Rundskriv

Hovednr. 55 Nr.2 - Overgangsregler

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002

Forskrift om overgangsregler - Lovhjemmel

I medhold av lov av 15. juni 2001 nr. 37 om endringer i barneloven, forskutteringsloven og enkelte andre lover VI nr. 2 kan Barne- og familiedepartementet gi forskrift om overgangsregler. Barne- og familiedepartementet har den xx.xx.xx. fastsatt forskrift nr. xx om overgangsregler.

Forskrift om overgangsreglar § 1 - Offentleg fastsetjing av fostringstilskot

Etter forskriften § 1 får overgangsreglene bare anvendelse på avgjørelser som treffes i medhold av barneloven § 57. Det vil si bidragssaker der det allerede løper barnebidrag og en eller begge parter søker om endring av bidraget (endringssaker). Endringssaker skal behandles etter overgangsreglene uavhengig av om det er det nye regelverket som er årsaken til at kravet blir satt fram, eller om det er andre forhold som er bakgrunnen for kravet.

Dersom en av partene søker om endring av bidrag som er pålagt etter at barnet er fylt 18 år, er også dette en endringssak som skal behandles etter barneloven § 57. Det samme gjelder dersom trygdekontoret tar en sak opp av eget tiltak etter barneloven § 57 femte ledd. Dersom trygdekontoret mottar et krav om endring der bidraget tidligere er fastsatt av domstolene, er også dette en endringssak som avgjøres i medhold av barneloven § 57.

Har partene tidligere inngått en privat avtale om bidraget og så krever bidraget offentlig fastsatt, regnes dette for å være en førstegangssak som avgjøres i medhold av barneloven § 54. Overgangsreglene kommer ikke til anvendelse i slike tilfeller. Grunnen til dette er at vedtaket ikke treffes i medhold av barneloven § 57, noe som er et krav for at overgangsreglene skal få anvendelse.

Forskriften § 1 må ses i sammenheng med forskriften § 2 som angir formålet med overgangsreglene. Formålet med overgangsreglene er å sikre bidragsmottakerne og de bidragspliktige mot for store negative endringer på kort sikt ved overgangen fra det gamle til det nye regelverket. Dette betyr at dersom det i en bidragssak allerede er foretatt en fastsettelse etter det nye regelverket, skal ikke et senere krav om endring avgjøres etter overgangsreglene. Denne saken er allerede vurdert etter det nye regelverket, og overgangsreglene gjelder dermed ikke.

Omregningssentralen for bidragssaker sender orientering om det nye regelverket til partene i alle saker som løper på et visst tidspunkt i januar 2003. Når førstegangssøknader kommer til trygdekontorene etter dette tidspunktet, blir partene orientert av trygdekontorene om det nye regelverket. I begge tilfeller blir det gitt beskjed om at de kan sette fram søknad dersom de vil at saken skal bli vurdert etter det nye regelverket fra 1. oktober 2003.

Mange parter kommer til å sette fram søknad, men ikke alle. Om overgangsreglene kommer til å gjelde for disse sakene, avhenger av om saken anses som en endringssak eller ikke. Vi får følgende forskjellige situasjoner og løsninger:

•        Løpende bidrag endres etter barneloven § 57 fra 1. oktober 2003: Overgangsreglene kommer til anvendelse forutsatt at endringen er på mer enn 1250 kroner (se kommentarene til forskriften § 2). Overgangsreglene gjelder imidlertid ikke dersom det kommer ytterligere en endringssøknad i overgangsperioden som medfører endring av bidraget. Da blir det fastsettelse etter det nye regelverket fullt ut. Overgangsreglene kan med andre ord bare anvendes én gang.

•        Det treffes samtidig førstegangsvedtak etter gamle og nye regler før 1. oktober 2003: Det er søkt om at bidraget vurderes etter både de nye og gamle reglene. Det gamle regelverket gjelder for fastsettelsen for tidsrom før 1. oktober, mens det nye regelverket gjelder for fastsettelsen fra 1. oktober. Overgangsreglene kommer ikke inn i bildet ved denne fastsettelsen fordi det ikke foreligger en endringssak. Dersom det søkes om endring fra et senere tidspunkt, skal overgangsreglene heller ikke benyttes fordi bidraget allerede har blitt fastsatt etter det nye regelverket.

