Rundskriv

Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-16 Ytelser til tidligere familiepleier

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 11.04.2005

Kapittel 16 - Ytelser til tidligere familiepleier

16.1 Personkrets

Den nordiske konvensjonen utvider den personkretsen som omfattes av EØS-reglene slik at bestemmelsene også gjelder nordiske statsborgere som ikke har vært yrkesaktive og for tredjelandsborgere.

Dette kan få betydning for tidligere familiepleiere som i mange tilfeller ikke har vært yrkesaktive og derfor ikke er omfattet av forordning 1408/71. De omfattes imidlertid av nordisk konvensjon, og forordningens regler gjelder dermed også for tidligere familiepleiere som ikke har vært yrkesaktive.

Se EØS-rundskrivet nr. 40-16.

16.2 Forutgående medlemskap - Minstekrav og sammenlegging

Ettersom de nordiske land har bostedstrygd, vil en familiepleier være medlem i trygden i det nordiske landet der han eller hun er bosatt.

Medlemstid i et annet nordisk land vil kunne anvendes til sammenlegging for å oppfylle kravet i folketrygdloven § 16-2 om minst 3 års medlemskap fram til opphør av pleieforholdet, forutsatt at familiepleieren har hatt minst 3 års bosetting i Norge med medlemskap etter pensjonskapitlene, jf. artikkel 8 i den nordiske konvensjonen.

Det er imidlertid en rekke andre vilkår som også må være oppfylt for at en person skal kunne få rett til ytelser som tidligere familiepleier, jf. folketrygdloven §§ 16-4 til 16-6. Disse vilkårene, for eksempel vilkåret om at pleieforholdet må ha vart i minst 5 år og vilkåret om at den som ble pleid mottok pensjon fra folketrygden eller var medlem med et medlemskap som omfattet pensjonskapitlene, vil i praksis begrense betydningen av nordisk konvensjon for tidligere familiepleiere.

16.3 Eksport av pensjon/overgangsstønad

Nordisk konvensjon artikkel 9 gir nordiske statsborgere rett til fri eksport av grunnpensjon innenfor EØS-området. Konvensjonen medfører dermed fravik fra kravet om medlemskap i folketrygdloven §16-3.

Nordisk konvensjon omfatter også Grønland, Færøyene og Åland, slik at pensjon/overgangsstønad også eksporteres ved flytting dit.

16.4 Eksempler på tilfelle der nordisk konvensjon kan gi unntak

Eksempel 1

En enslig sønn har alltid bodd hjemme og tatt seg av sine foreldre. Han har aldri vært i yrkesaktivt arbeid. Etter morens død flytter faren og sønnen til Danmark. Faren har alderspensjon fra folketrygden. Han dør 87 år gammel.

Ettersom sønnen var ugift og hadde hatt nødvendig tilsyn med og pleie av sin far i mer enn 5 år, faren hadde mottatt pensjon fra folketrygden under pleieforholdet, pleieforholdet kunne anses å ha forhindret sønnen fra å forsørge seg selv ved eget arbeid, pleieforholdet er opphørt og har ført til at sønnen ikke kan forsørge seg ved eget arbeid, og sønnen for øvrig ikke har tilstrekkelige midler til livsopphold, kan vilkårene i folketrygdloven §§ 16-4, 16-5 og 16-6 anses som oppfylt.

Vilkåret om minst 3 års forutgående medlemskap i folketrygdloven § 16-2 kan oppfylles gjennom sammenlegging med medlemstiden i Danmark ettersom sønnen tidligere hadde hatt mer enn 3 års botid i Norge, jf. artikkel 8 i nordisk konvensjon.

Vilkåret om fortsatt medlemskap i folketrygdloven § 16-3 kan fravikes etter artikkel 9 i nordisk konvensjon.

Sønnen kan dermed få pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16.

Eksempel 2

En enslig kvinne bodde i Norge fram til fylte 42 år og flyttet deretter til Sverige der hun tok arbeid. Hennes gamle mor som har alderspensjon fra folketrygden, blir sterkt pleietrengende og flytter til datteren i Sverige. Datteren, som da er 54 år, slutter i arbeid for å ta seg av moren. Etter at pleieforholdet har vart i fem år, dør moren. Datteren er da 59 år gammel og fortsatt enslig. Hun har ingen muligheter på arbeidsmarkedet. Hun har heller ikke formue av betydning og har ikke rett til sjukersättning eller andre ytelser i Sverige. Hun fyller da vilkåret i § 16-6.

Ettersom Sverige har bostedsbasert trygdemedlemskap, vil medlemskapet i den svenske trygden kunne likestilles med medlemskap i norsk folketrygd ved prøving mot vilkåret i folketrygdloven § 16-2 om forutgående medlemskap og mot vilkåret i § 16-3 om fortsatt medlemskap.

Den forpleide moren mottok alderspensjon fra folketrygden, og vilkåret i § 16-5 første ledd andre punktum er dermed oppfylt.

Pleieforholdet var nødvendig, og vilkåret i § 16-5 første ledd første punktum er således oppfylt. Pleieforholdet var så omfattende at det var uforenlig med inntektsgivende arbeid ved siden av for datteren. Vilkåret i § 16-5 første ledd siste punktum er da oppfylt.

I dette tilfellet vil datteren kunne få pensjon eller overgangsstønad som tidligere familiepleier, etter anvendelse av sammenleggingsreglene og eksportreglene i forordning 1408/71 og i den nordiske konvensjon om trygd.

Ytelsen må beregnes pro rata. (Se punkt 3.3.2 i EØS-rundskrivet nr. 40-03) om pro rata-beregning.).