Rundskriv
Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-10 Ytelser under medisinsk rehabilitering
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen 02.03.2006
Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
10.1 Hjelpemidler m.v.
10.1.1 Personkretsen
Den nordiske konvensjonen utvider den personkretsen som omfattes av EØS-reglene til også å gjelde statsborgere av de nordiske land som ikke er yrkesaktive, og statsborgere av land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere), jf. konvensjonen artikkel 3 nr. 2. Se også punkt 1.4 i rundskriv nr. 41-01.
10.1.2 Bestemmelser om naturalytelser
Artikkel 4 i den nordiske konvensjonen slår fast at anvendelsen av forordningen og gjennomføringsforordningen utvides til alle personer som omfattes av konvensjonen og som er bosatt i et nordisk land, med mindre det står noe annet i konvensjonen. Den nordiske konvensjonen har ingen særskilte bestemmelser om rett til ytelser som berører ytelser etter folketrygdloven kapittel 10. Retten til naturalytelser ved flytting fra et nordisk land til et annet, eller ved midlertidig opphold i et annet nordisk land enn der man er bosatt, skal avgjøres etter reglene i forordningen og gjennomføringsforordningen. Forordningens regler om naturalytelser ved sykdom finnes i artikkel 18 til 36 i forordning 1408/71. I gjennomføringsforordningen 574/72 finnes de aktuelle bestemmelsene i artikkel 15 til 36.
Forordningen har ingen definisjon av ”naturalytelser”. Det er det enkelte lands lovgivning som avgjør hva som skal regnes som ”naturalytelser”. Stønad etter folketrygdloven § 10-7 regnes som naturalytelser.
EØS-reglene om hjelpemidler m.v. er omtalt i punkt 10.1 i EØS-rundskrivet nr. 40-10.
10.1.3 Virkninger av konvensjonen
For ikke yrkesaktive personer og tredjelandsborgere som er omfattet av konvensjonen, får EØS-reglene anvendelse innen Norden. Det vil si at krav om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 10-2, kan oppfylles gjennom sammenlegging med medlemstid i et annet nordisk land. EØS-reglene om hjelpemidler m.v. under opphold eller bosetting i annet EØS-land, gjelder ved opphold eller bosetting i Norden. Se punkt 10.1 i EØS-rundskrivet nr. 40-10.
10.2 Rehabiliteringspenger
10.2.1 Personkretsen
Den nordiske konvensjonen omfatter alle som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land. Det vil si at konvensjonen gjelder personer som er omfattet av forordning 1408/71, samt ikke yrkesaktive EØS-borgere og tredjelandsborgere (statsborgere av land utenfor EØS-området) som er eller har vært medlem av trygden i et nordisk land. Jf. konvensjonen artikkel 3 nr. 1 og nr. 2 bokstav a og artikkel 4.
10.2.2 Bestemmelser om ytelsen
Bestemmelsene i forordning 1408/71 om kontantytelser ved sykdom (sykepenger) som anvendes for rehabiliteringspenger, gjelder tilsvarende for tilfeller som omfattes av den nordiske konvensjonen. Dette følger av henvisningen til forordningen i nordisk konvensjon artikkel 4. Forskrift om ytelse av rehabiliteringspenger og attføringspenger etter EØS-reglene fastsatt 18. desember 2001 er gitt med hjemmel i folketrygdloven § 25-15.
10.2.3 Kompetent land for kontantytelser ved sykdom
Kontantytelser ved sykdom skal etter forordningens regler som hovedregel bare ytes fra ett land. Det landet som er ansvarlig for ytelsen, kalles kompetent land. For yrkesaktive vil det som hovedregel være arbeidslandet. For ikke yrkesaktive som omfattes av den nordiske konvensjonen, vil det være bostedslandet. Innen Norden skal en person anses bosatt i det nordiske landet der vedkommende er folkeregisterført, jf. konvensjonen artikkel 1 nr. 1 pkt. 6.
I enkelte tilfeller kan det være uklart om en person som har flyttet til Norge fortsatt er omfattet av et annet nordisk lands lovgivning på grunn av tidligere yrkesaktivitet der. Det kan da sendes en forespørsel til det andre landet om dette. Se punkt 2.7 i EØS‑rundskrivet nr. 40-02.
Når et annet land enn Norge er kompetent land for kontantytelser ved sykdom, skal det normalt ikke gis slike ytelser fra Norge. Det er likevel åpnet for å gi rehabiliteringspenger ved dispensasjon etter folketrygdloven § 10-2 andre ledd til personer som har fått stoppet sykepenger fordi de flytter fra Sverige. Se nærmere om dette i eksempel 3 nedenfor.
