Rundskriv
Hovednr. 40 - Kapittel12 - Uførepensjon
Utarbeidet av Rikstrygdeverket Uførhetskontoret 15.02.01
12.1 - Generell kommentar
Uførepensjon og foreløpig uførestønad kommer inn under avtalen.
Dette følger av artikkel 4 nr. 1 bokstav b i forordning 1408/71 og Forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS - avtalen, fastsatt ved kgl. res. 25. april 1997.
Bestemmelser om ytelser ved uførhet er gitt i forordningen artikkel 37 - 43. Bestemmelsene i artikkel 37 - 39 gjelder ikke for Norge (gjelder lovgivninger hvor ytelsene er uavhengige av opptjeningstid). Det er således bare bestemmelsene i artikkel 40 - 43 som kommer til anvendelse for Norge.
Forordningens regler medfører at folketrygdlovens regler om forutgående og fortsatt medlemskap kan fravikes. Medlemskap i andre EØS - lands trygdeordninger kan anvendes til sammenlegging for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Uførepensjon eksporteres, med visse unntak, fritt til andre EØS - land. Garantert tilleggspensjon til unge uføre eksporteres f.eks. ikke. Se nærmere om dette under punktene 12.5.2 - 12.5.4.
Forordningens regler om beregning av uførepensjon er behandlet i kapittel 3 i dette rundskrivet.
I punkt 12.10 er det gitt nærmere beskrivelse av de praktiske saksbehandlingsregler som gjelder for uførepensjon i EØS - tilfeller.
12.2 - Forutgående medlemskap i andre eøs - land - sammenlegging av medlemsperioder
12.2.1 - Generelt
Regelen om sammenlegging av medlemstid for rett til og opprettholdelse eller gjenervervelse av ytelser står i artikkel 45 i forordning 1408/71.
Medlemstid i andre EØS - land medregnes ved vurderingen av inngangsvilkår om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12 - 2 første ledd. For å fylle vilkårene for rett til uførepensjon, kan således medlemstid fra andre EØS - land legges sammen med norsk trygdetid/poengår. Se punkt 12.2.2.
Dessuten kan det i visse tilfeller medregnes perioder som i andre land ikke regnes som pensjonsgivende medlemsperioder, for å oppfylle folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap. Se punkt 12.2.3.
Reglene om medregning av perioder i andre EØS - land gjelder likevel ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § 12 - 2 tredje ledd. Dette er tatt inn i Vedlegg VI til EØS - avtalen. Se punkt 12.2.4.
12.2.2 - Sammenlegging med medlemsperioder i andre eøs - land
Hva som skal regnes som medlemstid i et land defineres av vedkommende lands myndigheter og oppgis på blankett E 205. Disse opplysningene innhentes gjennom FFU.
Periodene som oppføres på blankett E 205 brukes til beregning av pensjon. Det kan derfor forekomme at vedkommende har mer faktisk medlemstid enn det som oppføres på blankett E 205. Dette vil spesielt gjelde i land med bosettingstrygd, som f.eks. i de nordiske land. Faktisk medlemstid i et EØS - land skal anvendes til sammenlegging, selv om reglene i vedkommende land er slik at tiden umiddelbart forut for et stønadstilfelle ikke brukes til beregning og derfor ikke føres opp på blankett E 205.
Perioder med løpende kontantytelser som dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger mv. medregnes også ved sammenlegging for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap, selv om vedkommende land ikke har ført periodene opp på blankett E 205.
12.2.3 - Sammenlegging når periodene på blankett e 205 ikke er dekkende
Ved sammenlegging gjelder følgende retningslinjer:
A. - den uføre bor i et land med botidsbasert trygdesystem og mottar pensjon etter en ordning som er omfattet av forordning 1408/71 eller av nordisk konvensjon om trygd.
Botid fram til tidspunktet for Norges stønadstilfelle (uføretidspunktet) brukes til sammenlegging etter artikkel 45.
