Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 7 - Stønad ved gravferd

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 15.02.01

Sist endret 23.12.2002, jf. overskriftene : Generelt, Dekning av utgifter til båretransport — folketrygdloven § 7-3, Eksempler

Artikkel 64 - 66 i forordning 1408/71.

7.1 - Gravferdsstønad - folketrygdloven § 7-2

7.1.1 - Generelt

[Endret 12/02]

Når en yrkesaktiv, en pensjonist, en person som har søkt om pensjon eller et familiemedlem dør i et annet EØS-land enn det land der vedkommende er trygdet, skal det i forhold til retten til gravferdsstønad anses at dødsfallet er inntruffet i det landet der vedkommende er medlem i trygden. Jf. artikkel 65 nr. 1.

Dette medfører at Norge må utbetale gravferdsstønad etter folketrygdloven § 7-2 når en person som er medlem i folketrygden eller et familiemedlem til en slik person dør i et annet EØS-land. Dette gjelder også når vedkommende er bosatt i et annet EØS-land. Jf. artikkel 65 nr. 2.

De s amme regler skal gjelde når dødsfallet skyldes arbeidsulykke eller yrkessykdom. Jf. artikkel 65 nr. 3.

7.1.2 - Pensjonister

Når en pensjonist med pensjon fra folketrygden (eller andre norske pensjonsordninger omfattet av forordningen, se punkt 0.5) dør under bosetting i et annet EØS-land, skal det ytes gravferdsstønad dersom Norge på tidspunktet for dødsfallet var kompetent land for naturalytelser ved sykdom. Jf. artikkel 66, sammenholdt med artikkel 28.

7.1.3 - Familiemedlemmer

Dersom et familiemedlem til en yrkesaktiv eller til en pensjonist som er omfattet av forordningen dør, utløser det rett til gravferdsstønad fra Norge på samme måte som når en yrkesaktiv person eller en pensjonist dør. Familiemedlemmer til pensjonister skal være oppført på blankett E 121.

7.1.4 - Forhindring av dobbeltutbetaling

I artikkel 9 i gjennomføringsforordningen er det gitt regler som kommer til anvendelse når det foreligger samtidig rett til gravferdsstønad i flere land. Disse reglene medfører at det ikke skal ytes gravferdsstønad fra mer enn ett land, unntatt når avdøde var medlem i trygden i to land samtidig etter bestemmelsene i artikkel 14c bokstav b i forordning 1408/71 (se punkt 2.12 i dette rundskrivet).

Dersom dødsfallet inntreffer i et land der avdøde har opptjent rett til gravferdsstønad, bortfaller retten til gravferdsstønad fra andre land, jf. artikkel 9 nr. 1 i gjennomføringsforordningen. Dette medfører at det ikke skal ytes gravferdsstønad fra folketrygden dersom avdøde har rett til slik ytelse fra det landet der dødsfallet inntreffer.

Bestemmelsen i artikkel 9 nr. 2 gjennomføringsforordningen får ingen praktisk betydning for Norge, ettersom gravferdsstønad etter folketrygdloven ikke er en opptjent ytelse, men et fast beløp som bare gis når avdøde er omfattet av folketrygdlovens kapittel 7 på tidspunktet for dødsfallet, eventuelt etter anvendelse av forordningens bestemmelser, se punktene 7.1.1, 7.1.2 og 7.1.3 foran.

Gjennomføringsforordningen artikkel 9 nr. 3 gjør unntak fra bestemmelsene i artikkelens nr. 1 og 2 for personer som var medlem i trygden (arbeid i ett land og selvstendig næringsdrivende i et annet land) samtidig i to land. I slike tilfeller kan gravferdsstønad utbetales fra begge land.