•        Førstegangsvedtak truffet før 1. oktober 2003 etter de gamle reglene: Det er ikke søkt om å få bidraget vurdert etter det nye regelverket. Bidrag blir fastsatt fra før 1. oktober 2003, og det gamle regelverket legges til grunn. Et halvt år senere blir det søkt om endring etter barneloven § 57. Overgangsreglene kommer til anvendelse forutsatt at endringen er på mer enn 1250 kroner (se kommentarene til forskriften § 2). Disse reglene får innvirkning på bidraget fram til 30. september 2004 forutsatt at det ikke kommer enda en endringssøknad som medfører endring.

•        Førstegangsvedtak truffet etter 30. september 2003: Bidrag skal fastsettes etter det gamle regelverket for tidsrom før 1. oktober, etter det nye regelverket fra 1. oktober. Overgangsreglene kommer ikke inn i bildet ved denne fastsettelsen, og heller ikke hvis det søkes om endring fra et senere tidspunkt.

Rikstrygdeverket har omtalt ikrafttredelsesreglene foran i dette rundskrivet.

Forskrift om overgangsreglar § 2 - Vilkår for fastsetjing etter overgangsreglane

Overgangsreglene skal anvendes dersom bidragsfastsettelsen etter de nye bidragsreglene fører til at det løpende bidraget øker eller reduseres vesentlig i forhold til det tidligere regelverket. Overgangsreglene skal vurderes opp mot endringen i bidraget for hvert barn.

§ 2 første ledd første punktum - Formålet med overgangsreglene

Formålet med overgangsreglene er å sikre bidragsmottakerne og de bidragspliktige mot for store endringer på kort sikt, slik at partene ved en gradvis overgang får en viss tid til å tilpasse seg det nye regelverket. Formålet i forskriften § 2 må ses i sammenheng med forskriften § 1 som angir at avgjørelser som er treffes i medhold av barneloven § 57, skal behandles etter overgangsreglene. Dette betyr at dersom det i en bidragssak allerede er foretatt en førstegangsfastsettelse etter det nye regelverket, skal ikke et senere krav om endring avgjøres etter overgangsreglene.

§ 2 første ledd andre punktum - Krav om vesentlig endring av bidraget

Dersom overgangsreglene skal få anvendelse, er det et vilkår at bidraget endres vesentlig i forhold til det tidligere fastsatte bidraget. Overgangsreglene vurderes opp mot endringen i bidraget for hvert barn. En netto endring (etter skatt) på 1250 kroner eller mer pr. måned pr. barn regnes som vesentlig. For å kunne avgjøre om det foreligger en vesentlig endring, må trygdekontoret sammenligne bidraget som er fastsatt etter de tidligere reglene inkludert korreksjon for skatt, med bidraget som er fastsatt etter de nye reglene. Differansen avgjør om overgangsreglene får betydning, og differansen må minimum utgjøre 1250 kroner.

Trygdekontoret må ta hensyn til eventuelt tilleggsbidrag når det skal beregne hvor stor endringen i bidraget er. Dette forutsetter at kravet om tilleggsbidrag er satt fram samtidig med endringskravet.

§ 2 andre ledd tredje og fjerde punktum - Utregning av netto endring

I forbindelse med innføring av de nye bidragsreglene er det foretatt endringer i skatteloven. Etter det tidligere regelverket var betalt bidrag fradragsberettiget for de bidragspliktige, mens mottatt barnebidrag var skattepliktig for bidragsmottakerne. Endringene i skatteloven trer i kraft fra samme dato som endringene i bidragsregelverket for øvrig, og medfører at barnebidrag verken beskattes eller danner grunnlag for skattefradrag.

Siden skattereglene er endret, må trygdekontoret ta hensyn til dette ved beregning av hvor stor endringen i bidraget er i forhold til det tidligere regelverket. Det er endringen etter skatt som angir den reelle endringen og derfor er interessant i forhold til overgangsreglene.

Barne- og familiedepartementet har fastsatt skattesatsene som sjabloner. De bidragspliktige får et sjablonmessig fradrag på 28 % i bidraget som er fastsatt etter de tidligere reglene. For bidragsmottakerne er det fastsatt to skattesjabloner (20 % og 0). Det avgjørende for valg av skattesjablon er om bidragmottakeren betaler skatt. For bidragsmottakere som betaler skatt, skal bidraget som er fastsatt etter de tidligere reglene korrigeres (reduseres) med 20 %. Dersom bidragsmottakeren ikke betaler skatt, skal bidraget som er fastsatt etter de tidligere reglene, ikke korrigeres, dvs. at nettobidraget er lik bruttobidraget.

