Rundskriv

Hovednr. 55 Nr. 2 - § 71 - § 8 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling 19.12.2008, jf. overskriften:
Beregningsgrunnlaget ved delt bosted

Delt bustad

[Endret 9/03, 3/04]

Dersom foreldrene er enige om at barnet skal ha delt bosted etter barneloven § 36 og dokumenterer dette skriftlig, regnes barnet for å ha delt bosted.

Generelt

[Endret 3/04]

Det avgjørende skillet mellom delt bosted og utvidet samvær refererer seg ikke til tid, men til avgjørelsesmyndighet. Ved utvidet samvær bor barnet fast sammen med den ene av foreldrene. Bostedforelderen kan ta avgjørelser i spørsmålet om barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser om dagliglivet, jf. barneloven §  37 . Den som har samvær, kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet, jf. barneloven § 42 andre ledd. Dersom barnet har delt bosted, tas de større avgjørelsene om dagliglivet av foreldrene i fellesskap. Delt bosted forutsetter stor grad av samarbeid mellom foreldrene. Delt bosted kan ikke pålegges av domstolene eller fylkesmennene. Dersom det er fastsatt av fylkesmann, domstol eller ved avtale at den ene av foreldrene skal ha samvær opptil 50 %, foreligger det ikke delt bosted i juridisk forstand. Delt bosted gjelder bare tilfeller som går inn under barneloven § 36 .

Bidragsfastsettelse ved delt bosted

[Endret 9/03, 3/04, 9/04]

Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet, skal ifølge barneloven § 67 betale barnebidrag til den som barnet bor fast sammen med. Barne- og familiedepartementet tolker bestemmelsen slik at begge foreldrene både bor, og ikke bor sammen med barnet når de har avtalt delt bosted for barnet. Bestemmelsene om fastsettelse av bidrag skal imidlertid praktiseres slik at bare en av partene kan bli pålagt å betale bidrag, eventuelt ingen av dem.

Dersom foreldrene er enige om at barnet skal ha delt bosted etter barneloven § 36 og har dokumentert dette skriftlig, skal det legges til grunn at barnet bor like mye hos hver av dem. Det går fram av forskriften § 8 at foreldrene skal anses å ha like store utgifter pr. dag til barnet.

Av forskriften § 8 går det fram at §§ 1 til 7 i forskriften gjelder tilsvarende i tilfeller der barnet har delt bosted. Det betyr at kostnadsmodellen også skal anvendes når barnet har delt bosted, men det gis ikke fradrag for samvær.

Underholdskostnaden når barnet har delt bosted

[Endret 3//04, 9/04]

Etter forskriften § 8 skal foreldrene anses å ha like store utgifter pr. dag til barnet.

Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 5.4.1.1 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):

”I høringsnotatet ble det foreslått at det ved offentlig fastsettelse legges til grunn at begge foreldrene i utgangspunktet har det samme utgiftsbeløpet per dag til barnet den tiden barnet bor hos vedkommende. En slik forutsetning er nødvendig for å finne en praktiserbar fastsettelsesmåte i tilfellene med delt bosted og synes for øvrig logisk ut fra hva som ellers legges til grunn etter kostnadsmodellen. Hvis dette ikke passer med virkeligheten for det enkelte foreldrepar, må de selv tilpasse dette seg i mellom.”

Underholdskostnaden regnes ut uavhengig av om en av foreldrene betaler tilsynsutgiftene eller mottar hele barnetrygden for barnet .

Underholdskostnaden beregnes på samme måte som i andre saker der det ikke foreligger delt bosted for barnet, dvs. at utgifter til barnetilsyn legges til, og barnetrygden går til fradrag i forsørgingsutgiftene for barnet.

Hvordan foreldrene velger å fordele tilsynsutgifter og barnetrygd, må de ordne seg i mellom. Når bidraget avtales privat, har foreldrene valgfrihet.

Beregningsgrunnlaget ved delt bosted

[Endret 9/03, 3/04, 12/08]

Beregningsgrunnlaget til hver av partene skal beregnes etter forskriften § 4. Det spesielle ved delt bosted er at foreldrene ofte deler et eller flere av tilleggene som skal tas med i bidragsmottakerens beregningsgrunnlag. Ved delt bosted vil den av foreldrene som har lavest inntekt før de spesielle tilleggene regnes inn, bli å anse som bidragsmottaker.

Når foreldrene har inngått skriftlig avtale om at barnet skal ha delt bosted etter barneloven § 36, kan det variere hvem av foreldrene som er mottaker av barnetrygd og kontantstøtte, og hvem som har fordelen av å være lignet i skatteklasse 2. Foreldrene kan også dele trygdeytelsene slik at begge er mottakere, og de kan lignes i skatteklasse 2 annethvert år. Disse ytelsene skal bare legges til i beregningsgrunnlaget til den av foreldrene som regnes som bidragsmottaker. Det er den faktiske fordelingen til denne personen (mottakeren) som da skal tas med i beregningsgrunnlaget.