10.2.4 Forutgående medlemskap
I tilfeller som omfattes av nordisk konvensjon, kan medlemstid i andre nordiske land medregnes for å fylle vilkårene i folketrygdloven § 10-2 første ledd bokstav a og b for rett til rehabiliteringspenger. Dette følger av henvisningen til forordningen i konvensjonen artikkel 4. Bestemmelsen om sammenlegging står i forordning 1408/71 artikkel 18.
Det er en forutsetning for å anvende bestemmelsen om sammenlegging at Norge er kompetent land og ansvarlig for ytelsen.
Sammenlegging - folketrygdloven § 10-2 første ledd bokstav a
For rett til rehabiliteringspenger kreves det etter folketrygdloven § 10-2 første ledd bokstav a, minst tre års medlemskap i trygden umiddelbart før krav om ytelsen settes fram. Dette er en ventetidsbestemmelse. Kravet anses framsatt tidligst på det tidspunktet treårsvilkåret er oppfylt, og rehabiliteringspenger kan tidligst gis fra dette tidspunktet.
Dersom søkeren ikke har tre års umiddelbart forutgående medlemskap i Norge, kan medlemstid i andre nordiske land medregnes for å fylle vilkåret. Forutgående medlemstid i andre nordiske land likestilles da med medlemstid i Norge i forhold til regelen i folketrygdloven § 10-2 første ledd bokstav a. Det vil si at en person som flytter til Norge fra et annet nordisk land og har hatt minst tre års medlemstid der, vil fylle vilkåret om forutgående medlemstid. Se også eksempel 1 under punkt 10.2.8 nedenfor.
Sammenlegging - folketrygdloven § 10-2 første ledd bokstav b
Dersom vilkåret i folketrygdloven § 10-2 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, er det aktuelt å vurdere retten til rehabiliteringspenger etter bestemmelsen i bokstav b. Etter denne kreves det at søkeren har minst ett års medlemskap i trygden umiddelbart før krav om ytelsen settes fram, og at vedkommende har vært arbeidsfør i denne tiden. Det kreves ikke at vedkommende faktisk har vært yrkesaktiv i denne tiden.
Dersom søkeren ikke har minst ett års forutgående medlemskap i Norge når kravet settes fram, kan medlemstid i andre nordiske land medregnes for å fylle vilkåret. Kravet anses framsatt på det tidspunkt arbeidsuførheten inntrådte, og rehabiliteringspenger kan tidligst gis fra dette tidspunktet. Det vil i praksis si at rehabiliteringspenger i disse tilfellene kan gis fra utløpet av sykepengeperioden eller etter at vedkommende har vært sammenhengende sykmeldt i 52 uker. Se eksempel 2 under punkt 10.2.8 nedenfor.
10.2.5 Utbetaling under opphold i bosettingslandet
Når en yrkesaktiv person etter EØS-reglene har rett til rehabiliteringspenger fra ett land (arbeidslandet), men bor i et annet EØS-land, kan det gis tillatelse til å få utbetalt rehabiliteringspenger under opphold i bosettingslandet. Se punkt 10.2.3 i EØS-rundskrivet nr. 40-10. Det samme vil gjelde en yrkesaktiv tredjelandsborger som omfattes av den nordiske konvensjonen og som bor i et annet nordisk land enn der vedkommende arbeider.
Innen Norden skal en person anses bosatt i det nordiske landet der vedkommende er folkeregisterført, jf. konvensjonen artikkel 1 nr.1 pkt. 6 og punkt 1.1.4 i dette rundskrivet.
10.2.6 Beregning av rehabiliteringspenger
Reglene om beregning av rehabiliteringstilfeller i EØS-tilfeller gjelder også for personer som bare omfattes av den nordiske konvensjonen, men slik at det bare tas hensyn til arbeidsperioder opptjent etter lovgivningen i nordiske land. Se punkt 10.4 i EØS-rundskrivet nr. 40-10. Bestemmelser om beregning er gitt i forskrift om ytelse av rehabiliteringspenger og attføringspenger etter EØS-reglene gitt med hjemmel i folketrygdloven § 25-15.
10.2.7 Eventuelt krav om uføreytelse
Personer med kort opptjeningstid i Norge som får rehabiliteringspenger, vil ofte ikke fylle vilkårene om forutgående medlemskap for rett til norsk uføreytelse, eller ytelsen kan bli vesentlig lavere enn rehabiliteringspengene. Vedkommende kan imidlertid ha rett til pensjon fra andre EØS-land. Hvert av landene der søkeren har pensjonsopptjening, skal behandle kravet etter sin lovgivning. Dersom kravet er framsatt i Norge legger andre land datoen for det norske kravet til grunn for sitt vedtak om virkningstidspunkt. Det er derfor viktig både for søkeren og for andre lands institusjoner som skal behandle kravet om uføreytelse at det sendes Folketrygdkontoret for utenlandssaker snarest mulig.
