer i barneloven og forskutteringsloven. Reglene trådte i kraft 1. oktober 2003. Endringene i forskutteringsloven medførte at forskuddet blir behovsprøvd på grunnlag av forskuddsmottakerens inntekt, om vedkommende bor alene eller er samboer, og antall egne barn i eget hjem. Forskuddet skal utbetales med 100, 75 eller 50 % av full forskuddssats. Forskuddsmottakere med inntekt under en viss grense vil alltid ha krav på fullt forskudd. Har forskuddsmottakeren en inntekt over 320 ganger fullt månedlig forskuddsbeløp, faller retten til forskudd bort.

1.3 Utgifter til forskuddsordningen

Utgiftene til forskudd dekkes av folketrygden. Folketrygden har refusjonskrav i fastsatt bidrag for utbetalt forskudd. Bruttoutbetaling av forskudd utgjorde i år 2001 ca. 1,6 milliarder kroner. Av dette var ca. 0,5 milliarder utbetalinger uten refusjonskrav fordi bidrag ikke var fastsatt eller fastsatt lavere enn forskuddet. Av de gjenstående 1,1 milliardene ble nesten 100 % dekket inn av refusjonen i bidraget.

1.4 Årlig revurdering av forskudds- og bidragssakene

Trygdekontorene skal hvert år gå gjennom de sakene der det utbetales bidragsforskudd. Det skal kontrolleres at forskuddet i den enkelte saken utbetales med riktig beløp.

For å sikre folketrygdens refusjonskrav for utlagt bidragsforskudd skal trygdekontorene også gå gjennom de bidragssakene der bidraget er lavere enn det beløpet som utbetales som forskudd. Bidraget kan i slike tilfeller ikke fastsettes til et høyere beløp enn det som utbetales som forskudd i saken. Nedsettelse av bidraget kan gjøres hvis dette bare får betydning for refusjonskravet.

2 Oversikt over hovedreglene i forskutteringsloven

Nedenfor følger en kort oversikt over de fleste paragrafene i forskutteringsloven.

2.1 Inngangsvilkår (§ 2)

Bidragsforskudd kan gis til barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene. Barnet må være bosatt i riket og oppholde seg her (forskutteringsloven § 2 første ledd).

2.1.1 Under 18 år

Rett til forskudd foreligger ut den måneden barnet fyller 18 år. Eventuelt bidrag under skolegang utover 18 år kan ikke forskutteres.

2.1.2 ”Ikke bo sammen med begge foreldrene”

Det er et vilkår for rett til forskudd at barnet ikke bor sammen med begge foreldrene. Forskudd kan ytes selv om barnet bor hos en annen enn foreldrene. Det er den som har den faktiske omsorgen for barnet, som kan sette fram krav om forskudd og få dette utbetalt til seg.

2.1.3 Bosted og opphold i riket

Barnet må være bosatt i Norge og faktisk oppholde seg her. Dette kan fravikes på visse vilkår, jf. nedenfor.

2.1.3.1 Riket

Med riket menes Norge, med unntak av Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Opphold på Svalbard, Jan Mayen og norske biland kan likestilles med opphold i riket dersom barnet er fullt medlem av folketrygden i de aktuelle periodene.

2.1.3.2 Bosted og opphold

Sosialdepartementet har med hjemmel i forskutteringsloven § 2 andre ledd fastsatt forskrift om i hvilke tilfeller kravet om bosted og opphold i riket skal anses oppfylt, og i hvilke tilfeller forskudd kan utbetales når barnet oppholder seg i utlandet.

2.1.3.3 Asylsøkere

Barn som har søkt om asyl i Norge, eller er barn av personer som har søkt om asyl her, fyller tidligst vilkårene om bosted og opphold i riket fra og med den kalendermåneden det er truffet vedtak om å gi asyl eller om å gi oppholdstillatelse i Norge.

