Rundskriv
Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-12 Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
Utarbeidet av Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen 13.03.2006
Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
12.1 Generelt
Den nordiske konvensjonen gir anvisning på at bestemmelsene i forordning 1408/71 skal anvendes for personer som omfattes av konvensjonen. For uføreytelsene er det forordningen kapittel 2 og 3 som kommer til anvendelse.
Konvensjonen har bestemmelser om ytelser ved uførhet i kapittel 2. Disse gjelder både for uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad. Tidsbegrenset uførestønad er tatt inn i listen over grunn- og tilleggspensjonsordninger og tilhørende ytelser som omfattes av konvensjonen i Norges vedlegg 1 til administrasjonsavtalen til konvensjonen.
12.1.1 Personkrets
Den nordiske konvensjonen omfatter alle som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land. Det vil si at konvensjonen gjelder personer som er omfattet av forordning 1408/71, ikke yrkesaktive EØS-borgere og tredjelandsborgere (statsborgere av land utenfor EØS-området) som er eller har vært medlem i trygden i et nordisk land. Jf. artikkel 3 nr. 1 og nr. 2 bokstav a og artikkel 4.
Konvensjonen omfatter også familiemedlemmer og etterlatte etter personer som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav b.
12.1.2 Unntak for Danmark med hensyn til tredjelandsborgere
Regelen i den nordisk konvensjonen artikkel 4 om full likebehandling av tredjelandsborgere gjelder ikke for Danmark. I vedlegg til den nordiske konvensjonen er det bestemt at for Danmark skal kapitlene 7 og 8 (familieytelser) og artiklene 69 og 70 (arbeidsløse) i forordning 1408/71 og artiklene 8 og 9 i den nordiske konvensjonen ikke anvendes for tredjelandsborgere. Disse særlige bestemmelsene for Danmark får ingen betydning for Norges og de øvrige nordiske lands anvendelse av den nordiske konvensjonens bestemmelser for tredjelandsborgere. Særreglene og konsekvensene av dem er nærmere beskrevet i vedlegg 5 til administrasjonsavtalen til den nordiske konvensjonen.
12.2 Spesielt om den utvidete personkretsen
12.2.1 Personer som ikke har vært yrkesaktive
En ikke yrkesaktiv person kan ha rett til uføreytelser etter nordisk konvensjon dersom vedkommende har hatt minst tre års bosetting i Norge med medlemskap som omfattet pensjonskapitlene, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav a om personkretsen og artikkel 8 om grunnpensjon.
Statsborgerskap har ingen betydning. Personkretsen omfatter både nordiske statsborgere, andre EØS-borgere og statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere).
Vær oppmerksom på at personer med utenlandsk pensjon minst tilsvarende folketrygdens minstepensjon, ikke kan få medlemskap i folketrygden som omfatter pensjonskapitlene når de ikke har pensjonsgivende inntekt eller pensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 2-13. Etter forskrift nr. 1 til § 2-13 er pensjonister fra EØS-land unntatt fra hele folketrygden, men de har rett til naturalytelser fra bostedslandet for pensjonslandets regning, slik at de i praksis får den samme dekning som om de hadde medlemskap i Norge med rett til stønad ved helsetjenester.
12.2.2 Tredjelandsborgere som har vært yrkesaktive i Norden
Personkretsen i forordning 1408/71 ble ved endringsforordning 859/2003 utvidet til å omfatte yrkesaktive statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere). Danmark reserverte seg mot denne utvidelsen, og endringsforordningen gjelder heller ikke for Norge, Island og Liechtenstein. I den gjeldende nordiske konvensjonen er imidlertid personkretsen utvidet slik at tredjelandsborgere fullt ut likebehandles med nordiske statsborgere, unntatt for Danmarks vedkommende, se punkt 12.1.2
En yrkesaktiv tredjelandsborger kan få norske uføreytelser etter bestemmelsene i forordning 1408/71 hvis vedkommende har vært yrkesaktiv i Norden. Bare nordisk medlemstid anvendes ved eventuell sammenlegging av medlemstid og pro rata beregning av norsk pensjon.
