Rundskriv

Hovednr. 42 - Overenskomst om sykehjelp mellom Australia og Norge

Utarbeidet av Rikstrygdeverket v/ helsetjenestekontoret 11.06.2004

1 Generelt om avtalens innhold og oppbygging

Avtalen om medisinsk behandling til personer med midlertidig opphold mellom Australia og Norge ble undertegnet 28. mars 2003, og trådte i kraft 1. mars 2004.

Formålet med avtalen er å gi nærmere bestemte persongrupper med tilknytning til Australia eller Norge rett til medisinsk behandling ved midlertidig opphold innenfor den andre avtalepartens territorium.

Trygdeavtalen inneholder seks bestemmelser. I artikkel 1 er sentrale begreper i avtalen nærmere definert. Artikkel 2 fastsetter hvem som omfattes av avtalen, og som kan ha rettigheter i henhold til denne. I artikkel 3 er retten til medisinsk behandling nedfelt. Regler om det økonomiske oppgjøret mellom statene og egenandel for individene er regulert i artikkel 4. I det følgende kommenteres disse bestemmelsene nærmere.

2 Avtalens personkrets

2.1 Krav om tilknytning til Australia eller Norge

2.1.1 Krav om tilknytning til Australia

I forhold til Australia omfatter avtalen personer som ”er bosatt på australsk territorium”, jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav a. Som australsk territorium regnes ”Australias territorium, unntatt alle andre ytre territorier enn Kokosøyene (Keelingøyene) og Christmasøya”, se artikkel 1 nr. 1 bokstav f punkt i.

Begrepet ”bosatt” er nærmere definert i artikkel 1 nr. 1 bokstav c punkt i. Det fremgår her i bestemmelsens punkt ii at som ”bosatt” regnes personer som ”anses bosatt i Australia etter lov om helseforsikring av 1973 eller for denne lovs formål og som enten er innehaver av et gyldig australsk pass, eller et annet gyldig pass med påtegning om at innehaveren har rett til å oppholde seg i Australia på ubestemt tid, eller et gyldig Medicare-kort”.

2.1.2 Krav om tilknytning til Norge

I forhold til Norge omfatter avtalen personer som er ”medlem av folketrygden”, jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav b. Reglene om medlemskap i folketrygden er nedfelt i folketrygdloven kapittel 2. For nærmere redegjørelse for reglene om medlemskap, se rundskrivet til kapittel 2 .

2.2. Krav om midlertidig opphold på den annen parts territorium

For at avtalen skal komme til anvendelse, stilles det videre krav om at personkretsen omtalt ovenfor under punkt 2.1 ”midlertidig oppholder seg på den annen parts territorium”, se artikkel 2 nr. 1.

2.2.1 Midlertidig opphold på australsk territorium

Som midlertidig opphold i australsk territorium, anses ”lovlig opphold, men ikke ordinær bosettelse på dette territoriet”, se artikkel 1 nr. 1 bokstav e punkt i.

2.2.2 Midlertidig opphold på norsk territorium

Som midlertidig opphold i norsk territorium, anses i utgangspunktet ”lovlig opphold på dette territoriet for et tidsrom av under tolv måneder”, se artikkel 1 nr. 1 bokstav e punkt ii. Som norsk territorium regnes Kongeriket Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen, se artikkel 1 nr. 1 bokstav f punkt ii.

2.3 Ikke anvendelse for studenter

Avtalen gjelder ikke for personer som oppholder seg på territoriet til den annen part ”som studenter”, se artikkel 2 nr. 3 bokstav a.

2.3.1 Opphold som student i Australia

Som student i Australia regnes enhver person ”som er innehaver av et studentvisum utstedt i henhold til inn- og utreiseloven av 1958 med forskrifter”, se artikkel 1 nr. 1 bokstav d punkt i.

2.3.2 Opphold som student i Norge

Som student i Norge regnes enhver person ”som er under utdanning ved en offentlig godkjent institusjon i Norge”, se artikkel 1 nr. 1 bokstav d punkt ii.

2.4 Ikke anvendelse for diplomater m.m.

Den andre gruppen som ikke omfattes av avtalen er personer som oppholder seg på territoriet til den annen part, med en nærmere bestemt diplomatisk tilknytning.

For det første gjelder dette for ”leder eller medlem av staben ved en diplomatisk eller konsulær representasjon”, se artikkel 2 nr. 3 bokstav b.

Videre fastsetter samme bestemmelse at tilsvarende gjelder for personer som oppholder seg på territoriet ”som et medlem av familien til en slik person og som tilhører vedkommendes husstand”.

