Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad

Utarbeidet av Rikstrygdeverket

Hjelpemiddelkontoret 15.02.01

6.1 - Generell kommentar

Grunnstønad og hjelpestønad kommer dels inn under de regler i forordning 1408/71 som gjelder for ytelser ved uførhet, dels de regler som gjelder særlige ikke-avgiftsbaserte ytelser.

For rett til grunn- og hjelpestønad er det et vilkår etter folketrygdloven at vedkommende er medlem i trygden. Medlemskapet må omfatte rett til grunn- og hjelpestønad, se folketrygdloven § 2-10 . Ved begrenset medlemskap vil dette være tilfellet når medlemskapet omfatter ytelser etter pensjonskapitlene. Prinsippet om medlemskap i folketrygden for rett til grunn- og hjelpestønad blir imidlertid i visse tilfeller fraveket etter forordningen.

Når rett til grunn- og hjelpestønad omtales her, gjelder dette i forhold til vilkåret om medlemskap i trygden. Det er en forutsetning at vedkommende fyller de øvrige vilkårene i folketrygdloven for å få ytelsene.

Særlige ikke-avgiftsbaserte ytelser skal gis av bostedslandet, forutsatt at ytelsene er oppført i vedkommende vedlegg (artikkel 10a nr. 1). Bestemmelsen gjelder for grunn- og hjelpestønad til personer som ikke mottar pensjon fra folketrygden. Se punkt 6.2.

Pensjonister med pensjon fra folketrygden kan få grunn- og hjelpestønad selv om de bor i et annet EØS-land (artikkel 10 nr. 1). Se punkt 6.3.

6.2 - Grunnstønad og hjelpestønad til personer som ikke mottar pensjon fra folketrygden

Forordning 1408/71 artikkel 10a nr. 1 i forordning 1408/71.

For grunnstønad og hjelpestønad som ytes på selvstendig grunnlag (uten at det samtidig ytes pensjon), gjelder forordningens regler om særlige ikke-avgiftsbaserte ytelser. Slike ytelser gis bare i bostedslandet etter dette landets lovgivning, forutsatt at ytelsen er angitt i Vedlegg IIa. I dette vedlegget har Norge bl.a. ført opp grunnstønad og hjelpestønad (unntatt når det samtidig ytes alders-, uføre- eller etterlattepensjon fra folketrygden). Disse ytelsene er dermed unntatt fra regelen i forordning 1408/71 artikkel 10 nr. 1 om "fri eksport" av ytelser innenfor EØS-området.

Når det gjelder å avgjøre hvor vedkommende skal anses bosatt, vises til punkt 1.2.4. Innenfor Norden anses det nordiske landet der vedkommende er folkeregistrert som bostedsland.

Etter folketrygdloven er det et vilkår at vedkommende er medlem i trygden for å ha rett til grunn- og hjelpestønad. Rett til slik stønad under opphold i utlandet foreligger dermed bare dersom vedkommende er medlem i folketrygden under utenlandsoppholdet. Når det gjelder hvem som er medlem i folketrygden, vises til folketrygdlovens kapittel 2 og forordningens lovvalgsregler som er behandlet i kapittel 2 i dette rundskrivet.

Bestemmelsen i forordningen om at særlige ikke-avgiftsbaserte ytelser bare skal gis i bostedslandet medfører at vilkåret om medlemskap i folketrygden i forhold til retten til grunn- og hjelpestønad i noen tilfeller skal fravikes. Disse tilfellene er omtalt under punktene 6.2.1 - 6.2.4 nedenfor. Grupper som under bosetting i utlandet ville vært medlem i trygden direkte etter folketrygdloven, uavhengig av forordningens regler om lovvalg, skal ikke avskjæres fra retten til grunn- og hjelpestønad. Dette gjelder f.eks. norske tjenestemenn og utenlandsstudenter. Studenter som blir folkeregistrert i annet nordisk land avskjæres likevel fra retten til grunn- og hjelpestønad, da de fullt ut er medlem i bostedslandets trygdeordning.