12.3 Forutgående medlemskap - minstekrav og sammenlegging
12.3.1 Minstekrav tre års bosetting for personer som ikke har vært yrkesaktive
En person som ikke har vært yrkesaktiv, kan få rett til uføreytelse gjennom den nordiske konvensjonen artikkel 8.
Det kreves minst tre års bosetting i Norge med medlemskap som omfatter pensjonskapitlene etter fylte 16 år og før uføretidspunktet, se artikkel 8 nr. 1. Dette vilkåret kan ikke oppfylles gjennom medregning av pensjonsperioder eller medlemstid i andre land hvor forordningen eller konvensjonen gjelder, jf. artikkel 8 nr. 2 og 3.
Bestemmelsen i artikkel 8 nr. 3 om at perioder med pensjon fra et annet land ikke kan medregnes, anses å ha samme innhold som § 2-13 i folketrygdloven. Dersom vedkommende under bosetting i Norge ikke har vært medlem i folketrygdens pensjonsdel, kan ikke den tiden medregnes for å fylle vilkåret i artikkel 8 nr. 1. Det er bestemmelsene om medlemskap i den aktuelle perioden som avgjør om en person var eller ikke var medlem i folketrygdens pensjonsdel.
Kravet om minst tre års botid før uføretidspunktet kan oppfylles gjennom sammenlegging av flere botidsperioder i Norge.
12.3.2 Sammenlegging
Når en ikke yrkesaktiv person som søker uføreytelse ikke fyller vilkåret i folketrygdloven §12-2 om tre års medlemskap fram til uføretidspunktet, men før uføretidspunktet har hatt samlet minst tre års botid i Norge, kan bestemmelsene om sammenlegging i forordning 1408/71 anvendes slik at vilkåret om tre års forutgående medlemskap i § 12-2 kan oppfylles ved å bruke medlemstid i andre nordiske land.
Forordningens bestemmelser om sammenlegging anvendes også når en tredjelandsborger søker uføreytelse, slik at vilkåret om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 kan oppfylles ved å bruke medlemstid i andre nordiske land.
Bestemmelsene om sammenlegging for rett til uføreytelser står i forordning 1408/71 artikkel 38 og 45. Etter nordisk konvensjon får disse bestemmelsene tilsvarende anvendelse for sammenlegging av nordisk medlemstid for ikke yrkesaktive personer og tredjelandsborgere.
12.3.3 Eksempler
Eksempel 1 - ikke yrkesaktiv person som har bodd i to nordiske land
A har bodd i Norge i fem år fra fylte 16 år. A flyttet til et annet nordisk land uten å ha vært i arbeid i Norge. Etter fem år i det andre nordiske landet uten yrkesaktivitet, blir A ufør.
A fyller vilkåret om minst tre års botid i Norge. Bestemmelsene i forordning 1408/71 artikkel 45 om sammenlegging gir rett til å bruke medlemstiden i det andre nordiske landet til å oppfylle vilkåret i folketrygdloven § 12‑2 om forutgående medlemskap. Det kan da gis norsk uførepensjonen beregnet pro rata etter EØS‑reglene på grunnlag av nordisk opptjeningstid.
Eksempel 2 - ikke yrkesaktiv person, ikke nordisk medlemskap siste tre år før uføretidspunktet
B bodde i Norge i fem år fra fylte 16 år. B flyttet til Danmark og etter fem år til Tyskland. B har aldri vært yrkesaktiv. Ett år senere blir B ufør.
B fyller vilkåret om minst tre års botid i Norge, men det siste året før uførheten var B ikke medlem i trygden i Norden. Vilkåret i folketrygdloven § 12-2 om forutgående medlemskap kan ikke oppfylles, da B ikke har medlemskap i Norden de siste tre år før uførheten.
