Rundskriv
Hovednr. 55 Nr. 2 - § 69 Tilhøvet mellom reglane om fostringsplikt etter barnelova og barnevernloven
Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002
Endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Pensjon og ytelser 07.11.06, jf. overskriftene:
Forholdet mellom oppfostringsreglene i barneloven og barnevernloven
Oppfostringsbidrag kan ikke fastsettes etter barnevernloven § 9‑2
I tillegg er navnebruken endret.
Forholdet mellom oppfostringsreglene i barneloven og barnevernloven
[Endret 3/05, 11/06]
Barneloven § 69 er en ren bortfallsbestemmelse. Fra det tidspunktet barnevernet (kommunen) har kompetanse til å sette fram krav om oppfostringsbidrag overfor NAV lokalt etter barnevernloven § 9-2, faller bidrag fastsatt etter barneloven bort. Dette gjelder uavhengig av om barnevernet setter fram krav eller ikke eller om NAV lokalt rent faktisk fastsetter bidrag eller ikke i den enkelte saken. Det er selve kompetanseoverføringen som er skjæringstidspunktet for bortfallet .
Etter barnevernloven § 9-2 må barnevernet ha iverksatt visse tiltak for å utløse kompetansen til å kreve å få fastsatt oppfostringsbidrag. Det er barnevernet som har kunnskap om tiltakene i den enkelte saken og som ut fra dette må vurdere om vilkårene for å sette fram krav etter barnevernloven § 9-2 er oppfylt, og gi melding til NAV lokalt slik at bidrag etter barneloven kan stoppes.
NAV lokalt er således avhengig av å få melding fra barnevernet , uavhengig av om det blir satt fram et krav om oppfostringsbidrag eller ei . Slik melding må være skriftlig og gi uttrykkelig bekreftelse på at det er foretatt tiltak som gjør at forholdet hører inn under barnevernloven § 9-2. Bidraget etter barneloven må da stoppes og vedtak sendes partene med henvisning til at barnevernet kan sette fram krav om oppfostringsbidrag slik at retten til bidrag etter barneloven er falt bort. Bidraget skal opphøre fra samme måned som oppfostringsbidrag kan fastsettes, dvs. fra måneden etter at barnevernet overtok omsorgen for barnet.
Dersom NAV lokalt finner grunnlag for å rette en forespørsel til barnevernet i en konkret sak, skal NAV lokalt ikke be om innsyn i hvilke tiltak som er foretatt. Det skal utelukkende rettes spørsmål om barnevernet har kompetanse til å kreve å få fastsatt oppfostringsbidrag etter barnevernloven § 9-2 og be om at det blir gitt en skriftlig bekreftelse på om slik kompetanse foreligger eller ikke. Hvis NAV lokalt anser det som sannsynlig at det kommer en positiv bekreftelse, kan utbetalingen av bidrag stanses i påvente av svaret.
Oppfostringsbidrag kan ikke fastsettes etter barnevernloven § 9‑2
[Tilføyd 3/05. Endret 11/06]
Dersom barnet ikke bor hos en av foreldrene og barnevernet (kommunen) ikke har kompetanse til å kreve å få fastsatt oppfostringsbidrag, består underholdsplikten slik at bidrag etter barneloven fortsatt skal løpe. I slike tilfeller kan det både være aktuelt med bidrag fra begge foreldrene eller bare den ene. Det kan dreie seg om vidt forskjellige situasjoner fra tilfeller der ingen av foreldrene tar del i den direkte forsørgingen av barnet, til tilfeller der den ene av foreldrene fortsatt er den egentlige omsorgshaveren, men barnet av praktiske grunner for tiden bor hos besteforeldrene fordi bidragsmottakeren er bortreist på grunn av for eksempel arbeid eller utdanning.
I slike tilfeller må NAV lokalt konkret vurdere om bidragsmottakeren fortsatt kan motta og forvalte bidraget for barnet. Dersom det er aktuelt å la en annen person eller en institusjon være mottaker, har vi tre situasjoner:
• En av foreldrene kan fortsatt få bidraget utbetalt til seg: Bidraget kan utbetales til en annen person etter fullmakt fra bidragsmottakeren.
• Barnet er snart 18 år: Hvis NAV lokalt etter en konkret vurdering finner at barnet kan forvalte bidraget selv, kan NAV lokalt bestemme at bidraget skal utbetales til barnet.
• Ingen av foreldrene eller barnet kan få bidraget utbetalt til seg: Overformynderiet må varsles med anmodning om å forvalte bidraget for barnet. Hvis svar fra Overformynderiet trekker ut, bør NAV lokalt kunne bestemme at bidraget skal settes inn på en bankkonto i barnets navn. Overformynderiet må varsles i denne forbindelse. I tilfeller som dette er det viktig å få en bekreftelse fra barnevernet på at barnevernet ikke har kompetanse til å kreve å få fastsatt oppfostringsbidrag.
At en annen person enn en av foreldrene aksepteres som mottaker av bidraget på vegne av barnet, betyr ikke at vedkommende er part i bidragssaken. Vedkommende kan med andre ord ikke sette fram krav om endring av bidraget med mindre vedkommende er oppnevnt som setteverge eller har fått fullmakt av den egentlige mottakeren. Vedkommende vil heller ikke være part ved en eventuell søknad fra den bidragspliktige om nedsettelse av bidraget uten å være setteverge eller ha fullmakt. Det samme gjelder for et barn under 18 år som mottar bidraget direkte. Dersom barnet vil sette fram krav, må dette bli gjort av en verge/setteverge.