På forespørsel fra Barne- og familiedepartementet har Skattedirektoratet utarbeidet tabeller som viser hvilket inntektsnivå som utløser skatteplikt. For året 2002 er beløpet 62 000 kroner. Det er bare personinntekt som legges til grunn i denne sammenhengen, ingen andre inntektsformer. Det betyr at dersom personinntekten til bidragsmottakeren er under 62 000 kroner, skal bidraget som er fastsatt etter de gamle reglene, ikke korrigeres for skatt. I slike tilfeller vil nettobidraget og bruttobidraget være samme beløp. Størrelsen på inntekten som utløser skatteplikt, endres hvert år. I vedlegg til rundskriv 55-00 nr. 2 er det gitt en oversikt over beløpene for de ulike årene.

Når bidraget som er fastsatt etter de gamle reglene, er korrigert ut fra skattesjablonene, må trygdekontoret kontrollere om differansen mellom dette nettobidraget og barnebidraget etter de nye reglene utgjør en endring på 1250 kroner eller mer.

Eksempel:

Det gamle bidraget var på 3200 kroner pr. måned brutto, eller 2304 kroner netto for den bidragspliktige. Det nye bidraget er på 3600 kroner. Differansen er på mer enn 1250 kroner mellom det gamle nettobidraget og det nye bidraget. Overgangsreglene gjelder.

§ 2 andre ledd - Unntak når en av partene bor i utlandet

Når en av partene bor i utlandet, vil oftest utregningen av nettobidraget bli en del annerledes enn det som går fram av § 2 første ledd. Grunnen til dette er at skattereglene varierer fra land til land. Skattereglene i de fleste land tilsier at barnebidrag verken beskattes eller danner grunnlag for skattefradrag, eventuelt kan skattesatsene være forskjellige fra det som gjelder i Norge. På denne bakgrunnen er det gitt en unntaksbestemmelse i § 2 andre ledd. Unntaksbestemmelsen gir trygdekontoret (FFU) anledning til å fravike reglene i § 2 første ledd tredje og fjerde punktum dersom en av partene bor i utlandet.

Kommer overgangsreglene til anvendelse i saker der en av partene bor i utlandet, må trygdekontoret (FFU) vurdere i hvilken grad reglene i § 2 første ledd tredje og fjerde punktum kan fravikes overfor den enkelte parten. Som nevnt ovenfor kan skattereglene i det enkelte land avvike fra det som går fram i § 2 første ledd tredje og fjerde punktum, og dette fører til at trygdekontoret (FFU) må vurdere hver sak særskilt.

Forskrift om overgangsreglar § 3 - Fastsetjing av fostringstilskotet etter overgangsreglane

Dersom inngangsvilkåret etter forskriften §§ 1 og 2 er oppfylt, skal det første endringskravet for hvert barn i overgangsperioden behandles etter overgangsreglene.

§ 3 første ledd - Bidragsfastsettelsen etter overgangsreglene

Etter overgangsreglene skal bidraget fastsettes lik det opprinnelige bidraget justert for halvparten av differansen mellom bidrag fastsatt etter de tidligere reglene etter eventuell skattekorreksjon og bidrag fastsatt etter de nye bidragsreglene, likevel slik at endringen aldri blir mindre enn 1250 kroner. Dette gjelder enten det er tale om reduksjon eller økning av bidraget.

Trygdekontoret må fastslå om den bidragspliktige har fått en netto økning av en slik størrelse at overgangsreglene kommer til anvendelse, eller om bidragsmottakeren har fått en tilsvarende netto reduksjon.

Formålet med overgangsreglene tilsier denne løsningen da overgangsreglene er ment å skulle forhindre for store negative endringer for den enkelte parten på kort sikt. Dersom bidraget øker som følge av det nye bidragregelverket, vil det være en ulempe for den bidragspliktige, men ikke for bidragsmottakeren. Reduksjon av bidraget vil være en ulempe for bidragsmottakeren, men ikke for den bidragspliktige.

Eksempel 1:
Økning av barnebidraget.

Bruttobidraget etter de tidligere reglene utgjorde 2000 kroner.

