Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 21 - Saksbehandling

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Internasjonalt kontor 15.02.01

21.1 - Generelt om fordeling av oppgaver mellom ffu og lokale trygdekontor

21.1.1 - Generelt

Det vil i praksis være slik at det er de lokale trygdekontorene som i stor utstrekning må fange opp saker som er/kan være EØS - saker. Når det gjelder pensjoner vil dette fremgå av kravblanketten der søkeren skal svare på om han/hun har bodd eller arbeidet utenfor Norge. Det er FFU som skal behandle "EØS - delen" av et pensjonskrav.

Dersom trygdekontoret har behov for å få innhentet opplysninger fra andre land, skal FFU være behjelpelige med dette. FFU kan bistå i kommunikasjonen med andre land, men all kommunikasjon skal ikke nødvendigvis foregå gjennom FFU. Det kan for eksempel i noen tilfeller være mer praktisk å kommunisere direkte med lokale myndigheter i andre nordiske land når det gjelder praktiske oppklaringsspørsmål og trygdekontoret vet hvilket lokalkontor som har saken.

Det er gitt nærmere retningslinjer vedrørende behandlingen av de enkelte ytelsene under vedkommende kapittel i dette rundskrivet.

21.1.2 - Generelt om ffu's oppgaver

Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU) skal

•        formidle opplysninger til/fra andre EØS - land

•        fungere som hjelpeinstitusjon for lokalt trygdekontor

•        foreta saksbehandling i en del av sakene der EØS - avtalens regler kommer til anvendelse.

FFU behandler saker der vedkommende ikke har noen naturlig tilknytning

til et lokalt trygdekontor. Dette gjelder personer som

•        bor i utlandet og ikke arbeider i Norge

•        bor i utlandet og er ansatt på norskregistrert skip (NOR/NIS)

•        er tjenestemann utsendt fra Norge

•        bor i utlandet og mottar pensjon fra Norge

•        bor i utlandet og har yrkesskade som er godkjent i Norge

•        er utsendt arbeidstaker fra Norge for en periode ut over ett år

•        er utsendt arbeidstaker til Norge når oppholdet skal vare ut over ett år og ikke skal behandles av Stavanger trygdekontor, se punkt 2.16.1.

21.1.3 - Generelt om trygdekontorets oppgaver

Lokalt trygdekontor behandler saker der

•        vedkommende er bosatt i Norge

•        vedkommende arbeider eller driver næring i Norge, selv om vedkommende er bosatt i et annet EØS - land

•        vedkommende er utsendt til Norge for en periode på inntil ett år.

21.2 - Kravsframsettelse

21.2.1 - Generelt

Krav om ytelser settes fram i bostedslandet.

Dersom kravet gjelder pensjon og vedkommende ikke har vært medlem i Norge, sendes kravet gjennom FFU til det land der vedkommende sist var medlem. Det samme gjelder når vedkommende bor i et land utenfor EØS.

Krav om pensjon som framsettes i ett EØS - land skal føre til at kravet behandles også i de andre land der vedkommende har opptjent rettigheter. Dermed skal et krav om norsk pensjon fra en person som også har bodd/arbeidet i et annet EØS - land anses som et krav om pensjon også fra det andre EØS - landet. Det er det landet som mottar kravet som er ansvarlig for at kravet blir videresendt til andre aktuelle land.

21.2.2 - Kravdato

I forordning 1408/71 artikkel 86 er det bestemt at kravdato skal være den dato krav er fremsatt overfor en myndighet eller institusjon i et av EØS - landene.

Får en institusjon som ikke skal utbetale ytelsen et slikt krav, skal den videresende kravet til rett land med angivelse av datoen kravet ble mottatt. Denne dato anses da å være kravdato for de institusjonene (landene) som skal behandle kravet.

21.2.3 - Kompetent institusjon

Som kompetent institusjon regnes enhver institusjon (land) som etter forordningens regler eller etter sin nasjonale lovgivning er forpliktet til å yte en pensjon eller stønad.

I enkelte land har man flere institusjoner som behandler trygdesaker. F.eks. har enkelte land forskjellige institusjoner for sykepenger og pensjoner. Enkelte land har også flere forskjellige institusjoner for pensjoner.

21.2.4 - Behandlende institusjon

Behandlende institusjon er et begrep som anvendes i pensjonssaker. Dette er da vedkommende institusjon i bostedslandet, eventuelt i det landet der vedkommende sist var medlem i trygden. I Norge er dette FFU. Hvilken institusjon som er behandlende institusjon er bestemt i artikkel 41 i forordning 574/72.

Behandlende institusjon fungerer som et koordinerende organ i forbindelse med krav om pensjoner fra flere land. De andre lands institusjoner blir da kalt berørte institusjoner. Alle institusjoner (land) som skal yte pensjon er kompetente institusjoner.

Behandlende institusjon skal straks underrette alle de berørte lands institusjoner om kravet på fastsatt E - blankett i 200 - serien. (se oversikter i punktene 12.9, 17.6 og 19.7.). Bestemmelser om dette er gitt i artikkel 42 i forordning 574/72.

21.3 - Melding om vedtak i pensjonssaker

Den behandlende institusjon skal ha meddelelse om de endelige avgjørelser som er truffet av de berørte lands institusjoner, med angivelse av lovanvendelse og ankefrist ( E 210 og E 212 ). Deretter skal behandlende institusjon underrette stønadsmottakeren om dette på hans eget språk, i form av en sammenfattende melding ( E 211 ) vedlagt de enkelte vedtak.

Ankefristene løper fra det tidspunkt stønadsmottakeren mottar denne meldingen. Kopi av meldingen og vedtakene sendes også hver av de berørte institusjoner. Jf. artikkel 48 i forordning 574/72.

21.4 - Stønadsmottakerens meldeplikt

Ved flytting til et annet land, plikter stønadsmottakeren å underrette alle de institusjoner han mottar ytelser fra, samt den utbetalende institusjon. Jf. artikkel 59 i forordning 574/72.

Etter artikkel 86 og artikkel 92 i forordning 574/72 (gjelder barnetrygd, barnepensjon og barnetillegg) pålegges stønadsmottakerne meldeplikt overfor utbetalende institusjon om endringer i barnetall, bosted, inntekt og andre forhold som kan ha betydning for stønaden.

21.5 - Kontroll av inntekt og innhenting av medisinske opplysninger

Oppholdslandet plikter på anmodning å kontrollere stønadsmottakerens inntekt og gi underretning dersom denne endrer seg i en grad som får betydning for pensjonsytelsen. Jf. artikkel 51 i forordning 574/72.

Oppholdslandet plikter også på anmodning å innhente medisinske opplysninger til bruk for vurdering av pensjonsytelser. Jf. artikkel 51 i forordning 574/72.

21.6 - Bortfall av pensjonsytelser

Dersom en pensjonsytelse bortfaller eller stilles i bero, må den institusjon som fatter vedtak om dette, straks underrette stønadsmottakeren, samt de andre berørte institusjoner. Jf. artikkel 49 i forordning 574/72.