3 Vedkommende må ha behov for øyeblikkelig nødvendig medisinsk behandling

Etter artikkel 3 stilles det også krav om at vedkommende ”har behov for øyeblikkelig nødvendig medisinsk behandling”. Øyeblikkelig nødvendig medisinsk behandling er nærmere presisert i artikkelen som ”behandling for ethvert tilfelle av sykdom eller skade som krever omgående medisinsk tilsyn”.

3.1 Vurderingen av når det er behov for øyeblikkelig nødvendig medisinsk behandling ved opphold i Norge

Tilsvarende formulering som brukt i avtalen er i norsk lovgivning nedfelt for å beskrive dels helseinstitusjoners vurderings- og mottaksplikt, dels helsepersonells plikt til å yte øyeblikkelig hjelp og dels pasientenes motsvarende rettigheter, se henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven § 3-1, helsepersonelloven § 7 og pasientrettighetsloven § 2-1. Det vil således være den vurdering som må foretas i henhold til disse lovene som vil være avgjørende for om det tilsvarende vilkåret i avtalen mellom Australia og Norge er oppfylt.

4 Planlagt medisinsk behandling

4.1 Hovedregelen - ikke anvendelse ved planlagt medisinsk behandling

Selv om ovennevnte vilkår er oppfylt kommer avtalen som hovedregel ikke til anvendelse for personer som kommer til den annen parts territorium ”i den bestemte hensikt å få medisinsk behandling”, se artikkel 2 nr. 2 første setning. Avtalen omfatter således ikke planlagt medisinsk behandling.

4.2 Unntak - Anvendelse dersom behovet for medisinsk behandling oppstår under reisen

I enkelte situasjoner kan avtalen likevel komme til anvendelse, selv om hensikten med oppholdet er å få medisinsk behandling. Dette gjelder for mannskap og passasjerer på skip, fartøy eller fly, dersom ”behovet for behandling oppstod under reisen”, se artikkel 2 nr. 2 første setning. Unntaket gjelder både ved reise til og fra oppholdslandets territorium, samt ved omdirigering til territoriet.

Utgifter i forbindelse med transport til Australia eller Norge i ovennevnte tilfeller må den enkelte bære selv, se artikkel 2 nr. 2 siste setning.

5 Innholdet av retten til medisinsk behandling

5.1 Rett til naturalytelser og dekning av utgifter til slike ytelser

Etter artikkel 3 skal personer som oppfyller avtalens vilkår få ”slik medisinsk behandling som er klinisk nødvendig for å diagnostisere, lindre eller pleie den tilstanden som krever tilsyn, som offentlig pasient innenfor det offentlige helsesystem”.

Det fremgår av artikkel 1 nr. 1 bokstav a hvilke rammer slik behandling skal gis innenfor. Ved midlertidig opphold i Australia skal retten til medisinsk behandling innebære ”legemidler til allmennpasienter som definert i lov om nasjonal helse av 1953, medisinske tjenester i og utenfor sykehus, eller økonomisk støtte til slike tjenester, i henhold til lov om helseforsikring av 1973, lov om nasjonal helse av 1953 og enhver overenskomst og bestemmelse i henhold til lov om helseforsikring av 1973 i forhold til ytelser av sykehustjenester og andre helsetjenester i Australias stater og territorier”, se artikkel 1 nr. 1 bokstav a punkt i.

Ved midlertidig opphold i Norge skal retten til medisinsk behandling innebære ytelser i henhold til folketrygdloven kapittel 5, spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven, se artikkel 1 nr. 1 bokstav a punkt ii.

Det fremgår av ovennevnte lovhenvisninger at artikkel 3 ikke bare oppstiller en rett til naturalytelser i form av medisinsk behandling, men at avtalen også gir rett til dekning av utgifter til slik behandling.

5.2 Rett til likebehandling

Artikkel 3 oppstiller ikke en rett til en bestemt type medisinsk behandling, eller til et bestemt beløp som skal dekke utgifter til slik behandling. Derimot fastsetter artikkelen at personer med rett til slike ytelser skal behandles ”på vilkår som ikke er mindre gunstige enn de som ville gjelde for en person som er bosatt på dette territoriet”. Artikkelen fastsetter således en rett til likebehandling. Dersom en person med rett til medisinsk behandling behandles på dårligere vilkår enn hva som gjelder for personer som er ”bosatt på dette territoriet”, vil dette således utgjøre et brudd på avtalen mellom Australia og Norge.