Den av foreldrene som har hatt den daglige omsorgen for barnet mesteparten av året, kan kreve å bli lignet i skatteklasse 2. Dersom ligningsmyndighetene gir foreldrene skatteklasse 2 annethvert år, skal halvparten av fordelen av å være lignet i skatteklasse 2 (halvparten av sjablonbeløpet) legges til inntekten til den av foreldrene som regnes som bidragsmottaker.

Den av foreldrene som får den høyeste andelen av underholdskostnaden ved den forholdsmessige fordelingen etter inntekten, blir bidragspliktig. Siden den bidragspliktige selv anses å dekke halvparten av barnets underhold ved delt bosted, skal bidraget fastsettes som et nettobidrag. Det vil si at det skal trekkes fra 50 % fra den bidragspliktiges andel av underholdskostnaden. Den overskytende prosentdelen blir nettobidraget.

Eksempel:

Barnet er 14 år. Underholdskostnaden utgjør 5570 kroner (satser fra 1. januar 2009). Farens beregningsgrunnlag utgjør 310 000 kroner. Morens beregningsgrunnlag utgjør 180 000 kroner.

Den bidragspliktiges andel: 100 % x 310 000 / 310 000 + 180 000 = 63,3 %.  

Den bidragspliktige skal dekke 63,3 prosent av underholdskostnaden, dvs. 3526 kroner.

Nettobidrag: 3526 (63,3 %) – 2785 (50 % av U) = 741 kroner, som avrundes til 740 kroner..

Dersom barnet har delt bosted og en eller begge av foreldrene mottar barnetillegg, må NAV forvaltningsenhet ta hensyn til reglene om barnetillegg i forskriften § 10 når bidraget skal fastsettes.

Eksempel:

Barnet er 14 år. Underholdskostnaden utgjør 5570 kroner. Farens beregningsgrunnlag utgjør 350 000 kroner. Morens beregningsgrunnlag utgjør 145 000 kroner. Moren har 100% uførepensjon med barnetillegg. Barnetillegget utgjør 2108 kroner netto pr. måned etter at skatt er trukket fra.

Den bidragspliktiges andel: 100 % x 350 000 / 350 000 + 145 000 = 70,7 %.

Faren skal i utgangspunktet dekke 70,7 % av underholdskostnaden, dvs. 3938 kroner. Han skal beholde 50 % av underholdskostnaden, og nettobidraget blir da 3938 kroner (70,7 %) – 2785 kroner (50 % av U) = 1153 kroner. Etter forskriften § 10 andre ledd kan bidraget ikke fastsettes høyere enn differansen mellom underholdskostnaden (5570 kroner) redusert for barnetillegget (2108 kroner), dvs. 3462 kroner. Det er da klart at i dette tilfellet er det utregningen etter kostnadsmodellen som gjelder. 

Dersom det er den parten som mottar barnetillegg som skal betale et nettobidrag, må det tas hensyn til reglene om barnetillegg i forskriften § 10 første ledd.

 Eksempel:

Barnet er 14 å r. Underholdskostnaden utgjør 5570 kroner. Faren har 100 % uførepensjon med barnetillegg. Farens beregningsgrunnlag utgjør 167 000 kroner (inkludert barnetillegg). Barnetillegget utgjør 2108 kroner netto pr. måned etter at skatt er trukket fra. Morens beregningsgrunnlag utgjør 100 000 kroner.

Den bidragspliktige andel: 100 % x 167 000 / 167 000 + 100 000 = 62,5 %.

Siden det er delt bosted for barnet, og den bidragspliktige skal dekke mer enn halvparten av underholdskostnaden, skal bidraget fastsettes som et nettobidrag, og det betyr at faren skal betale 62,5 % - 50,0 % = 12,5 %  av underholdskostnaden, dvs. 696 kroner beregnet etter hovedregelen.. Men siden faren mottar barnetillegg, kommer forskriften § 10 første ledd til anvendelse. Det betyr at bidraget ikke kan fastsettes til en lavere sum enn netto mottatt barnetillegg. I dette tilfellet vil bidraget utgjøre 2108 kroner, som avrundes til 2110 kroner.

En av partene hevder at det ikke er delt bosted lenger

[Tilføyd 3/04]

Partene har inngått avtale om delt bosted etter barneloven § 36, og bidrag er fastsatt i samsvar med det. På et senere tidspunkt legger en av partene fram en skriftlig erklæring om at partene ikke lenger praktiserer delt bosted. Den andre parten er ikke enig i dette og mener at barnet fortsatt har delt bosted.

Delt bosted foreligger når foreldrene er enig om det. Retten kan ikke pålegge partene delt bosted. Dersom foreldrene ikke får ordningen til å fungere, og den ene ensidig erklærer at det ikke lenger er delt bosted, må denne erklæringen legges til grunn.

Dersom avtalen om delt bosted er inngått som et rettsforlik, har imidlertid avtalen rettskraft som en dom. Dersom ikke begge partene i et slikt tilfelle erklærer at nå praktiserer de ikke delt bosted lenger, må den som ønsker at rettsforliket ikke skal gjelde lenger, reise endringssak overfor retten om hvor barnet skal bo fast.