Rundskriv

Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-14 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 01.09.2005

Endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 03.09.2007, jf. overskriftene:

Hovedoverskriften
Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
14.0 Generelt
14.1 ”bosatt”-bestemmelsene i nordisk konvensjon

Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

[Endret 9/07]

Ny nordisk konvensjonen av 18. august 2003, trådte i kraft 1. september 2004. Den erstatter den nordiske konvensjonen av 15. juni 1992 som trådte i kraft 1. januar 1994.

Ved behandling av saker om foreldrepenger etter nordisk konvensjon er også følgende rundskriv aktuelle:

•        Rundskriv 41-00 Generell del, om konvensjonens innhold og oppbygging

•        Rundskriv 41-01 Definisjoner

•        Rundskriv 41-02 Lovvalgsregler — Konvensjonens regler om hvilken lovgivning som skal anvendes (Lovvalgsreglene)

•        Melding Nr. 1/04 til hovednummer 41.

14.0 Generelt

[Endret 9/07]

Alle de nordiske land er EØS-land. Trygdeforholdet for nordiske statsborgere som arbeider eller oppholder seg i Norden, reguleres derfor av EØS-avtalens trygdebestemmelser (forordning 1408/71 og 574/72), nordisk konvensjon om trygd samt nasjonal lovgivning.

Hovedformålet med den nye nordiske konvensjonen er å regulere trygderettighetene for personer som bor eller arbeider i de nordiske land og som ikke er omfattet av EØS-reglene.

Konvensjonens artikkel 4 utvider anvendelsen av forordning 1408/71 til å gjelde alle personer som er omfattet av konvensjonen og som er bosatt i et nordisk land. Dette innebærer at blant annet ikke-yrkesaktive og tredjelandsborgere (artikkel 3 nr. 2 a), er sikret de samme rettighetene som de ville ha hatt dersom de var direkte omfattet av forordningen.

Etter at den nye nordiske konvensjonen trådte i kraft, er det ikke lenger forskjell på statsborgere fra EØS-land og statsborgere fra land utenfor EØS (tredjelandsborgere) når det gjelder retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 14 — så lenge de er bosatt i Norden. Se punkt 14.1, eksempel 2.

Forordningens regler vedrørende foreldrepenger er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40‑14.

Nordisk konvensjon om trygd gir ingen særskilte bestemmelser om foreldrepenger . Det er derfor i utgangspunktet norske regler som gjelder i de tilfellene som ikke omfattes av reglene i forordningen. Det er likevel ett unntak, og dette gjelder forholdet mellom medlemskaps­bestemmelsene i nasjonal lovgivning og bosettingsbegrepet i nordisk konvensjon.

14.1 ”bosatt”-bestemmelsene i nordisk konvensjon

[Endret 9/07]

Etter folketrygdloven § 14‑2 er det et vilkår for rett til ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon at vedkommende er medlem i trygden på fødselstidspunktet/ tidspunktet for adopsjon. Folketrygdloven § 2‑1 sier at personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer i folketrygden. Bosatt i Norge er den som har oppholdt seg eller skal oppholde seg i Norge i minst 12 måneder.

Konvensjonen har en annen definisjon av ”bosatt” enn folketrygdlovens bestemmelser. Bosattbestemmelsen i konvensjonen artikkel 1 nr. 1 6) ”bosatt” har følgende ordlyd:

”at en person er bosatt i et nordisk land i henhold til landets folkeregistrering dersom ikke særlige grunner tilsier noe annet.”

Se nærmere omtale av konvensjonens bosattbestemmelse i rundskriv nr. 41‑01 punkt 1.1.2 og 41‑02 punkt 2.1.

Bosettingsbestemmelsene i nordisk konvensjon går foran medlemskaps­bestemmelsene i folketrygdlovens regler ved flytting mellom de nordiske land. Dette medfører fravik fra hovedregelen om at vedkommende må ha oppholdt seg eller skal oppholde seg i Norge i minst 12 måneder for å bli ansett som bosatt. Vedkommende anses som bosatt her fra det tidspunktet han/hun kom til Norge (fra annet nordisk land) i henhold til folke­registreringen. Dette gjelder selv om oppholdet her blir av kortere varighet enn 12 måneder. Det samme gjelder dersom vedkommende skal oppholde seg i et annet nordisk land og blir folkeregistrert der. Da anses vedkommende ikke lenger som bosatt i Norge, selv om oppholdet i det andre nordiske landet skal vare kortere enn 12 måneder.

Eksempel 1

En kvinnelig norsk student reiser til Danmark for å studere. Hun har lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning og er således pliktig medlem i folketrygden i Norge (se § 2‑5 første ledd, bokstav i). Danske myndigheter krever at hun blir folkeregisterført i Danmark. Hun blir gravid med sin danske kjæreste og føder barnet i Danmark. Hun setter fram krav om engangsstønad fra Norge. I henhold til Nordisk konvensjon, som går foran nasjonal lovgivning, er hun bosatt i Danmark. Hun har derfor ikke rett til engangsstønad fra Norge.

Eksempel 2

En kinesisk kvinne kommer til Sverige. Hun jobber i Sverige i et år før hun flytter til Norge for å bo sammen med sin norske kjæreste som hun venter barn med. Hun jobber tre måneder i Norge før hun føder barnet. Hun setter fram krav om foreldrepenger fra Norge. Tilfellet omfattes av nordisk konvensjon. EØS-forordning 1408/71 kommer derfor til anvendelse slik at arbeidsperioden i Sverige legges sammen med arbeidsperioden i Norge. Hun fyller vilkårene om yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden starter. Hun får foreldrepenger fra Norge.

Eksempel 3

En mann bosatt i Finland tar seg arbeid i Norge. Han fortsetter å bo i Finland, og ukependler til Norge. Hans kone er hjemmeværende med et barn på fire måneder. Da hans kone begynner å studere på full tid, setter han fram krav om foreldrepenger fra Norge. Dette tilfellet omfattes direkte av EØS-reglene og nordisk konvensjon kommer ikke til anvendelse. Han arbeider i Norge, og er dermed medlem av folketrygden i Norge. Han har rett til foreldrepenger fra Norge.