Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 28 - Pensjonstrygdene for skogsarbeidere, fiskere, sjømenn, sykepleiere

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 15.02.01

28.1 - Pensjonstrygden for skogsarbeidere

Pensjonstrygden er under avvikling over en periode på 9 år fra 1. januar 1996. Etter 1. januar 1996 er det ikke adgang til å opptjene pensjonsgivende uker i pensjonstrygden.

Ved avviklingen av pensjonstrygden skulle alle som hadde under 750 pensjonsgivende uker få innbetalt medlemspremie tilbakebetalt dersom tilbakebetalingsbeløpet ble minimum 100 kroner.

Personer som pr. 1. januar 1996 hadde inntil fem år igjen til pensjonsalderen 63 år, dvs. var født i årene 1934 - 38, og som har minst 750 pensjonsgivende uker, kan få pensjonen utbetalt i fire år fra fylte 63 år.

Personer som har tjenestetid som skogsarbeidere i andre EØS-land enn Norge, vil få beregnet ytelser fra det land hvor tjenesten er utført.

Fra 1. januar 1994 til 1. januar 1996 var det under visse forutsetninger adgang til å legge sammen tjenestetid i Norge og andre EØS-land for å fylle inngangsvilkåret i den norske pensjonstrygden. Fra 1. januar 1996 ble det ikke lenger adgang til å legge sammen tjenestetid etter samordningsloven § 6 for å fylle inngangsvilkåret.

Fra 1. juli 1996 har Elverum trygdekontor hatt det daglige arbeidet med pensjonstrygden, mens Rikstrygdeverket fortsatt skal ha det overordnede ansvar for praktisering av regelverket og administrasjon av ordningen.

Etter 1. januar 2001 vil det ikke bli utbetalt nye løpende pensjoner i pensjonstrygden. Den som har utført skogsarbeid i andre EØS-land enn Norge, må informere Elverum trygdekontor om dette før 1. januar 2001.

28.2 - Pensjonstrygden for fiskere

Det daglige ansvaret for praktisering av pensjonstrygden ble fra 1. januar 1996 overført fra Rikstrygdeverket til Garantikassen for fiskere i Trondheim. Rikstrygdeverket har fortsatt det overordnede ansvar for praktisering av regelverket og administrasjon av ordningen.

For EØS-borgere som ikke er bosatt i Norge er det ikke noe vilkår for utbetaling av fiskerpensjon etter lov om pensjonstrygd for fiskere av 28. juni 1957 nr. 12 at vedkommende har vært registrert på blad B i fiskermanntallet.

Personer som har drevet fiske i andre EØS-land enn Norge kan få denne tiden medregnet for å oppfylle inngangsvilkårene for rett til fiskerpensjon.

28.3 - Pensjonstrygden for sjømenn

Forordningen kommer til anvendelse i forhold til lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn. I de tilfeller der forordningen fører til at sjøfolk fra andre EØS-land blir omfattet av norsk lovgivning, innebærer dette at de også tjener opp rettigheter i Pensjonstrygden for sjømenn på lik linje med norske sjøfolk.

Eventuelle spørsmål om forholdet til pensjonstrygden rettes direkte til

Pensjonstrygden for sjømenn

Postboks 8143 Dep

0033 Oslo

28.4 - Pensjonsordningen for sykepleiere

EØS-avtalen omfatter fra norsk side også Pensjonsordningen for sykepleiere.

Ordningen er regulert i lov 22. juni 1962 nr. 12 og administreres av KLP Forsikring.

Pensjonsordningen gjelder for offentlig godkjente sykepleiere som er ansatt ved helseinstitusjon som går inn under lov om psykisk helsevern og/eller lov om sykehus eller som er tilsatt i privat eller kommunal stilling knyttet til helsetjenesten i kommunene.

Sykepleiere ansatt i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er medlemmer i de respektive kommunenes egne pensjonskasser. Disse pensjonskassene er ikke omfattet av EØS-avtalens trygdebestemmelser.

Spørsmål om Pensjonsordningen for sykepleiere rettes direkte til KLP Forsikring.

28.5 - Statens pensjonskasse

Forordning 1408/71 og 574/72 er fra 25. oktober 1998 utvidet til også å omfatte særlige lovfestede trygdeordninger for tjenestemenn. For Norges del betyr dette at lov 28. juli 1949 nr. 2 om Statens pensjonskasse blir omfattet av forordningens koordineringsregler.

Dette innebærer at forordningens bestemmelser om likebehandling av EØS-lands statsborgere og reglene om pensjonisters rett til medisinsk behandling ved reiser eller flytting innen EØS får anvendelse i forhold til ytelser fra Statens pensjonskasse. I tillegg vil forordningens regler om beregning og utbetaling av pensjoner komme til anvendelse. Her er det imidlertid gjort noen unntak hva gjelder sammenlegging.

Det foreligger ikke rett til ytelser for tidsrom forut for 25. oktober 1998, men tjenestetid forut for denne datoen skal medregnes ved anvendelse av EØS-reglene. Jf. artikkel 95 c som ble tatt inn i forordning 1408/71 ved endringsforordning 1606/98.

Statens pensjonskasse er kontaktorgan for så vidt gjelder sine ytelser, og henvendelser om disse rettes til pensjonskassen.