Når grunnstønad og/eller hjelpestønad tilstås til personer som ikke mottar pensjon fra folketrygden, ytes stønaden etter fulle satser, uten noen avkorting på grunn av manglende trygdetid. Jf. folketrygdloven § 6-6 .

6.2.1 - Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som skal være medlem i trygden i arbeidslandet

Etter forordningens hovedregel om lovvalg skal yrkesaktive være medlem i arbeidslandets trygdeordning. Dette medfører at folketrygdlovens regel om å være medlem i folketrygden for rett til grunn- og hjelpestønad ikke kan følges for personer som arbeider i Norge, men bor i et annet EØS-land. Disse skal ha ikke-avgiftsavhengige ytelser fra bostedslandet.

For bosatte i Norge som arbeider i et annet EØS-land, må vi også fravike folketrygdlovens regel om medlemskap i folketrygden når det gjelder grunn- og hjelpestønad Disse skal ha ikke-avgiftsavhengige ytelser fra Norge.

Eksempler:

A	bor i Sverige, men arbeider i Norge. A er medlem i trygden i Norge på grunn av arbeidet her, (artikkel 13 nr. 2 bokstav a). Dersom A får behov for grunnstønad, er det svensk lovgivning som må komme til anvendelse, ettersom A er bosatt (folkeregisterført) i Sverige.
B	bor i Norge og arbeider som selvstendig næringsdrivende i Tyskland. B er medlem i trygden i Tyskland på grunn av arbeidet der (artikkel 13 nr. 2 bokstav b). Dersom B får behov for grunnstønad, skal ytelsen gis fra Norge fordi Norge er bostedsland, selv om B ikke er medlem i trygden i Norge.

 

6.2.2 - Utsendte arbeidstakere/selvstendig næringsdrivende, tjenestemenn mv.

Utsendte arbeidstakere mv. fra andre EØS-land til Norge er omfattet av utsenderlandets lovgivning og er derfor ikke medlem i folketrygden. Se punktene 2.8, 2.10.1, 2.15 og 2.16. Dersom vedkommende anses bosatt i Norge kan han eller hun likevel ha rett til grunn- og hjelpestønad. Dette kan være aktuelt dersom det er inngått avtale etter forordningen artikkel 17, se punkt 2.16.

6.2.3 - Studenter

Studenter anses å gå inn under forordningen uansett egen yrkesaktivitet når de er medlem i en generell ordning som også dekker arbeidstakere, som f.eks. folketrygden, se punkt 2.20.

Studenter som kommer fra et annet EØS-land til Norge for å studere her og ikke samtidig er yrkesaktive, er unntatt fra folketrygden. Jf. § 1 nr. 1 i forskrift til folketrygdloven § 2-13 andre ledd. Studenter som har med seg blankett E 106 eller E 109 må forutsettes å gå inn under forordningen og ha rett til grunn- og hjelpestønad som bosatte i Norge.

Innenfor Norden anses studenter bosatt i det nordiske land der vedkommende er folkeregisterført. Studenter som kommer fra andre nordiske anses derfor bosatt i Norge dersom de er folkeregisterført her.

6.2.4 - Forsørgede familiemedlemmer

Grunnstønad og hjelpestønad gis til den som fyller vilkårene for ytelsene, også når vedkommende er forsørget familiemedlem. Det er da familiemedlemmet selv som er stønadsmottaker, og dermed er det familiemedlemmet selv som må vurderes i forhold til folketrygdlovens vilkår om medlemskap.

Forordningens lovvalgsregler regulerer trygdetilknytningen for yrkesaktive personer. Forsørget ektefelle og barn av yrkesaktive personer får visse "avledede rettigheter" som familiemedlemmer av en yrkesaktiv person. Grunn- og hjelpestønad omfattes ikke av disse avledede rettighetene. Jf. punkt. 2.21. Dette innebærer at familiemedlemmet må være medlem i trygden etter folketrygdlovens bestemmelser for at det skal kunne ytes grunnstønad og hjelpestønad under bosetting i utlandet.

