Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Rundskriv

Hovednr. 42 - Avtale mellom Norge og Ungarn om medisinsk stønad under midlertidig opphold i utlandet

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor/Helsetjenestekontoret 03.12.2003

1 Om trygdeavtalens innhold og oppbygging

1.1 Generelt om trygdeavtalen

Avtalen om medisinsk stønad under midlertidig opphold i utlandet mellom Ungarn og Norge ble undertegnet 17. juli 1991 og trådte i kraft 1. juli 1992.

Det er ikke inngått noen gjennomføringsavtale.

Avtalen gir rett til stønad til nødvendig medisinsk behandling ved midlertidig opphold i et av avtalelandene.

Ved Ungarns inntreden i EU, vil reglene om sykehjelp i rådsforordning nr.1408/71 komme til anvendelse for EØS-statsborgere. Avtalen med Ungarn vil ikke gi EØS-statsborgere andre rettigheter til sykehjelp enn det som følger av EØS-reglene om trygd. I EØS-rundskrivet hovednummer 40-05 er EØS-reglene om stønad til helsetjenester omtalt. Avtalen om sykehjelp med Ungarn vil ha betydning for tredjelandsborgere, dvs. statsborgere fra land utenfor EØS-området. Rådsforordning nr. 859/2003 om utvidelse av bestemmelsene i rådsforordning nr. 1408/71 til å omfatte tredjelandsborgere er ikke bindende for EFTA-landene Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.

1.2 Trygdeavtalens oppbygging og innhold

Trygdeavtalen er delt inn i to deler. Første del inneholder bestemmelser om retten til medisinsk behandling, hvem som har denne retten og refusjon av utgifter. Denne delen har administrative bestemmelser og bestemmelser om ikrafttredelse og oppsigelse av avtalen.

2 Formål, definisjoner og hvilke ytelser som omfattes av avtalen

2.1 Formål

Formålet med trygdeavtalen er å gi personer som har rett til stønad til medisinsk behandling etter lovgivningen i det ene landet, rett til stønad til medisinsk behandling ved midlertidig opphold i det andre landet.

2.2 Definisjoner - artikkel 1

2.2.1 Definisjoner i trygdeavtalen

I artikkel 1 i trygdeavtalen er det gitt definisjoner av de viktigste ord og uttrykk som brukes i avtalen, jf. punkt a) — g).

•        ” territorium” er definert i artikkel 1 nr. 1 punkt b). Kongeriket Norge medregnet Svalbard og Jan Mayen er definert som Norges territorium.

•        ”midlertidig opphold” er definert i artikkel 1 nr. 1 punkt c). Med midlertidig opphold menes ethvert midlertidig opphold i Norge eller Ungarn som ikke overskrider 12 måneder. Grensen for midlertidig ved opphold under 12 måneder, har sammenheng med folketrygdloven § 2-1 hvor man kan regnes som bosatt i Norge og pliktig medlem i folketrygden når oppholdet i Norge er ment å vare eller har vart minst 12 måneder.

•        ”medisinsk stønad” er definert i artikkel 1 nr. 1 punkt d). Med medisinsk stønad menes at man har rett til dekning av utgifter ved nødvendig behandling ved ulykke, sykdom eller svangerskap. Se kapittel 4.1 for refusjon av utgifter til helsetjenester. Hva som ligger i begrepet nødvendig behandling blir en konkret medisinsk vurdering i hvert tilfelle, men avtalen er ment å dekke behandling som er akutt betinget.

Andre uttrykk som er brukt i trygdeavtalen har den betydning de er tillagt i den Europeiske avtalen.

2.3 Hvilke ytelser som omfattes av avtalen

Den medisinske stønad omfatter slik behandling som er nødvendig i tilfelle av ulykke, sykdom eller svangerskap, jf. artikkel 1 nr. 1 d) og artikkel 2.

Avtalen kommer til anvendelse selv om sykdommen oppstod før man kommer til Norge eller Ungarn, jf. artikkel 2 nr. 2. Dette betyr at folketrygdloven § 5-26 ikke kommer til anvendelse, se rundskrivet til folketrygdloven § 5-26 om stønad ved sykdom som har oppstått i tidsrom uten stønadsrett.

Stønaden omfatter stønad til helsetjenester jf. folketrygdloven kap. 5 og nødvendig sykehusbehandling jf. lov om spesialisthelsetjenesten § 5-3. Det fremgår i § 5-3 at folketrygden skal dekke behandlings- og forpleiningsutgifter for pasient som ikke har bosted i riket dersom vedkommende er stønadsberettiget i henhold til avtale med annet land.

Stønad til medisinsk behandling gjelder ikke omfattende behandling, større tekniske hjelpemidler og proteser, bortsett fra når det er nødvendig for en forsvarlig hjemreise, jf. artikkel 3.

