Rundskriv

Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-54 Bidragsforskudd

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familieavdelingen 03.11.2005

Hovednummer 54 - Bidragsforskudd

De nordiske landene undertegnet den 18. august 2003 en ny nordisk konvensjon. Den erstatter den nordiske konvensjonen av 15. juni 1992 som trådte i kraft 1. januar 1994.

Den nye konvensjonen av 18. august 2003 trådte i kraft 1. september 2004.

Ved behandling av saker om bidragsforskudd etter nordisk konvensjon er også følgende rundskriv aktuelle:

•        Rundskriv 41-00 Generell del, om konvensjonens innhold og oppbygging

•        Rundskriv 41-01 Definisjoner

•        Rundskriv 41-02 Lovvalgsregler — Konvensjonens regler om hvilken lovgivning som skal anvendes (Lovvalgsreglene)

•        Melding Nr. 1/04 til hovednummer 41.

54.0 Generelt

Alle de nordiske landene er EØS-land. Trygdeforholdet for nordiske statsborgere som arbeider eller oppholder seg i Norden, reguleres derfor av EØS-avtalens trygdebestemmelser, se forordning 1408/71 og 574/72 og EØS-rundskrivet hovednummer 40.

Konvensjonens artikkel 4 utvider anvendelsen av forordning 1408/71 til alle personer som er omfattet av konvensjonen og som er bosatt i et nordisk land. Bestemmelsen sier at reglene i 1408/71 som hovedregel skal brukes overfor alle som bor eller arbeider innenfor Norden, også for tredjelandsborgere og ikke-yrkesaktive, jf. artikkel 3 nr. 2 a).

Etter avgjørelser i EF-domstolen (Humerdommen) er bidragsforskudd en familieytelse etter forordning 1408/71. Konsekvensen av dette er at EØS-reglene gjelder for bidragsforskudd i Norden når barnets foreldre er omfattet av personkretsen i konvensjonen. Personkretsen, som er definert i konvensjonens artikkel 3 (se pkt. 1.4 i rundskriv 41-01), omfatter personer som tilhører forordningens personkrets samt alle som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et nordisk land uten hensyn til vedkommendes statsborgerskap. Etter at nordisk konvensjon av 2003 trådte i kraft 1. september 2004, er det ikke lenger forskjell på statsborgere fra EØS-land og statsborgere fra land utenfor EØS (tredjelandsborgere) — så lenge de er bosatt i Norden - når det gjelder retten til bidragsforskudd.

EØS-reglene vedrørende bidragsforskudd er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-54.

Nordisk konvensjon om trygd gir ingen særskilte bestemmelser om bidragsforskudd. Det er derfor i utgangspunktet norske regler som gjelder i de tilfellene som ikke omfattes av EØS-reglene. Det er likevel ett unntak, og dette gjelder forholdet mellom bosettingsbestemmelsene i forskutteringslovens og bosettingsbegrepet i nordisk konvensjon.

54.1 ”Bosatt”- bestemmelsene i nordisk konvensjon

Etter forskutteringsloven § 2 må barnet være bosatt og oppholde seg i riket (Norge) for at det skal kunne ytes bidragsforskudd. Barnet anses som bosatt når det har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder. Det samme gjelder når barnet er født i riket og barnets mor har oppholdt seg eller skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder.

Konvensjonen har en annen definisjon av ”bosatt” enn forskutteringsloven. Bosattbestemmelsen i artikkel 1 nr. 1 6) ”bosatt” har følgende ordlyd:

”at en person er bosatt i et nordisk land i henhold til landets folkeregistrering dersom ikke særlige grunner tilsier noe annet.”

Se nærmere omtale av konvensjonens bosattbestemmelse i rundskriv Hovednr. 41-01 pkt. 1.1.2 og 41-02 pkt. 2.1.

Bosettingsbestemmelsene i nordisk konvensjon går foran bosettingsbestemmelsene i forskutteringsloven ved flytting mellom de nordiske land. Dette medfører fravik fra hovedregelen om at barnet må oppholde seg i Norge i minst 12 måneder for å bli ansett som bosatt. Barnet anses som bosatt her fra det tidspunktet det kom til Norge (fra annet nordisk land) i henhold til folkeregistreringen. Dette gjelder selv om oppholdet her blir av kortere varighet enn 12 måneder. Det samme gjelder dersom barnet skal oppholde seg i et annet nordisk land og blir folkeregistrert der. Da anses det ikke lenger som bosatt i Norge selv om oppholdet i det andre nordiske landet skal vare kortere enn 12 måneder.

Eksempel 1 (tredjelandsborgere):

En familie som er russiske borgere er skilt. Mor og barn bor i Finland, mor er ikke i arbeid. Far bor og arbeider i Norge. Fordi EØS-reglene som følge av nordisk konvensjon også gis virkning for tredjelandsborgere (som russere er i denne sammenheng) som er medlem i trygden i et nordisk land, foreligger det rett til bidragsforskudd fra Norge fordi fars arbeid her utløser rett etter EØS-reglene.

Eksempel 2 (bosattbestemmelsene):

Mor og barn kommer fra Sverige til Norge og skal være her i et halvt år. De melder flytting til folkeregisteret i Norge. Mor skal arbeide i Norge det halve året. Far arbeider og bor i Sverige. Det foreligger rett til bidragsforskudd fra Norge fra det tidspunkt flyttingen er registrert i folkeregisteret, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt. Her må forskuddslovens krav om opphold her i landet på 12 måneder fravikes, fordi bosattreglene i nordisk konvensjon (folkeregisterføringen) går foran forskuddslovens regler. Sverige skal betale ut eventuell differanse fordi fars arbeid der også utløser rett.

54.2 Bidragsforskudd i forbindelse med arbeid på norsk kontinentalsokkel

Det vises i denne forbindelse til rundskriv til nr. 41-02 Lovvalgsregler, pkt. 2.3 ”Arbeid på et nordisk lands kontinentalsokkel”.

Ved anvendelsen av lovvalgsreglene i forordning 1408/71, slår artikkel 6 i konvensjonen fast at arbeid med utforskning og utvinning av naturforekomster på et nordisk lands kontinentalsokkel skal likestilles med arbeid i vedkommende land.

Bestemmelsen innebærer at en person som er omfattet av konvensjonen og som tar arbeid på kontinentalsokkelen til et nordisk land, blir medlem i landets trygdeordning på samme måte som om vedkommende hadde arbeidet på land der. Det stilles ikke krav om bosted i landet.

Bestemmelsen innebærer at arbeid på norsk kontinentalsokkel likestilles med arbeid i land i Norge for retten til bidragsforskudd for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som er omfattet av EØS-forordningen.

Dette medfører at en arbeidstaker (EØS-borger eller tredjelandsborger) som bor i et av de nordiske landene og som arbeider på norsk kontinentalsokkel, kan utløse rett til bidragsforskudd fra Norge enten som primærland eller differanseland, avhengig av om den andre av foreldrene er i arbeid i bostedslandet og om landet har en tilsvarende ytelse.

Ved arbeid på norsk sokkel skal krav om bidragsforskudd settes fram for og behandles av Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU), dersom familien ikke er bosatt i Norge.