Familiemedlemmer til utsendte arbeidstakere mv. til Norge kan ha rett til grunn- og hjelpestønad, selv om de ikke er medlem i folketrygden. Forutsetningen er at de anses bosatt i Norge, se punkt 6.2. Innen Norden anses familiemedlemmer alltid bosatt og medlem i trygden i det land der de er folkeregisterført. Dette gjelder også familiemedlemmer til utsendte arbeidstakere mv.

Eksempler:

 

A.	Familien bor i Sverige. Mor er hjemmeværende. Far arbeider i Norge. Dersom barnet får behov for grunnstønad eller hjelpestønad, er det svensk lovgivning som må komme til anvendelse, ettersom barnet ikke er bosatt (folkeregisterført) i Norge.
B.	Familien bor i Frankrike. Mor er hjemmeværende. Far er utsendt arbeidstaker fra Norge. Barnet er som barn av utsendt arbeidstaker medlem i trygden etter folketrygdloven og har dermed rett til grunnstønad og hjelpestønad fra Norge. Det første utsendingsåret anses som en forlengelse av barnets bosetting i Norge. Ved utsending ut over ett år gis opptak i folketrygden etter § 2-8 . Se punkt 2.21.2.
C.	Pensjonist med barn som mottar grunnstønad flytter til Spania. Etter flyttingen er barnet ikke lenger medlem i folketrygden, og retten til grunnstønad til barnet opphører. Barnet kan imidlertid ha rett til en tilsvarende ytelse i Spania.

 

6.2.5 - Pensjonister bosatt i norge med utenlandsk pensjon

Se punkt 2.17.3 om unntak fra medlemskap i folketrygden for utenlandske pensjonister. Dersom disse har behov for grunn- og hjelpestønad, skal de ha eventuelle tilsvarende ytelser som forutsettes å være eksportable fra pensjonslandet. Jf. punkt 6.3 nedenfor. Det skal således ikke tilstås grunn- og hjelpestønad til slike pensjonister når de er unntatt fra medlemskap folketrygden.

6.3 - Grunnstønad og hjelpestønad til personer som mottar pensjon fra folketrygden

Artikkel 10 nr. 1 i forordning 1408/71.

I den norske anførselen i Vedlegg IIa (se artikkel 10a nr. 1) er det anført at forbudet mot eksport av grunnstønad og hjelpestønad ikke skal gjelde personer som mottar uførepensjon, alderspensjon eller etterlattepensjon. Vilkåret om medlemskap i folketrygden fravikes dermed for pensjonister som omfattes av forordningen. Det er en forutsetning for å omfattes av forordningens pensjonsbestemmelser at vedkommende/avdøde har vært yrkesaktiv i Norge i minst ett år. Dette ett-årsvilkåret gjelder likevel ikke for barnepensjoner. Se punktene 12.3, 17.3, og 19.2 om pensjoner i dette rundskrivet.

Grunnstønad og hjelpestønad til pensjonister blir i forbindelse med anvendelse av eksportreglene i forordning 1408/71 sett som en del av pensjonen. Dette medfører at personer som mottar uførepensjon,foreløpig uførestønad eller alderspensjon har rett til grunn- og hjelpestønad fra folketrygden selv om de bor i et annet EØS-land.

Gjenlevende som mottar pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven kapittel 17, har ved flytting til annet EØS-land rett til å få eksportert grunn- og hjelpestønad dersom de er tilstått slik stønad mens de bodde i Norge. Det samme gjelder tidligere familiepleier som mottar pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 16. Retten til å få utbetalt grunn- og hjelpestønad under bosetting i annet EØS-land er knyttet til retten til pensjon/overgangsstønad. Dette medfører at dersom denne retten opphører, f.eks. på grunn av inngåelse av ekteskap eller fordi perioden med rett til overgangsstønad utløper, vil også retten til å få eksportert grunn- og hjelpestønad opphøre.