Eksempel 3 - yrkesaktiv tredjelandsborger
C er tyrkisk statsborger og bodde og arbeidet i Danmark i 15 år fra fylte 20 år. Deretter flyttet C til Norge og arbeidet her i 2 år. C ble da ufør. C har vært yrkesaktiv i Norden, og vilkåret i folketrygdloven § 12-2 om tre års forutgående medlemskap kan anses oppfylt etter sammenlegging med dansk medlemstid. Det kan tilstås norsk tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon beregnet pro rata etter EØS-reglene på grunnlag av nordisk opptjeningstid.
12.4 Beregning av uførepensjon
Uførepensjon som gis til ikke yrkesaktive personer og tredjelandsborgere etter bestemmelsene i nordisk konvensjon skal beregnes etter EØS-reglene for pensjoner, jf. forordning 1408/7l kapittel 3 (artikkel 46), på grunnlag av opptjening i nordiske land. Det gjelder imidlertid noen særregler som hindrer dobbelt medregning av framtidig trygdetid og framtidige poengår, jf. artikkel 10 i nordisk konvensjon. Disse reglene gjelder også personer som er omfattet av forordningen, jf. konvensjonen artikkel 3 nr.1. Reglene i artikkel 10 i nordisk konvensjon er beskrevet i kapittel 3 i dette rundskrivet.
12.5 Beregning av tidsbegrenset uførestønad
Tidsbegrenset uførestønad som gis etter nordisk konvensjon skal beregnes etter EØS-reglene, dvs. enten etter pensjonsreglene i forordning 1408/71 kapittel 3 (artikkel 46), eller etter reglene for ytelser ved uførhet i kapittel 2 (artikkel 39).
Tidsbegrenset uførestønad er en ytelse som beregnes uavhengig av opptjeningstid. Dersom personen utelukkende har vært medlem av trygdeordninger som gir slik ytelse, skal ytelse bare gis av ett land — det landet der vedkommende var medlem da uførheten inntrådte, jf. forordningen artikkel 37 og 39. Av de nordiske landene har Norge og Sverige en slik ytelse.
Dersom vilkåret om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 er oppfylt gjennom sammenlegging med medlemstid i andre nordiske land (unntatt Sverige), og forordningen artikkel 46 skal anvendes, skal tidsbegrenset uførestønad beregnes pro rata etter forordningen artikkel 46 nr. 2. Pro rata brøken fastsettes på samme måte som for grunnpensjon.
Sveriges uføreytelse ”inkomstrelaterad sjuk- og aktivitetsersättning”(ISA) er en ytelse som beregnes uavhenging av opptjeningstid. Ytelsen kan imidlertid dels gis som en trygdetidsavhengig ”garantiersättning” (GSA). Hvis en person bare har opptjening i Norge og Sverige, kan det være aktuelt å gi tidsbegrenset uførestønad etter forordningen artikkel 39 hvis uførheten har oppstått i Norge. Dette gjelder likevel bare dersom Sverige gir avslag på uføreytelse fordi materielle vilkår som nedsatt inntektsevne ikke er oppfylt. Hvis Sverige innvilger en uføreytelse, vil det være en garantiersättning beregnet etter forordningen artikkel 46, og da skal også tidsbegrenset uførestønad beregnes etter artikkel 46.
Norge og Sverige er blitt enige om hvordan reglene skal anvendes og rutiner for saksbehandlingen. Krav fra bosatte i Norge skal sendes FFU på vanlig måte, og trygdekontoret gir en foreløpig ytelse inntil FFU har fattet endelig vedtak i saken. Se EØS-rundskrivet nr. 40-12 om praktiske retningslinjer.
12.6 Omregning av løpende uførepensjoner
Grunnpensjonen til en nordisk statsborger gitt etter den nordiske konvensjonen som gjaldt inntil 1. januar 1994 kan omregnes etter den nye konvensjonen. Den nordiske konvensjonen som gjaldt fram til 1. januar 1994 hadde regler om at grunnpensjon bare skulle gis fra bostedslandet og beregnes på grunnlag av samlet trygdetid i alle nordiske land. Omregning av slike pensjoner vil føre til at pensjonisten får del-pensjoner fra hvert av de nordiske opptjeningslandene i stedet for én samlet grunnpensjon.