Barnet er 15 år, og underholdskostnaden utgjør 3632 kroner. Den bidragspliktige skal dekke 5/6 av underholdskostnaden, og bidraget utgjør 3030 kroner etter de nye bidragsreglene.

Trygdekontoret må foreta skattekorreksjon. I dette eksemplet øker bidraget i forhold til tidligere, og da skal trygdekontoret beregne skattekorreksjon overfor den bidragspliktige. Den bidragspliktige får et sjablonmessig fradrag på 28 % i bruttobidraget som er fastsatt etter de tidligere reglene, 2000 kroner — 28 % = 1440 kroner.

Differansen mellom bidragene (nettoendringen) utgjør 1590 kroner, og overgangsreglene kommer til anvendelse. I utgangspunktet skal økningen på 1590 kroner halveres, men siden endringen aldri skal være mindre enn 1250 kroner, må 1250 kroner legges til det opprinnelige fastsatte nettobidraget på 1440 kroner. Bidraget fastsettes til 2690 kroner med virkning fra 1. oktober 2003.

Først når nettoendringen er større enn 2500 kroner, vil den reelle økningen i overgangsperioden bli på mer enn 1250 kroner. Er for eksempel nettoøkningen på 2600 kroner, blir økningen etter overgangsreglene på 1300 kroner (halvparten av 2600 kroner).

Eksempel 2:
Reduksjon av bidraget.

Bruttobidraget etter de tidligere reglene utgjorde 3100 kroner.

Barnet er 15 år, og underholdskostnaden utgjør 3632 kroner. Den bidragspliktige skal dekke 2/6 av underholdskostnaden, og bidraget utgjør 1210 kroner etter de nye bidragsreglene.

Bidragsmottakeren betaler skatt, og trygdekontoret må foreta skattekorreksjon. I dette eksemplet reduseres bidraget i forhold til tidligere, og da skal trygdekontoret beregne skattekorreksjon overfor bidragsmottakeren. Bidragsmottakeren får et sjablonmessig fradrag på 20 % i bruttobidraget som er fastsatt etter de tidligere reglene, 3100 kroner — 20 % = 2480 kroner.

Differansen mellom bidragene (nettoendringen) utgjør 1270 kroner, og overgangsreglene kommer til anvendelse. I utgangspunktet skal reduksjonen på 1270 kroner halveres, men siden endringen aldri skal være mindre enn 1250 kroner, må 1250 kroner trekkes fra det opprinnelige fastsatte nettobidraget på 2480 kroner. Bidraget fastsettes til 1230 kroner fra 1. oktober 2003.

Når overgangsperioden er utløpt, dvs. 1. oktober 2004, skal størrelsen på bidraget tilsvare det beløpet som opprinnelig ble fastsatt før bidraget ble justert etter overgangsreglene. Dette beløpet skal indeksreguleres, se nedenfor under forskriften § 3 tredje ledd.

10 %-regelen

I merknadene til forskrift om overgangsregler § 3 har Barne- og familiedepartementet uttalt følgende:

”Etter departementets oppfatning bør det være den samme mulighet for å få behandlet en endringssak i overgangsperioden som ellers, og det bør derfor ikke være begrensninger i endringsadgangen i overgangsperioden. Dersom et bidrag som er fastsatt etter overgangsreglene blir endret, faller overgangsordningen bort og bidraget fastsettes på vanlig måte etter kostnadsmodellens regler. Den ordinære 10 % skranken i forhold til endring av bidrag gjelder også i overgangsperioden. Dette innebærer at det må foreligge en endring av bidraget på minst 10 % i forhold til det bidraget ville vært etter utløpet av overgangsperioden. Det er altså ikke løpende bidrag i overgangsperioden som skal legges til grunn ved vurderingen av om endringen er på mer enn 10 %.”

Dette betyr at dersom et bidrag er fastsatt etter overgangsreglene og trygdekontoret senere mottar et nytt endringskrav, kommer ikke overgangsreglene til anvendelse ved den nye fastsettelsen, og det er 10 %-regelen som avgjør om bidraget kan endres. Om endringen utgjør mer enn 10 %, må vurderes på bakgrunn av hva bidraget ville vært dersom det ikke var fastsatt etter overgangsreglene. Trygdekontoret må ta hensyn til at bidraget kan ha blitt indeksregulert, se kommentarene til forskriften § 3 tredje ledd.