Barn med rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18 har, når Norge er hovedland for barnepensjonen (se nærmere om reglene under kapittel 18 i dette rundskrivet), rett til å få eksportert grunnstønad og hjelpestønad. Retten til å få disse ytelsene utbetalt i annet EØS-land bortfaller når barnepensjonen opphører.

Dersom en uførepensjon, alderspensjon eller pensjon til gjenlevende ektefelle er beregnet pro rata etter forordningens regler (se kapittel 3 i dette rundskrivet), gjelder disse også for grunn- og hjelpestønad. Se punkt 6.4.1.

6.3.1 - Pensjonister som er tilstått grunnstønad eller hjelpestønad før flytting fra norge til et annet EØS-land

Alders- og uførepensjonister som omfattes av forordningen og flytter til et annet medlemsland, beholder retten til tilstått grunn- og hjelpestønad ved utflytting. Det er en forutsetning at vedkommende har vært yrkesaktiv i Norge i minst ett år.

Pensjonister med pensjon/overgangsstønad til gjenlevende ektefelle beholder retten til tilstått grunn- og hjelpestønad dersom avdøde hadde vært yrkesaktiv i Norge i minst ett år.

Barn med barnepensjon beholder retten til tilstått grunn- og hjelpestønad dersom Norge fortsatt er hovedland for barnepensjonen (se nærmere om reglene under kapittel 18 i dette rundskrivet). For rett til grunn- og hjelpestønad til barnepensjonister er det ikke noe vilkår om minst ett års yrkesaktivitet i Norge.

Grunn- og hjelpestønad som er tilstått etter full sats (med virkning før 1. januar 1993) må omregnes ved flytting til annet EØS-land dersom grunnpensjonen er beregnet etter redusert trygdetid. Jf. punkt 6.4.2.

6.3.2 - Pensjonister som bor i et annet EØS-land når krav om grunnstønad eller hjelpestønad settes fram

Grunn- og hjelpestønad kan tilstås som en såkalt oppsatt ytelse til pensjonister som bor i et annet EØS-land og dermed ikke lenger er medlem i folketrygden når krav om stønad settes fram. Det er en forutsetning at vedkommende mottar pensjon fra Norge og er omfattet av forordningens bestemmelser. Se kapitlene 12, 17, 18 og 19 om pensjoner i dette rundskrivet. Vilkåret om å være medlem i folketrygden fravikes for pensjonister som omfattes av forordningen, dvs. dersom vedkommende har vært yrkesaktiv i Norge i minst ett år. Dette medfører at det kan tilstås grunnstønad og hjelpestønad til alders- og uførepensjonister som er bosatt i et annet EØS-land.

Gjenlevende som mottar pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 under bosetting i annet EØS-land, får ikke rett til grunn- og hjelpestønad dersom de ikke hadde det ved utflytting fra Norge. Grunn- og hjelpestønad er ikke ytelser som er avledet av avdødes opptjente rettigheter. Gjenlevende som ved utflytting fra Norge fikk med seg grunnstønad eller hjelpestønad som senere er opphørt på grunn av endringer i vedkommendes stønadsbehov, vil ikke senere kunne bli tilstått slik stønad fra Norge under bosetting i utlandet.

Barn med rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18 har, når Norge er hovedland for barnepensjonen, rett til å få eksportert grunn- og hjelpestønad som "oppsatt ytelse". Retten til å få disse ytelsene utbetalt i annet EØS-land bortfaller når barnepensjonen opphører.

Dersom uførepensjon, alderspensjon eller pensjon til gjenlevende ektefelle er beregnet pro rata etter forordningens regler om pensjonsberegning (se kapittel 3 i dette rundskrivet), gjelder forordningens pensjonsberegningsregler også for grunn- og hjelpestønad, se punkt 6.4.1 nedenfor.