Dersom summen av disse del-pensjonene blir lavere enn den ene samlede grunnpensjonen pensjonisten har mottatt fra bostedslandet, kan det ikke foretas omregning fordi anvendelse av konvensjonen ikke skal medføre reduksjon av løpende ytelser, jf. artikkel 18 nr. 1.
Etter den nordiske konvensjonen som gjaldt fra 1. januar 1994 fram til 1. september 2004 kunne det gis garantitillegg dersom summen av del-pensjonene etter omregning av grunnpensjonen ble lavere enn den grunnpensjonen pensjonisten tidligere hadde mottatt fra bostedslandet. Etter den nordiske konvensjonen som gjelder fra 1. september 2004 kan det ikke gis noe garantitillegg, og omregning av gamle pensjoner må derfor bare gjøres når det gir et bedre resultat for pensjonisten.
Overgangsregler og praktiske retningslinjer for omregning av pensjoner er omhandlet i kapittel 26 i dette rundskrivet.
12.7 Garantitillegg til grunnpensjon gitt etter den nordiske konvensjonen som gjaldt fra 1.1.1994
Utbetalingen av garantitillegg som er gitt etter omregning i henhold artikkel 27 nr. 4 i den nordiske konvensjonen som gjaldt fra 1. januar 1994 fram til 1. september 2004, skal videreføres. Anvendelse av konvensjonen som gjelder fra 1. september 2004 skal ikke medføre reduksjon av løpende ytelser, jf. artikkel 18 nr. 1.
I artikkel 11 i administrasjonsavtalen til den nordiske konvensjonen som gjelder fra 1. september 2004, er det bestemt at det landet som gir garantitillegg etter den nordiske konvensjonen som gjaldt fra 1. januar 1994 fram til 1. september 2004, hvert år skal be de andre pensjonslandene om opplysninger om pensjonens størrelse. De andre landene er forpliktet til å gi garantitilleggslandet disse opplysningene innen utløpet av januar måned hvert år. Anmodningene om slik informasjon bør derfor sendes til de berørte pensjonslandene i god tid før hvert årsskifte.
Overgangsregler og praktiske retningslinjer for omregning av pensjoner er omhandlet i kapittel 26 i dette rundskrivet.
12.8 Eksport av uførepensjon
12.8.1 Eksport av grunnpensjon
Nordisk konvensjon artikkel 9 gir rett til fri eksport av grunnpensjon innenfor hele EØS-området. Konvensjonen medfører dermed fravik fra kravet om 20 års botid i folketrygdloven § 12-3 andre ledd.
Nordisk konvensjon omfatter også Grønland, Færøyene og Åland, slik at pensjon også eksporteres ved flytting dit.
Unntak gjelder pensjoner tilstått etter unntaksreglene i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd. I slike tilfeller kan det foreligge en underliggende rett til en pro rata beregnet norsk pensjon etter sammenlegging av medlemstid, og denne pensjonen kan eksporteres etter artikkel 9 i nordisk konvensjon. Eksportretten omfatter ikke ”flyktningefordelsberegning” av pensjon, jf. at eksportbestemmelsen i nordisk konvensjon artikkel 9 bare gjelder grunnpensjon som en person ”har opptjent rett til i et nordisk land”. En pensjon med flyktningefordeler må derfor omregnes til pensjon etter faktisk medlemstid i Norge dersom den skal eksporteres til et annet EØS-land.
12.8.2 Eksport av garantitillegg
En uførepensjonist som har fått garantitillegg til grunnpensjonen, se punkt 12.7, beholder garantitillegget ved senere flytting til et annet nordisk land eller til et EØS‑land utenfor Norden, jf. artikkel 9 i nordisk konvensjon.