2.2 Forholdet til underholdsbidrag (§ 3)

2.2.1 Innkreving gjennom Trygdeetatens innkrevingssentral

Når det utbetales bidragsforskudd, skal fastsatt/avtalt underholdsbidrag kreves inn gjennom Trygdeetatens innkrevingssentral. Det er hele bidraget som skal kreves inn, ikke bare den delen som eventuelt går til refusjon for utbetalt forskudd.

2.2.2 Trygdekontoret kan fastsette eller endre bidraget av eget tiltak

Når det er søkt om eller utbetales forskudd, skal trygdekontoret påse at folketrygden får refusjon for utlagt forskudd. Trygdekontoret har derfor hjemmel til å ta bidragssaken opp av eget tiltak når bidraget er så lavt at det ikke gir full refusjon for forskuddet, og det er grunn til å tro at bidraget kan bli forhøyet ut fra partenes inntektsforhold.

2.2.3 Unntak fra vilkårene om fastsettelse og innkreving av bidrag

Det foreligger rett til bidragsforskudd selv om det ikke er mulig å fastsette og kreve inn bidrag når

•        farskapet til barnet ikke er fastsatt

•        barnet er adoptert av enslig adoptant

•        en av foreldrene er død, og barnet ikke har rett til barnepensjon fra folketrygden eller tilsvarende ytelse fra utlandet

Med mindre forskuddsmottakerens inntekt er så høy at retten til forskudd faller bort, gis det i disse tilfellene forskudd uavhengig av forskuddsmottakerens inntekt.

2.2.4 Barn som bor alene eller hos annen omsorgsperson enn foreldrene

[Endret 10/03]

Barn som bor alene, har på visse vilkår rett til to bidragsforskudd. Forskuddet skal utbetales med full sats (100 %). Det skal ikke foretas noen inntektsprøving mot foreldrenes eller barnets inntekt. Hvis bidraget er opphørt fordi barnet er ansett som selvforsørget, foreligger det heller ikke rett til forskudd. Når barnet bor hos en annen omsorgsperson enn en av foreldrene, må det skille mellom de tilfellene der omsorgspersonen også er barnets verge/hjelpeverge, og de tilfellene der omsorgspersonen ikke er det. Se nærmere om dette under § 5 første ledd.

2.3 Bortfall av retten til forskudd (§ 4)

2.3.1 Bortfallsgrunner

Retten til forskudd faller bort fra og med den måneden

a.       barnet får rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18. Forskudd kan likevel gis dersom bare en av foreldrene er død, og barnet ikke bor sammen med den gjenlevende

b.      barnet får rett til ytelser til livsopphold etter folketrygdloven kapitlene 10, 11, 12, 13, 15 eller 17

c.       barnet får rett til fullt underhold av det offentlige, unntatt underhold etter lov om sosiale tjenester m.v.

d.      det er truffet vedtak om at underholdsbidrag ikke lenger skal ytes, enten fordi barnet har fått egen inntekt eller fordi barnet har inngått ekteskap

e.       barnet får rett til ytelse til livsopphold fra utlandet, tilsvarende ytelser som nevnt i bokstav a, b og c

2.3.2 Refusjon i ytelsene for utlagt forskudd

Bidragsforskudd kan utbetales fram til det tidspunktet som ytelser som nevnt i bokstavene a — e ovenfor faktisk blir utbetalt. Trygdekontoret skal da kreve refusjon i etterbetaling av ytelsene for forskudd som er gitt i etterbetalingsperioden.

2.3.3 Inntektsgrense for retten til forskudd

Retten til forskudd faller alltid bort dersom forskuddsmottakeren har en inntekt som overstiger 320 ganger full forskuddssats pr. barn pr. måned.

2.4 Forskuddets størrelse (§ 5)

2.4.1   Satsene

[Endret 10/03]

Forskudd kan gis med 100 %, 75 % eller 50 % av fullt forskuddsbeløp, avhengig av forskuddsmottakerens inntekt.

