Rundskriv

Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-13 Yrkesskade

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 16.12.2004.

Kapittel 13 - Yrkesskade

13.1 Generelt

Etter artikkel 4 i konvensjonen skal EØS-reglene gjelde fullt ut i forholdet mellom de nordiske land.

Bestemmelsene vedrørende yrkesskade og yrkessykdommer i forordning 1408/71 og 574/72 er kommentert i EØS-rundskrivet hovednummer 40. Særbestem­melsene vedrørende stønad ved helsetjenester og sykepen­ger er kommentert i EØS-rundskrivet nr. 40-5 og 40-8. Bestemmelsene som gjelder godkjennelsesvilkårene og langtidsytelser er kommentert i EØS-rundskrivet nr. 40-13. Vi viser til disse kommentarene.

13.2 Refusjon

Det framgår av konvensjonen artikkel 15 at de nordiske land har gitt avkall på retten til refusjon av behandlingsutgifter som er tilstått på grunnlag av en yrkesskade.

Det skal likevel gis refusjon for behandlingsutgifter som oppstår i henhold til forordningen artikkel 55 nr. 1 bokstav c. Dette gjelder når en person får tillatelse til å reise til et annet nordisk land for å få behandling der.

13.3 Oversikt over ytelser ved yrkesskade i de nordiske land

13.3.1 Danmark

I Danmark utbetales følgende kontantytelser til den stønadsberettigede:

Varig mén erstattes i form av et kapitalbeløp. Kompensasjon for nedsatt ervervsevne opp til 50% tilstås som kapitalbeløp. For nedsatt ervervsevne på 50% eller mer, ytes dekning i form av periodiske ytel­ser. Den skadede kan etter søknad anmode om å få omregnet og utbetalt den periodiske ytelsen som et kapitalbeløp, likevel ikke utover det som svarer til 50%. I tillegg vil den skadede være berettiget til nødvendige proteser og hjel­pemidler til å avhjelpe fysisk funksjonstap.

Gjenlevende ektefelle tilstås erstatning i form av et kapitalbeløp samt periodiske ytelser som kompensasjon for tap av forsørger. Den periodiske ytelsen kan etter søknad tilstås i form av et kapitalbeløp.

Til gjenlevende barn tilstås periodiske ytelser for tap av forsørger inntil barnet fyller 18 år. Denne ytelsen kan ikke omgjøres til et kapitalbeløp.

Naturalytelser tilstås av den skadedes kommune. Utgifter til legemidler og nødvendig pleie ved behandling av en stønadsberettiget dekkes av yrkesskadetrygden dersom behandlingen ikke kan gis av kommunen.

Det tilstås ikke dagpenger eller kompensasjon for er­vervsmessig tap i henhold til yrkesskadeloven. Alle som har vært utsatt for en yrkesskade har imidlertid rett til dagpenger etter dagpengelovens regler.

13.3.2 Finland

Den lovfestede yrkesskadetrygden dekker fullt ut nødven­dige utgifter til legemidler, helsetjenester og transport, samt hjelpemidler som tilstås på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom.

Tapt arbeidsfortjeneste dekkes ved dagpenger fra yrkesskadetrygden. Når dagpengeperioden er utløpt, vil den som er yrkesskadet kunne tilstås en yrkesskadepensjon som utgjør 85% av den skadedes årsinntekt.

Varig mén forårsaket av skade eller sykdom erstattes i form av såkalt ménerstatning.

Det gis gjenlevendepensjon ved dødsfall.

I yrkesskadetrygden inngår attføring. Dette er regulert ved særskilt lovgivning.

13.3.3 Island

Yrkesskadetrygdens regler om ytelser i forbindelse med helsetjenester er i prinsippet samordnet med de generelle reglene om stønad til helsetjenester. Sykehusopphold, behandling av lege, tannlege eller fysioterapeut, samt legemidler, prote­ser og hjelpemidler dekkes fullt ut. Transportutgifter i forbindelse med skadetilfellet dekkes fullt ut. Øvrige reiseutgifter dekkes delvis.

Nedsatt ervervsevne dekkes i form av dagpenger, pensjon og erstatning på grunn av uførhet. Dagpenger i forbindel­se med yrkesskade tilstås med virkning fra og med den åttende dagen etter skadetidspunket. Den skadede må ha vært arbeidsufør i minst 10 dager. Dagpenger tilstås som hovedregel for inntil 52 uker. Dersom ervervsevnen er nedsatt med minst 10% tilstås et engangsbeløp. Ved minst 50% nedsatt ervervsevne tilstås en forholdsmessig pen­sjon.

Ved dødsfall forårsaket av yrkesskade kan det tilstås livrente til gjenlevende ektefelle i 8 år fra dødsfallet og pensjon til gjenlevende barn. I tillegg kan det i visse tilfelle være rett til erstatning til uføre barn av avdøde.

13.3.4 Norge

Medlemmet har ved yrkesskade/yrkessykdom rett til full dekning av nødvendige utgifter til legehjelp, tannlege­hjelp, sykehusopphold, fysikalsk behandling, legemidler og forbindingssaker. Likeledes dekkes utgifter til kjøp, vedlikehold og fornyelse av proteser, støttebandasjer og andre hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følge­ne av yrkesskaden/yrkessykdommen.

Tap av arbeidsinntekt erstattes med sykepenger. Dersom inntektsevnen er nedsatt 30% eller mer kan det tilstås rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførepensjon.

Ved varig medisinsk invaliditet (mén) på minst 15% har medlemmet rett til ménerstatning, som gis i tillegg til eventuelle ytelser som dekker inntektstap.

Ved dødsfall som følge av yrkesskade/yrkessykdom gis det pensjon til gjenlevende ektefelle og barnepensjon til barn under 21 år.

13.3.5 Sverige

Ved yrkesskade tilstås ytelser (lege-, sykehusbehandling, legemidler og sykepenger) tilsvarende som ved ordinær sykdom. Dette betyr bl.a. at den skadede betaler egenandeler ved legebesøk og kjøp av legemidler. Utgifter i forbindelse med nødvendig tannlegebehandling som er forårsaket av yrkesskaden, dekkes av yrkesskadetrygden.

Ved nedsatt ervervsevne tilstås sykepenger som tilsvarer 100% av inntekten opp til et nærmere fastsatt nivå. Ved varig nedsatt ervervsevne med minst 1/5 del ytes livren­te.

Dersom det gis livrente etter lovgivningen om yrkesskadetrygd og pensjon fra den offentlige trygdeordningen for samme inntektsbortfall, utbetales livrenten bare i den utstrekning den overstiger pensjonen.

Ved dødsfall på grunn av yrkesskade utbetales gravferds­hjelp. Livrente kan på særskilte vilkår utbetales til gjenlevende.

13.4 Dekning av utgifter til helsetjenester

Oppholds- eller bostedslandet skal bistå den kompetente institusjon med nødvendige lege- og kontrollundersøkelser i forbin­delse med krav og tilståelse av ytelser fra yrkesskadetrygden. Utgifter i denne forbindelse belastes institusjonen i oppholds- eller bostedslandet. Se konvensjonen artikkel 15.

Oppholds- eller bostedslandet skal dekke utgifter i forbindelse med nød­vendig medisinsk behandling. Behandlingsutgiftene dekkes fullt ut etter reglene om dekning av utgifter ved yrkes­skade.