7.2 - Dekning av utgifter til båretransport - folketrygdloven § 7-3

[Endret 12/02]

I forhold til EØS-avtalens regler anses ytelser etter folketrygdloven § 7-3 å være en naturalytelse på linje med dekning av utgifter til syketransport. EØS-avtalen får dermed liten innvirkning på vår praksis for dekning av utgifter til båretransport. Det kreves at dødsfallet er inntruffet i Norge og at båretransporten foregår i Norge. Transport av båre med avdød fra utlandet til Norge eller ut av Norge til et annet land dekkes ikke, med mindre avdøde var pliktig medlem etter folketrygdloven § 2-5 eller dødsfallet skyldes en yrkesskade som er dekket av folketrygden. Hjemtransport til Norge av båre med avdød dekkes når avdøde var medlem i folketrygden og døde under midlertidig opphold i et annet nordisk land, se forskrift til folketrygdloven § 7-4 . Det gjøres alltid fradrag i dekningen tilsvarende 10 % av gravferdsstønaden etter § 7-2 første ledd, dvs. 1 500 kroner.

Forordningens regler fører til at det i noen tilfeller kan gis noe dekning av utgifter til båretransport når en EØS-borger som er omfattet av forordningens bestemmelser dør i Norge, f.eks. under et ferieopphold. Dekning av båretransport gis da etter de samme regler som gjelder for personer som er medlem i folketrygden, dvs. at det dekkes nødvendige utgifter til båretransport, fratrukket egenandelen på 1 500 kroner, til nærmeste naturlige gravsted i Norge når avstanden fra dødsstedet til gravstedet er lenger enn 20 km. Dette vil føre til at det ikke gis noen dekning av båretransportutgifter når dødsfall inntreffer i byer eller tettsteder der det er kort vei til sted der avdøde kan stelles og gravlegges.

Prinsippene for dekning av transport av båre med avdød blir de samme som for dekning av syketransport. Se kapittel 5 i dette rundskrivet. Vær oppmerksom på at hjemtransport av båre med avdød medlem fra annet nordisk land ikke gis etter Nordisk konvensjon om trygd, men etter forskrift til folketrygdloven § 7-4 .

7.3 — Eksempler

[Endret 12/02]

A.	Et fransk ektepar er på fottur i fjellet i Norge, og mannen (som arbeider i Frankrike) eller ektefellen dør. I forhold til rett til gravferdsstønad, skal dødsfallet anses å være inntruffet i Frankrike, jf. artikkel 65 nr. 1. Det foreligger dermed ingen rett til gravferdsstønad fra Norge. Det skal imidlertid gis dekning etter folketrygdloven § 7-3 til dekning av nødvendige utgifter (fratrukket egenandelen på 1 500 kroner) til transport av avdøde fra dødsstedet i fjellet til nærmeste sted der det kan foretas stell av avdøde, eventuell kremasjon og gravlegging på norsk gravlund. Det gis ikke dekning av transport til Frankrike.
B.	En pensjonist med pensjon bare fra folketrygden er bosatt i Spania og dør der. Avdøde hadde etter forordningen rett til naturalytelser fra Norge, og det skal da utbetales gravferdsstønad etter folketrygdloven § 7-2 . Det kan imidlertid ikke gis noen dekning av utgifter til båretransport, ettersom dødsfallet er inntruffet i utlandet.
C.	En svensk statsborger arbeider i Norge (ikke utsendt), men bor i Sverige. Hans hjemmeværende hustru nedkommer med et dødfødt barn. Hustruen er, som familiemedlem til en yrkesaktiv i Norge, dekket av folketrygden med hensyn til naturalytelser og skal ha utbetalt gravferdsstønad etter § 7-2 fjerde ledd dersom det dødfødte barnet blir gravlagt (maksimum 15 000 kroner). Sverige yter ikke gravferdsstønad, og bestemmelsene om forhindring av dobbeltutbetaling er da ikke aktuelle.

7.4 - Hvem skal behandle saken

Når medlemmet eller avdøde har tilknytning til et lokalt trygdekontor i Norge, skal dette trygdekontoret avgjøre saken og foreta utbetaling.

Når medlemmet eller avdøde ikke har noen tilknytning til et trygdekontor i Norge, skal FFU avgjøre saken og foreta utbetaling.