Se kapittel 12 i dette rundskrivet og EØS-rundskrivet nr. 40-12 om oversendelse av krav til FFU.
10.2.8 Eksempler
Eksempel 1 - Ikke yrkesaktiv flytter fra annet nordisk land til Norge
A er dansk statsborger og har bodd i Danmark til hun etter endt utdanning flytter til Norge og blir folkeregistrert her 26 år gammel. A blir syk etter et halvt år i Norge og før hun kommer i arbeid her. A har heller ikke vært yrkesaktiv mens hun bodde i Danmark. A setter fram krav om rehabiliteringspenger etter folketrygdloven § 10-8 tredje ledd bokstav c.
A er, som ikke yrkesaktiv dansk statsborger, omfattet av den nordiske konvensjonen, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav a.
A er omfattet av norsk lovgivning fordi hun bor i Norge og er folkeregistrert her, jf. konvensjonen artikkel 1 nr. 1 pkt. 6. Norge er derfor kompetent land for ytelsen.
A kan ha rett til rehabiliteringspenger etter 52 ukers sykdom etter folketrygdloven § 10-8 tredje ledd bokstav c. A fyller vilkåret om minst tre års umiddelbart forutgående medlemskap etter sammenlegging med medlemstid i Danmark, jf. folketrygdloven § 10-2 første ledd bokstav a, den nordiske konvensjon artikkel 4 og forordning 1408/71artikkel 18. Ved virkningstidpunktet for rehabiliteringspenger etter 52 ukers sykdom har A et og et halvt års forutgående medlemskap i Norge, som kan legges sammen med forutgående medlemstid i Danmark. Det er får da ingen betydning at hun ikke fyller vilkåret i § 10-2 første ledd bokstav b.
Rehabiliteringspengene beregnes etter folketrygdlovens vanlige regler.
Eksempel 2 - Yrkesaktiv tredjelandsborger som arbeider i Norge og bor i et annet nordisk land
B er tyrkisk statsborger som bor i Sverige. B tar i en periode arbeid som sykepleier på et norsk sykehus. Før dette har B bodd og arbeidet i Sverige i ett år. B har tidligere også arbeidet i EØS-land utenfor Norden. Etter en måned i arbeid i Norge blir B syk.
B er omfattet av den nordiske konvensjonen, jf. konvensjonen artikkel 3 nr. 2 bokstav a. B har da de samme rettigheter som en yrkesaktiv EØS-borger for så vidt gjelder den medlemstiden og opptjeningen B har i Norden.
B blir syk mens han er yrkesaktiv i Norge og er derfor omfattet av norsk lovgivning, jf. konvensjonen artikkel 4 og forordning1408/71 artikkel 13 nr. 2 bokstav a. Norge er da kompetent land for kontantytelser ved sykdom, jf. forordningen artikkel 19 nr. 1 bokstav b.
B får sykepenger fra Norge og setter fram krav om rehabiliteringspenger fra utløpet av sykepengeperioden. B fyller på dette tidspunktet ikke vilkåret om tre års umiddelbart forutgående medlemskap etter folketrygdloven § 10-2 første ledd bokstav a, heller ikke etter sammenlegging med medlemstid i Sverige. Han fyller imidlertid vilkåret om ett års forutgående medlemskap i folketrygdloven § 10-2 første ledd bokstav b gjennom sammenlegging med medlemstid i Sverige, ettersom han var arbeidsfør i denne tiden. Forutgående medlemstid i Norge regnes fra arbeidet her tok til og fram til B ble sykmeldt. B hadde da en måneds forutgående medlemstid i Norge, som kan legges sammen med forutgående medlemstid i Sverige.
Rehabiliteringspengene beregnes etter EØS-reglene. Arbeidsperioder i Sverige i inntektsgrunnlagsårene tas med når inntektsgrunnlaget beregnes. Se punkt 10.4 i EØS-rundskrivet 40-10.
B kan få tillatelse til å få utbetalt rehabiliteringspengene i Sverige etter de regler som gjelder for medlemmer bosatt i EØS-land. Se punkt 10.2.3 i EØS-rundskrivet nr. 40‑10.
Eksempel 3 - Yrkesaktiv som blir syk i Sverige og flytter til Norge i sykepengeperioden
C bor og arbeider i Sverige. C blir sykmeldt og får svenske sykepenger. C flytter til Norge mens hun fortsatt er syk innenfor den svenske sykepengeperioden. Sverige er fortsatt kompetent land for kontantytelser ved sykdom, og C skal ikke ha rehabiliteringspenger fra Norge.