Eksempel:

Bidraget fastsettes til 3030 kroner med virkning fra 1. oktober 2003, men etter overgangsreglene justeres bidraget til 2330 kroner i overgangsperioden. Etter overgangsperioden (fra 1. oktober 2004) skal bidraget på 3030 kroner indeksreguleres opp til 3120 kroner. (Det er forutsatt at konsumprisindeksen har steget 3 %).

Dersom bidraget blir endret før 1. oktober 2004, skal virkningstidspunktet for en eventuell endring av bidraget fra før 1. juni 2004, vurderes opp mot bidraget på 3030 kroner for å avgjøre om det foreligger en endring på mer enn 10 %.

Er virkningstidspunktet for en eventuell endring av bidraget fra 1. juni 2004 eller senere, skal nytt utregnet bidrag vurderes opp mot bidraget på 3120 kroner (opprinnelig bidrag + indeksregulering) for å avgjøre om det foreligger en endring på mer enn 10 %.

§ 3 andre ledd - Bidragsevnevurdering og samlet maksimumsgrense for bidrag

I forskriften § 3 andre ledd om overgangsregler er det bestemt at §§ 6 og 7 i fastsettelsesforskriften (bidragsevnevurdering og maksimumsgrense på 25%) skal gjelde tilsvarende når barnebidraget blir fastsatt etter overgangsreglene. Se kommentarene til disse to paragrafene i rundskriv 55-00 Nr. 2 under barneloven § 54 a, forskriften §§ 6 og 7.

I merknadene til forskriften § 3 om overgangsregler har Barne- og familiedepartementet uttalt at det vil virke urimelig dersom en bidragspliktig person uten bidragsevne skal måtte betale bidrag i overgangsperioden, og dette er bakgrunnen for at fastsettelsesforskriften §§ 6 og 7 er gitt tilsvarende anvendelse når bidraget skal fastsettes etter overgangsreglene.

§ 3 tredje ledd - Indeksregulering

Barnebidrag som er fastsatt etter overgangsreglene, skal indeksreguleres etter reglene i barneloven § 56.

I merknadene til forskrift om overgangsregler § 3 har Barne- og familiedepartementet uttalt følgende:

”Departementet foreslår at reglene i barneloven § 56 om indeksregulering skal gjelde på vanlig måte. Dette betyr at både løpende bidrag — dvs det bidraget som er beregnet i henhold til overgangsregelen, og det bidraget som skal gjelde ved utløpet av overgangsperioden skal indeksreguleres per 1. juni 2004.”

Dette betyr at pr. 1. juni 2004 vil bidraget som er fastsatt etter overgangsreglene, bli indeksregulert, samtidig som det foretas en indeksregulering av bidraget som skal gjelde etter at overgangsperioden er utløpt, dvs. fra 1. oktober 2004.

Indeksregulering av bidrag fastsatt etter overgangsreglene kan sammenfattes slik:

Med virkning fra 1. juni 2004 indeksreguleres det bidraget som er fastsatt etter overgangsreglene. Dette beløpet gjelder til og med 30. september 2004.

Samtidig, men med virkning fra 1. oktober 2004, indeksreguleres det bidraget som opprinnelig ble fastsatt før justeringen etter overgangsreglene, dvs. det bidraget som skal gjelde fra denne datoen.

§ 3 fjerde ledd - Fastsettelse etter overgangsreglene kan bare kreves en gang for hvert barn

Fastsettelse etter overgangsreglene kan bare kreves en gang for hvert barn. Mottar trygdekontoret flere søknader om endring for samme barn i løpet av overgangsperioden, skal trygdekontoret behandle det første kravet etter overgangsreglene. Ved behandling av krav nummer to kommer ikke overgangsreglene til anvendelse, og trygdekontoret skal behandle dette kravet etter vanlige regler.

Forskrift om overgangsreglar § 4 - Lengda på overgangsperioden

I forskriften § 4 er det fastsatt at overgangsreglene skal gjelde for et begrenset tidsrom. Overgangsreglene skal gjelde i ett år regnet fra 1. oktober 2003 til og med 30. september 2004. Når overgangsperioden er utløpt, skal størrelsen på bidraget tilsvare det beløpet som opprinnelig ble fastsatt før bidraget ble justert etter overgangsreglene. Dette beløpet skal indeksreguleres, se ovenfor under forskriften § 3 tredje ledd.

Forskrift om overgangsreglar § 5 - Iverksetjing

Forskrift om overgangregler trer i kraft fra xx.xx.xx.