Rundskriv

Hovednr. 55 Nr. 2 - § 76 Førebels avgjerd i tilskotssaker

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret 19.12.08 av NAV Drift og utvikling, jf. overskriften:
Fastsettelsesforskriften § 11 bokstav a - Skjønnsfastsettelse av midlertidige bidrag

Generelt

[Endret 3/04]

Formålet med midlertidige vedtak er at partene skal få et vedtak med et tilnærmet riktig bidrag i tilfeller der saksbehandlingen av forskjellige årsaker trekker ut i tid. På den måten får de vite omtrent hva de har å forholde seg til framover i tid, og bidrag kan midlertidig betales etter denne satsen.

I forbindelse med endringene i bidragsregelverket er barneloven § 76 endret slik at trygdekontorets plikt til å fastsette midlertidige vedtak er opphørt. Trygdekontoret har imidlertid fortsatt adgang til å treffe midlertidige avgjørelser, enten det gjelder førstegangsfastsettelser eller endringer. Departementet uttaler følgende om dette i kapittel 15 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):

”Etter departementets oppfatning vil behovet for å fastsette midlertidig bidrag for å unngå opphopning av bidragsrestanser og for å styrke bidragsmottakers økonomi fra et tidlig tidspunkt, fortsatt være til stede. Kostnadsmodellen medfører samtidig at det vil være vanskeligere enn etter gjeldende prosentregler å få et raskt overblikk over hva bidraget skal fastsettes til. Saksbehandlingen ved midlertidige vedtak vil følgelig bli mer krevende og en plikt til å fastsette midlertidige vedtak kan forsinke den alminnelige saksbehandlingstiden.”

Midlertidig bidrag kan fastsettes enten etter krav fra en av partene eller der trygdekontoret fastsetter bidrag av eget tiltak.

§ 76 første ledd første punktum - Midlertidig vedtak ved førstegangsfastsettelse

[Endret 3/04]

Etter barneloven § 76 første ledd første punktum har trygdekontoret adgang til å treffe midlertidig avgjørelse om barnebidrag ved førstegangsfastsettelser. Hensynet bak regelen er at den bidragspliktige ikke skal påføres for stor startgjeld, samt at bidragsmottakeren skal få utbetalt noe bidrag innen rimelig tid.

Det er verdt å merke seg at bestemmelsen ikke hjemler bruk av midlertidig bidrag som ordinært virkemiddel for å oppnå raskere igangsetting av innkreving. Det er andre hasteårsaker som må ligge til grunn for bruk av bestemmelsen. Vedtak om midlertidig bidrag kan utelates når det er overveiende sannsynlig at endelig vedtak vil være fattet innen normert saksbehandlingstid. Det følger av dette at det bare unntaksvis skal fattes midlertidige vedtak, og i praksis vil bestemmelsen derfor bare komme til anvendelse i særlige tilfeller.

Om midlertidig vedtak skal treffes, vil måtte bero på en konkret vurdering av hvor mye saken haster sett i forhold til hvor lang tid det vil ta før endelig vedtak kan fattes. Årsaken til forsinkelsen må også tillegges vekt. Dersom forsinkelsen har sammenheng med at enkelte opplysninger foreløpig ikke er tilgjengelige, for eksempel der partene venter på en avgjørelse i en sak om foreldreansvar, bosted og samvær, bør midlertidig vedtak fattes. Der saksbehandlingen forsinkes fordi partene ikke legger fram etterspurt dokumentasjon om inntekt eller det er grunn til å tro at vedkommende holder tilbake opplysninger, bør imidlertid normalt endelig vedtak fastsettes på basis av skjønnsfastsatt inntekt etter fastsettelsesforskriften § 4 fjerde ledd første punktum. Se kommentarene til denne bestemmelsen under barneloven § 71 . Forsinkelse som hovedsakelig har sammenheng med saksbehandlingstiden hos det enkelte trygdekontor, vil i ekstraordinære tilfeller kunne begrunne et midlertidig bidrag.

Det fulgte av den tidligere barneloven § 76 første ledd andre punktum at et midlertidig bidrag ved førstegangsfastsettelse ikke kunne settes lavere enn det til enhver tid fastsatte forskuddsbeløpet etter forskutteringsloven. Denne begrensingen gjelder ikke lenger.