Avtalen får heller ikke anvendelse for personer som reiser til den andre avtalepartens territorium i den hensikt å få stønad til medisinsk behandling der, såkalt planlagt behandling jf. artikkel 2 nr. 3.

3 Trygdeavtalens personkrets og likestillingsprinsipp

3.1 Personkrets artikkel 2 og 6

Trygdeavtalen får anvendelse på personer som har rett til stønad til medisinsk behandling etter en av de kontraherende parters lovgivning. Retten til medisinsk behandling etter avtalen er ikke begrenset til norske og ungarske statsborgere, men gjelder også for andre statsborgere, jf. begrepet ”personer” i artikkel 2.

Artikkel 6 innebærer at bestemmelsene også gjelder for medlemmer av diplomatiske og konsulære representasjoner, og deres familiemedlemmer.

3.2 Likestilling art. 4

Stønaden til medisinsk behandling som gis i Norge for de som er omfattet av avtalen, skal gis på like gunstige vilkår som gjelder for de som er medlem i norsk folketrygd. Dette betyr at egenandelene vil være de samme.

Tilsvarende gjelder på Ungarns territorium. Personer som er omfattet av avtalen skal ved medisinsk behandling i Ungarn betale de egenandelene som gjelder for ungarske statsborgere i det statlige ungarske helsevesen.

4 Stønad ved helsetjenester

4.1 Refusjon for utgifter til helsetjenester

Med unntak av de egenandeler norske og ungarske innbyggere normalt må betale skal utgiftene til stønad til medisinsk behandling dekkes av hver av de kontraherende parter. Det skal ikke foretas noen refusjon partene i mellom, jf. artikkel 7.

5 Administrative organer

Artikkel 9 i avtalen omhandler administrative organer.

6 Saksbehandling

6.1 Blanketter

Ungarske statsborgere som krever sykehjelp i Norge etter avtalen, skal dokumentere at de har rett til stønad til medisinsk behandling etter avtalen ved å legge frem pass eller trygdebevis utstedt av kompetent institusjon i Ungarn. Det er ikke utarbeidet et felles trygdebevis for Norge og Ungarn i forbindelse med avtalen. Andre personer som etter avtalen har rett til sykehjelp i Norge skal dokumentere retten ved å fremlegge trygdebevis utstedt av kompetent institusjon, jf. artikkel 5 og 10.

Hvis attesten ikke fremlegges eller kompetent institusjon i Ungarn ikke bekrefter at vedkommende person har rett til stønad til medisinsk behandling i Ungarn før behandlingen er avsluttet, må pasienten selv betale de utgifter som påløper. Utgiftene kan i slike tilfeller kreves refundert fra trygdekontoret på oppholdsstedet. Trygdekontoret anvender vanlige takster fratrukket egenandeler.

Norske statsborgere som krever sykehjelp i Ungarn kan legitimere sitt norske trygdeforhold ved å fremlegge pass. Andre personer må få en bekreftelse på at de er medlem i norsk folketrygd utstedt av de lokale trygdekontor i Norge, jf. artikkel 5 og 10.

Ved Ungarns inntreden i EU vil blankett E 111 (helsekortet) kunne anvendes, jf. kapittel 1.1 hvor forholdet til rådsforordning 1408/71 er omtalt.

7 Forholdet til folketrygdloven § 5-24 stønad til helsetjenester i utlandet

Folketrygdloven § 5-24 ble endret 1. januar 2003. En person som er medlem etter folketrygdloven §§ 2-1 eller 2-3 har etter endringen ikke rett til stønad til helsetjenester under midlertidige utenlandsopphold.

Forskriften om bortfall av rett til dekning av utgifter til helsetjenester mv. på grunn av gjensidighetsavtale med annet land med hjemmel i folketrygdloven § 5-24 (avskjæringsforskriften) gjelder ikke i forhold til avtalen mellom Norge og Ungarn, jf. forskriften om unntak fra forskrift om bortfall av rett til dekning av utgifter til helsetjenester mv. på grunn av gjensidighetsavtale med annet land § 1 (unntak fra avskjæringsforskriften).

Selv om avskjæringsforskriften ikke gjelder for avtalen med Ungarn, har lovendringen 1. januar 2003 ført til at en person som oppholder seg midlertidig i Ungarn likevel ikke har rett til å få dekket utgifter til helsetjenester fra Norge etter folketrygdloven § 5-24. Kun avtalens regler om dekning av helsetjenester vil gjelde. Personer som er omfattet av avtalen skal ved medisinsk behandling i Ungarn betale de egenandelene som gjelder for ungarske statsborgere i det statlige ungarske helsevesen, jf. artikkel 4.