I følgende tilfeller gis det alltid fullt forskudd, dersom ikke mottakeren har inntekt som overstiger 320 ganger fullt forskudd:

•        farskapet er ikke fastsatt. Se nærmere om dette under kommentarene til § 5 første ledd.

•        barnet er adoptert av enslig adoptant

•        en av foreldrene er død, og barnet har ikke rett til barnepensjon fra folketrygden eller tilsvarende ytelse fra utlandet

2.4.2 Krav om dokumentasjon av inntekt

Forskuddsmottakeren plikter å dokumentere inntektsforholdene sine på den måten som trygdekontoret bestemmer. Hvis dette ikke etterkommes, skal krav om forskudd avslås, eller løpende forskudd stanses.

2.4.3 Inntektsgrenser

Inntektsgrensene som bestemmer størrelsen på forskuddet, fastsettes ut fra hvor mange egne barn forskuddsmottakeren har i egen husstand, og om vedkommende bor alene, eller bor sammen med ektefelle/samboer.

I motsetning til ved bidragsfastsettelsen er det ikke anledning til å skjønnsfastsette forskuddsmottakerens inntekt ut fra manglende bruk av inntektsevnen.

2.5 Hvem forskuddet skal utbetales til (§ 6)

2.5.1 Faktisk omsorg

Det er den som har den faktiske omsorgen for barnet, som kan sette fram krav om forskudd og få det utbetalt til seg på vegne av barnet. Dette gjelder ikke dersom en annen er berettiget til å motta bidraget.

2.5.2 Utbetaling til andre enn den som har den faktiske omsorgen

Trygdekontoret kan, i samråd med sosialtjenesten, bestemme at forskuddet skal utbetales til andre enn omsorgshaveren, dersom denne ikke bruker forskuddet til oppfostring av barnet.

2.5.3 Barnet bor alene

Dersom forholdene i saken tilsier det, kan barn som bor alene, selv sette fram krav om forskudd og få dette utbetalt til seg. Det kan da ytes fullt forskudd på bidraget fra hver av foreldrene.

2.6 Utbetaling og etterbetaling (§ 7)

2.6.1 Hovedregelen om utbetaling og etterbetaling

Forskudd gis fra og med den kalendermåneden vilkårene er oppfylt, men ikke for lengre tid tilbake enn tre måneder før den måneden kravet ble satt fram.

2.6.2   Uriktige, misvisende eller mangelfulle opplysninger

[Endret 10/03]

Det kan etterbetales forskudd for opptil tre år dersom det er på det rene at trygdekontoret har gitt uriktige , misvisende eller manglende opplysninger og dette har ført til at kravet ikke er satt fram tidligere.

2.6.3 Feilaktig avslag

Forskudd kan etterbetales utover tre år dersom et tidligere krav om forskudd er feilaktig avslått. Det er en forutsetning at det feilaktige avslaget ikke kan tilskrives den som har satt fram kravet.

2.7 Tilbakekreving av for meget utbetalt forskudd (§ 8)

Tilbakekreving skjer etter bestemmelsene i ”Lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v.” (bidragsinnkrevingsloven) § 14 nr. 1-3.

2.8         Saksbehandling (§ 9)

[Endret 6/08]

Saksbehandlingen følger forvaltningslovens regler. Unntak er at klagefristen i forskuddssaker er på seks uker mot forvaltningslovens generelle klagefrist på tre uker. Når det gjelder koordinerende bidragsfogd (KO-fogd), se kommentardelen under § 9 tredje ledd.

2.9 Finansiering (§ 10)

Folketrygden dekker utgiftene til forskutteringen. Til gjengjeld trer folketrygden inn i retten til underholdsbidrag for samme beløp som er utbetalt i forskudd. Hele bidraget skal da kreves inn gjennom Trygdeetatens innkrevingssentral etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.

2.10 Overenskomst med fremmede stater (§ 12)

Det er inngått en nordisk konvensjon om sosiale ytelser som også omhandler forskudd.