B. - den uføre bor i et land med utelukkende yrkes - eller inntektsbasert opptjening og mottar pensjon etter en ordning som er omfattet av forordning 1408/71.
Perioder som pensjonist etter en ordning omfattet av forordning 1408/71 likestilles med medlemstid i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene og brukes til sammenlegging etter artikkel 45.
C. - den uføre er i arbeid i et land med utelukkende yrkes - eller inntektsbasert opptjening.
Arbeidsperioder brukes til sammenlegging etter artikkel 45. Dette skal også gjelde når vedkommende var over aldersgrensen for pensjonsopptjening i arbeidslandet, noe som kan være aktuelt når vedkommende har utsatt uttak av alderspensjon. (De som har alderspensjon vil komme inn under tilfeller som nevnt foran under punkt B.)
12.2.4 - Tilfeller hvor sammenlegging ikke kan gjøres
Reglene om medregning av perioder i andre EØS - land gjelder ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § 12 - 2 tredje ledd. Dette er tatt inn i Vedlegg VI til EØS - avtalen.
I praksis betyr dette:
• For personer som blir uføre før fylte 26 år kan det ikke anvendes medlemstid i et annet EØS - land for å oppfylle vilkårene i folketrygdloven § 12 - 2 tredje ledd bokstav a. Dvs. at medlemstid i et annet EØS - land i ett år forut for kravet ikke kan likestilles med medlemstid i Norge. Dette gjelder også for vilkåret om å ha vært medlem i trygden da uførheten inntraff.
• For personer som mangler mer enn 5 års trygdetid i Norge når uførheten inntreffer, kan medlemstid i andre EØS - land ikke anvendes for å oppfylle vilkåret i § 12 - 2 tredje ledd bokstav b.
• Ventetiden som er nevnt i § 12 - 2 tredje ledd kan ikke oppfylles med anvendelse av medlemstid i andre EØS - land.
12.2.5 - Eksempler om forutgående medlemskap
Eksempel 1
A har bodd i Norge i 5 år fra fylte 16 år. Flytter til et EØS - land utenfor Norden uten å ha vært i arbeid i Norge. Arbeider heller ikke i det andre EØS - landet. Blir ufør etter 5 år i dette landet.
Hun tilhører da ikke EØS - avtalens personkrets, og avtalen får ingen betydning for henne. Hun får heller ingen uførepensjon etter folketrygdlovens regler.
Eksempel 2
B har bodd i Norge i 5 år fra fylte 16 år. Flytter til et annet EØS - land etter å ha vært i arbeid i Norge i ett år. Er medlem i det andre EØS - landet i 5 år og blir da ufør.
Han har rett til uførepensjon fra Norge (delpensjon) etter EØS - avtalen, jf. reglene om sammenlegging av medlemstid. Kan også ha rett til pensjon fra det andre EØS - landet, etter dette landets lovgivning og EØS - avtalen.
12.3 - Vilkår om minst ett års inntektsgivende arbeid i norge
Etter artikkel 48 nr. 1 er et land ikke forpliktet til å gi ytelser basert på medlemstid som samlet er kortere enn ett år, med mindre landets lovgivning gir slik rett. Andre land hvor det er opptjent pensjonsrettigheter, skal ved sin pro rataberegning av pensjon medregne slike medlemsperioder, se nærmere om dette i punkt 3.4 i dette rundskrivet.
For å få rett til uførepensjon etter EØS - avtalens regler, kreves det således at vedkommende har vært i arbeid i Norge i minst ett år før uføretidspunktet, jf. folketrygdloven § 12 - 10 første ledd. Flere arbeidsperioder kan legges sammen for å oppfylle dette kravet. Det skal i denne sammenheng bare regnes med faktiske arbeidsperioder, ikke godskrevne poengår. Alle arbeidsperioder medregnes, også perioder før 1.1.67. Perioder med løpende kontantytelser i form av sykepenger, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger, omsorgspenger mv., samt perioder med dagpenger under arbeidsløshet, likestilles med arbeidsperioder.