6.4-Beregning av grunnstønad og hjelpestønad til pensjonister

6.4.1 - Til pensjonister som bor i et annet EØS-land

Grunnstønad og hjelpestønad som gis sammen med pensjon, skal etter folketrygdloven § 6-6 avkortes tilsvarende dersom grunnpensjonen er redusert etter manglende trygdetid. Dette gjelder stønad tilstått med virkning i 1993 eller senere, og vil også gjelde for pensjonister som flytter til annet EØS-land, selv om stønaden er tilstått før 1. januar 1993.

Hvis stønaden skal avkortes og pensjonen er beregnet pro rata etter artikkel 46 nr. 2 i forordning 1408/71, skal grunn- og hjelpestønad beregnes slik:

 

Det teoretiske beløp	=	stønadssats	x trygdetiden (faktisk og fremtidig) i det teoretiske beløp for grunnpensjonen
			40
Det faktiske beløp	=	det teoretiske beløp		x faktisk trygdetid i Norge
				samlet faktisk EØS-trygdetid

 

Eksempel

Grunnstønad sats 1 til i 1998 til personen i eksempel F (Finn) i punkt 3.3.3:

5.892 x 382/480 x 94/132 = 3.339,17 pr. år = 278,26 = 278 kroner pr.md.

Grunn- og hjelpestønad må i EØS-tilfellene beregnes manuelt. (Det gjøres også når stønaden skal avkortes etter folketrygdlovens regler.)

6.4.2 - Omregning ved flytting fra norge til annet EØS-land

Grunn- og hjelpestønad som er tilstått etter full sats med virkning før 1. januar 1993, må omregnes ved flytting til annet EØS-land dersom grunnpensjonen er beregnet etter redusert trygdetid. Se punkt 6.4.1.

6.5 - Praktiske retningslinjer for behandling av krav fra pensjonister

For personer som er bosatt i Norge, avgjøres krav om grunnstønad og hjelpestønad av det lokale trygdekontor eller fylkestrygdekontor. Trygdekontoret avgjør spørsmål om eksport av grunn- og hjelpestønad til pensjonister ved flytting fra Norge til utlandet samtidig som det avgjør spørsmålet om eksport av pensjonen.

Beregning av grunn- og hjelpestønad etter redusert trygdetid foretas i disse tilfellene også av trygdekontoret. Se punktene 6.4.1 og 6.4.2 ovenfor om beregningen.

Når trygdekontoret mottar krav om grunn- og hjelpestønad fra en pensjonist bosatt i Norge som også har pensjon fra ett eller flere andre EØS-land, skal kopi av kravet med de aktuelle EØS-blanketter og nødvendig annen dokumentasjon sendes FFU. FFU vil da sende kravet videre til det/de andre EØS-landene vedkommende har pensjon fra, slik at det kan bringes på det rene om vedkommende har rett til tilsvarende ytelser der. Andre pensjonsland skal alltid ha underretning fra FFU om at krav om grunn- og hjelpestønad er satt fram i Norge, og underretning om eventuell tilståelse eller avslag.

•        Oversendelsen til FFU skal inneholde:

•        Kopi av folketrygdens kravblankett for grunn- og hjelpestønad

•        Utfylt kravblankett E 204 . Dato for mottatt krav skal være påført i felt 13.

•        Legeerklæring på blankett E 213 .

•        Andre dokumenter som belyser ekstrautgiftene eller behovet for tilsyn og pleie

Se blankettveiledningen om utfylling av blankettene.

Legeerklæring ved krav om uførepensjon som skal sendes andre medlemsland, skal skrives på blankett E 213 . I saker som bare vedrører nordiske land, er vanlig norsk legeerklæring tilstrekkelig. Legeerklæring ettersendes til FFU dersom den ikke foreligger på kravtidspunktet.

Krav fra pensjonister bosatt i Norge som ikke har pensjon fra folketrygden, men fra et eller flere andre EØS-land skal oversendes FFU med nødvendig dokumentasjon som nevnt ovenfor. FFU vil sørge for at kravet blir oversendt det aktuelle pensjonsland. Se punkt 6.2.5 ovenfor.

FFU avgjør krav om grunnstønad og hjelpestønad fra pensjonister bosatt i utlandet.