5.2.1 Den trygderettslige betydningen av likebehandlingsprinsippet

For personer som er omfattet av avtalen og som oppholder seg midlertidig i Norge innebærer likebehandlingsprinsippet at stønad skal gis på like gunstige vilkår som gjelder for de som er medlem i norsk folketrygd, se artikkel 4 bokstav a. Dette betyr at egenandelene vil være de samme.

Tilsvarende skal personer som er omfattet av avtalen ved medisinsk behandling i Australia ikke betale mer enn egenandelene som gjelder etter lovgivningen som gjelder for personer som anses bosatt i Australia etter artikkel 1 nr. 1 bokstav c punkt i.

6 Det økonomiske oppgjøret

6.1 Oppgjøret mellom statene

Verken Australia eller Norge er forpliktet til å foreta utbetaling til den annen part for medisinsk behandling som er tilstått i henhold til avtalen, se artikkel 4 nr. 1. Det skal således ikke foretas noe oppgjør mellom Australia og Norge. Refusjon av utgifter til medisinsk behandling skal med andre ord dekkes av hver av avtalepartene.

6.2 Egenandel må bæres av den som får behandling

Egenandeler som må betales for den medisinske behandlingen kan ikke i ettertid kreves refundert av trygdemyndighetene i vedkommendes hjemland. Ethvert beløp det påhviler en person å betale som egenandel for medisinsk behandling tilstått etter avtalen i Australia eller Norge skal bæres av den som får behandlingen, se artikkel 4 nr. 2.

7 Forholdet til folketrygdloven § 5-24

7.1 Forholdet til folketrygdloven § 5-24 andre ledd første punktum

En person som er medlem etter folketrygdloven §§ 2-1 eller 2-3 har som hovedregel ikke rett til stønad til helsetjenester etter folketrygdloven § 5-24 under ”midlertidige utenlandsopphold”, se folketrygdloven § 5-24 andre ledd første punktum. For personer som omfattes av denne bestemmelsen innebærer avtalen således større rettigheter til dekning av utgifter til helsetjenester enn hva som gjelder under opphold i andre land som Norge ikke har inngått trygdeavtale med.

Personer som er omfattet av avtalen må imidlertid forholde seg til australske myndigheter ved medisinsk behandling i Australia og betale de egenandelene som gjelder for australske statsborgere i det statlige australske helsevesen, se ovenfor i punkt 4.2. Avtalen gir ikke adgang for å ta med regningene for medisinsk behandling i Australia tilbake til Norge og fremsette krav om refusjon overfor norske trygdemyndigheter.

7.2 Personer med rett til utvidet stønad

Det følger av forarbeidene til folketrygdloven § 5-24 andre ledd første punktum at avgrensningen ved midlertidig utenlandsopphold ikke gjelder for personer som har rett til utvidet stønad etter forskrift om utvidet stønad, gitt i medhold av folketrygdloven § 5-24 syvende ledd, selv om medlemskapet i folketrygden følger av folketrygdloven §§ 2-1 eller 2-3. Retten til stønad etter folketrygdloven § 5-24 gjelder likevel ikke dersom vedkommende har tilsvarende rettighet etter avtalen med Australia. Dette følger av § 2 i avskjæringsforskriften, se om denne i rundskriv til folketrygdloven § 5-24 .

7.3 Personer med vedvarende og regelmessig behov for oksygen- og dialysebehandling

Avgrensingen etter folketrygdloven § 5-24 andre ledd ved midlertidig utenlandsopphold gjelder heller ikke for personer med ”vedvarende og regelmessig behov for oksygen- og dialysebehandling”, se folketrygdloven § 5-24 andre ledd andre punktum. Personer med slikt behov vil imidlertid også ha rett til medisinsk behandling etter avtalen med Australia. Retten til å fremsette krav etter folketrygdloven § 5-24 vil følgelig være avskåret, jf. avskjæringsforskriften § 2.

7.4 Personer som reiser til Australia for å føde

Avgrensingen av retten til stønad etter folketrygdloven § 5-24 ved midlertidig utenlandsopphold gjelder heller ikke ”når et medlem reiser til utlandet for å føde”, se folketrygdloven § 5-24 andre ledd tredje punktum.

Som nevnt ovenfor under punkt 2.3 kommer avtalen ikke til anvendelse ved planlagt behandling, med mindre behovet for medisinsk behandling oppstod under reisen. Med unntak for sistnevnte tilfeller, kommer avskjæringsforskriften § 2 dermed ikke til anvendelse for medlemmer av norsk folketrygd som reiser til Australia for å føde. Følgelig kan medlemmet fremsette krav om stønad til dette etter folketrygdloven § 5-24 overfor sitt lokale trygdekontor.