12.8.3 Eksport av tilleggspensjon
Tilleggspensjon med tilhørende grunnpensjon eksporteres fritt etter folketrygdloven § 12-3 andre ledd bokstav a og b.
Dersom det gis tilleggspensjon etter nordisk konvensjon og forordning 1408/71, eksporteres tilleggspensjonen (og grunnpensjonen) fritt innenfor EØS-området.
Garantert tilleggspensjon til unge uføre eksporteres ikke, ettersom verken forordningen eller nordisk konvensjon gir unntak fra folketrygdlovens regler på dette punktet. Det samme gjelder uførepensjon gitt etter unntaksreglene i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd. Se også EØS-rundskrivet nr. 40-12.
12.8.4 Eksempler på eksport av uførepensjon
Eksempel 1 - ung ufør
D har bodd hele sitt liv i Norge og har aldri vært yrkesaktiv. D har norsk uførepensjon med garantert tilleggspensjon som ung ufør. D flytter til Spania 30 år gammel.
D har ikke 20 års botid i Norge, men får med seg en norsk minstepensjon (grunnpensjon og særtillegg) til Spania etter artikkel 9 i konvensjonen. På grunn av eksportforbudet i folketrygdloven § 12-3 tredje ledd får D ikke med seg den garanterte tilleggspensjonen.
Eksempel 2 - ikke yrkesaktiv
E bor i Sverige. E har tidligere bodd i Norge i tre år. E har aldri vært yrkesaktiv. E får rett til norsk uførepensjon etter sammenlegging med svensk medlemstid gjennom konvensjonen artikkel 8 og forordningen artikkel 45.
Etter konvensjonen artikkel 9 får E eksportert pensjonen til Sverige, selv om hun ikke har 20 års botid i Norge. Pensjonen (grunnpensjon og særtillegg) blir beregnet pro rata etter EØS-reglene. E beholder også retten til pensjonen dersom hun flytter til et annet EØS-land.
Eksempel 3 - yrkesaktiv tredjelandsborger
F er filippinsk statsborger og har bodd og arbeidet i Norge i 6 år før hun ble ufør. Hun fikk uførepensjon med opptjent tilleggspensjon fra folketrygden og flytter til Danmark. Hun får med seg uførepensjonen til Danmark. Eksportretten følger av nordisk konvensjon artikkel 9 og forordningens eksportregler. Hun beholder også retten til pensjonen dersom hun flytter til et annet EØS-land.
12.9 Eksport av tidsbegrenset uførestønad
Nordisk konvensjon gir rett til fri eksport av tidsbegrenset uførestønad innenfor hele EØS-området. Konvensjonen medfører dermed fravik fra vilkåret om fortsatt medlemskap i folketrygdloven § 12-3 første ledd. Rett til fri eksport gjelder også minsteytelsen til unge uføre.
Rett til eksport gjelder likevel ikke når tidsbegrenset uførestønad er tilstått etter unntaksreglene i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd.
Reglene om eksport følger av konvensjonen artikkel 9 og EØS-avtalens eksportregler.
12.10 Blanketter som anvendes i uførepensjonssaker
De nordiske land er blitt enige om å benytte blankettene i E 200-serien slik at bokstaven E strykes over og erstattes med bokstaven N.
I vedlegg 4 til administrasjonsavtalen til nordisk konvensjon er det angitt hvilke blanketter som skal anvendes ved administrasjon av konvensjonen. Det er laget en tilleggsblankett ”Nordisk vedlegg til E 205” til bruk for FFU. Blanketten gir informasjon som anvendes i forbindelse med beregning av framtidig trygdetid og framtidige poengår, jf. artikkel 10 i nordisk konvensjon.
I EØS-rundskrivet nr. 40-12 er det angitt hvilke blanketter som skal brukes i uføresaker.
12.11 Praktiske retningslinjer for behandling av uførepensjonssaker
Her gjelder de samme praktiske retningslinjene som for EØS‑saker. Se EØS‑rundskrivet nr. 40-12.