Fastsettelsesforskriften § 11 bokstav a - Skjønnsfastsettelse av midlertidige bidrag

[Endret 12/08]

Dersom forvaltningsenheten i det enkelte tilfellet kommer til at det bør fastsettes et midlertidig vedtak, følger det av fastsettelsesforskriften § 11 bokstav a at bidragets størrelse skal fastsettes etter skjønn. Ved skjønnsutøvelsen skal forvaltningsenheten legge til grunn prinsippene i kostnadsmodellen basert på inntektsopplysninger og øvrige opplysninger lagt fram i forbindelse med kravfremsettelsen.

Et midlertidig bidrag skal fastsettes nærmest mulig det beløpet som antas å bli det korrekte bidraget når endelig fastsettelse skal foretas etter at varsling av partene og innhenting av alle nødvendige opplysninger har funnet sted. Man er nødt til å regne med visse justeringer av bidragets størrelse når det endelige vedtaket skal treffes. Differansen mellom det midlertidige og det endelige bidraget skal avregnes når endelig vedtak er fattet. 12 %-regelen i fastsettelsesforskriften § 12 kommer i denne forbindelse ikke til anvendelse. Ved usikre inntektsforhold må man være forsiktig med å fastsette midlertidig bidrag, og i noen tilfeller må forvaltningsenheten unnlate det. Dersom forvaltningsenheten mener bestemt å ha grunnlag for å fastsette et midlertidig bidrag til et visst beløp, men usikkerheten dreier seg om hvor mye mer som vil være korrekt, bør midlertidig bidrag fastsettes til det laveste beløpet.

§ 76 første ledd andre punktum - Adgangen til å treffe midlertidig vedtak uten at motparten får si sin mening

[Endret 3/04]

Dersom det haster med å få fastsatt bidraget, kan trygdekontoret etter barneloven § 76 første ledd andre punktum fatte midlertidig vedtak uten at partene får anledning til å uttale seg.

§ 76 andre ledd - Midlertidig vedtak om nedsettelse

[Endret 3/04]

Etter barneloven § 76 andre ledd første punktum kan trygdekontoret fatte vedtak om midlertidig bidrag også ved krav om nedsettelse. Det går fram av lovteksten at trygdekontoret kan treffe slik avgjørelse ”etter krav ” fra parten. Denne formuleringen må forstås slik at det ikke kreves at det er satt fram et særskilt krav om midlertidig fastsettelse, men at bestemmelsen gir trygdekontoret hjemmel til å fatte midlertidig avgjørelse når det er satt fram krav om endring.

For å kunne treffe midlertidig avgjørelse om nedsettelse er det etter barneloven § 76 andre ledd andre punktum et vilkår at det klart må gå fram at vilkårene for nedsettelse er oppfylt. Slike vedtak bør fattes når det synes utvilsomt at bidraget vil bli satt ned. På den måten blir innkrevingen raskt korrigert til det beløpet som mest sannsynlig blir det korrekte, og det vil spare både innkrevingssentralen og trygdekontorene for ekstraarbeid som følge av at det kan ha blitt innkrevd og utbetalt for mye bidrag. Som eksempel på et tilfelle der det kan være behov for å fatte midlertidig vedtak om nedsettelse, er der den bidragspliktige er i en akutt situasjon på grunn av en åpenbar inntektsreduksjon. Det er ingen grense nedover for hvilket beløp det midlertidige bidraget kan fastsettes til i disse tilfellene.

§ 76 tredje ledd første punktum - Virkningstidspunkt

[Endret 3/04]

Det går fram av barneloven § 76 tredje ledd at virkningstidspunktet for vedtak om midlertidig avgjørelse etter første og andre ledd ikke kan settes til et tidligere tidspunkt enn fra den måneden kravet om fastsettelse eller endring ble satt fram.

§ 76 tredje ledd andre punktum — Iverksettelse

[Endret 3/04]

Etter barneloven § 76 tredje ledd andre punktum kan innkrevingen iverksettes straks med mindre noe annet er bestemt i avgjørelsen eller senere.

§ 76 fjerde ledd - Midlertidig avgjørelse av domstolene

[Endret 3/04]

Etter barneloven § 76 fjerde ledd får reglene om midlertidig vedtak tilsvarende anvendelse i tilfeller der underholdsbidraget skal fastsettes av domstolene. Avgjørelse om midlertidig bidrag treffes ved kjennelse.