Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Rundskriv

Hovednr. 54 - §4 Bortfall av retten til bidragsforskudd

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002

§ 4 første ledd bokstav a) - Barnet får rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18

Barnepensjon fra folketrygden ytes når en eller begge foreldrene er døde. I begge tilfellene skal retten til bidragsforskudd falle bort, likevel slik at det gjelder visse unntak når bare en av foreldrene er død.

Er begge foreldrene døde, ytes det høyere barnepensjon enn dersom bare en av dem er død. I slike tilfeller må barnepensjonen betraktes som erstatning for begge foreldrenes underholdsplikt, og retten til bidragsforskudd faller bort. Det samme gjelder når barnets mor er død og farskapet ikke er fastslått.

Retten til bidragsforskudd faller bort i tilfeller der den bidragspliktige er død og det utbetales barnepensjon. Barnepensjonen betraktes da som oppfyllelse av forsørgingsplikten til den avdøde. Forskudd kan således heller ikke ytes når barnet er adoptert av en enslig og har barnepensjon etter sin biologiske mor eller far.

Rett til både barnepensjon og bidragsforskudd kan bare oppstå dersom den ene av foreldrene er død og barnet ikke bor sammen med den gjenlevende av foreldrene. I slike tilfeller erstatter pensjonen underholdsplikten til den avdøde, mens forskuddet sikrer at underholdsplikten til den gjenlevende blir oppfylt.

§ 4 første ledd bokstav b) - Barnet får rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10, 11, 12, 13, 15 eller 17

Hvis barnet har rett til ytelser til livsopphold etter kapitlene 10, 11, 12, 13, 15 eller 17 i folketrygdloven, faller retten til bidragsforskudd bort.

§ 4 første ledd bokstav c) - Barnet får rett til fullt underhold av det offentlige

Retten til bidragsforskudd faller bort når barnet får fullt underhold av det offentlige. Underhold som gis etter lov om sosiale tjenester, medfører likevel ikke at forskudd faller bort.

Bestemmelsene om bortfall av forskudd ved fullt underhold fra det offentlige gjelder når barnet er plassert i fosterhjem eller kommunal/statlig institusjon (skole, sykehus, psykiatrisk klinikk, fengsel m.v.). Det avgjørende er i hvor stor utstrekning institusjonen dekker utgiftene til underhold av barnet. Hvis barnet i det vesentlige får dekket alle utgifter, anses barnet som fullt underholdt.

Fullt underhold anses i alle tilfeller å foreligge når barnevernet overtar omsorgen for et barn. Barnevernet overtar da også det økonomiske ansvaret for barnet. Rikstrygdeverket viser i denne forbindelsen til barneloven § 53 a som sier at bidraget opphører fra det tidspunktet bidrag kan fastsettes etter barnevernloven § 9‑2.

Når det gjelder asylsøkere eller barn av disse som oppholder seg i statlig mottak, sørger det offentlige for underhold av disse. Det skal derfor ikke ytes forskudd. Dette vil bare få selvstendig betydning når asylsøkerne oppholder seg i statlig mottak i tiden etter at asylsøknaden er behandlet og asyl er innvilget, eller når det er gitt oppholdstillatelse på annet grunnlag. Før slikt vedtak foreligger, skal søkerne ikke anses som bosatt. Se for øvrig kommentarene under § 2 første ledd bokstav a) og § 2 tredje ledd i ”Forskrift om i hvilke tilfelle vilkåret i forskotteringslovens § 2 første ledd bokstav a om bosted og opphold i riket skal anses oppfylt og om i hvilke tilfelle bidragsforskott kan utbetales i utlandet.”

§ 4 første ledd bokstav d) - Underholdsbidrag er opphørt

Retten til forskudd faller bort når det fattes vedtak om opphør av bidraget fordi barnet har egen inntekt eller har giftet seg. Det er vedtaket om opphør av bidraget som er avgjørende, ikke selve det forholdet at barnet har egen inntekt eller har giftet seg.

§ 4 første ledd bokstav e) - Barnet får rett til ytelse til livsopphold fra utlandet

Retten til forskudd faller bort hvis barnet har rett til livsopphold fra utlandet tilsvarende de ytelser som er nevnt i bokstavene a, b eller c.

§ 4 andre ledd - Forholdet mellom forskudd og andre ytelser nevnt i bokstav a ‑ c

Dersom barnet får ytelser fra folketrygden som er nevnt under i § 4 første ledd bokstavene a og b, skal bidragsforskuddet falle bort. Det samme gjelder dersom barnet får fullt underhold av det offentlige. Forskuddet kan likevel utbetales fram til det tidspunktet som utbetalingen av ytelsen blir iverksatt. Bidragsforskudd som er utbetalt for en periode der disse ytelsene skal etterbetales, må trygdekontoret sørge for blir trukket inn ved at det settes fram krav om refusjon i etterbetalingen.

Forskutteringsloven § 4 andre ledd skal tolkes utvidende slik at ytelser som er nevnt i første ledd bokstav e, skal behandles på samme måte. Dette gjelder for eksempel selv om en avdød person ikke var bidragspliktig slik at det ikke var utbetalt noe bidragsforskudd før dødsfallet. I tilfeller der det er aktuelt med ytelser fra utlandet, bør trygdekontoret be om å få en erklæring fra forskuddsmottakeren om at han/hun skal betale tilbake et beløp tilsvarende utbetalt bidragsforskudd for den aktuelle perioden når han/hun mottar etterbetaling av den utenlandske ytelsen.

§ 4 tredje ledd første punktum - Bortfall av rett til forskudd på grunn av høy inntekt

Retten til forskudd faller bort dersom forskuddsmottakerens aktuelle inntekt tilsvarer en årsinntekt som overstiger 320 ganger fullt bidragsforskudd pr. barn pr. måned. Inntektsbegrepet er det samme som brukes for bidragsmottakeren ved fastsettelse av bidraget, med det unntak at fordel av skatteklasse 2 ikke skal tas med i inntekten.

I motsetning til ved bidragsfastsettelsen er det ikke anledning til å skjønnsfastsette forskuddsmottakerens inntekt ut fra manglende bruk av inntektsevnen.

§ 4 tredje ledd andre punktum — Forskriftshjemmel

Sosialdepartementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som inntekt for forskuddsmottakeren. Slik forskrift er ikke gitt. Trygdekontorene skal imidlertid legge til grunn det samme inntektsbegrepet som når barnebidrag fastsettes.