Bestemmelsene i artikkel 48 nr. 3 inneholder regler om unntak fra dette, slik at dersom vedkommende ikke har minst ett års trygdetid i noe EØS - land, og Norge er det landet der vedkommende sist var medlem som yrkesaktiv, skal vi likevel utbetale pensjon, beregnet som om all EØS - trygdetiden hadde vært i Norge.
12.4 - Nordisk konvensjon om trygds regler om forutgående medlemskap
Etter artikkel 11 i Nordisk konvensjon om trygd kan en nordisk statsborger som ikke har vært yrkesaktiv få rett til grunnpensjon dersom vedkommende har hatt minst tre års bosetting (dvs. medlemskap) i vedkommende nordiske land. Dette vilkåret kan ikke oppfylles gjennom sammenlegging av botid og trygdetid i flere land. For rett til grunnpensjon fra Norge etter den nordiske konvensjonen må vedkommende således ha vært medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene i til sammen minst tre år etter fylte 16 år og før uføretidspunktet.
Når dette tre års - vilkåret er oppfylt, gjelder EØS - reglene om pensjoner.
12.5 - Eksport av uførepensjon
12.5.1 - Generell kommentar
Artikkel 10 nr. 1 i forordning 1408/71 opphever bostedsvilkår gitt i nasjonal lovgivning. Dette medfører at folketrygdlovens krav om fortsatt medlemskap i trygden ( § 12 - 3 første ledd) oppheves, idet kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EØS - land vedkommende bor i. Det kan gjøres unntak for såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser" etter regler i forordningen artikkel 10a.
12.5.2 - Uførepensjoner som eksporteres fritt
Det er "fri eksport" innenfor EØS - landene av uførepensjoner for personer som har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år (se punkt 12.3 første avsnitt) og som fyller folketrygdlovens alminnelige inngangsvilkår, eventuelt etter sammenlegging (jf. punkt 12.2).
Når det gjelder en født/ung ufør som ikke er nordisk statsborger, eksporteres pensjonen (uten garantert tilleggspensjon) fritt dersom vedkommende ikke har fått pensjonen tilstått etter unntaksvilkårene i folketrygdloven § 12 - 2 tredje ledd og vedkommende
• har minst 20 års faktisk botid i Norge, eller
• har opptjent tilleggspensjon på vanlig måte, eller
• har vært yrkesaktiv i Norge i minst ett år før uførheten inntraff.
Fødte/unge uføre som er nordiske statsborgere, kan få grunnpensjon og særtillegg eksportert etter bestemmelsene i nordisk konvensjon (se punkt 12.5.4).
12.5.3 - Pensjoner som ikke kan eksporteres
I forordning 1247/92 er det gitt en ny artikkel 10a til forordning 1408/71 som bestemmer at visse ytelser som kommer inn under forordningen likevel skal være unntatt fra regelen om opphevelse av bostedsvilkåret. Dette gjelder bestemte såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser".
I Vedlegg VI til EØS - avtalen er det angitt hvilke pensjonsytelser som skal være unntatt fra retten til eksport. Disse ytelsene er også unntatt fra eksport i folketrygdloven. For uførepensjon gjelder dette:
• Uførepensjon tilstått etter unntaksreglene i folketrygdloven § 12 - 2 tredje ledd. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 12 - 3 fjerde ledd.
• Garantert tilleggspensjon til fødte/unge uføre etter folketrygdloven § § 3 - 21 og 3 - 22. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 12 - 3 fjerde ledd.
Det kan forekomme at personer som får nektet eksport av pensjon etter ovenstående bestemmelser har en underliggende rett til en pro rataberegnet norsk pensjon etter sammenlegging av medlemstid (se kapittel 3 om beregning i dette rundskrivet). Disse kan få eksportert en pro rataberegnet uførepensjon uten garantert tilleggspensjon.
12.5.4 - Eksport av grunnpensjon etter nordisk konvensjon om trygd
Etter nordisk konvensjon artikkel 12 har en nordisk statsborger rett til den grunnpensjonen han/hun har opptjent rett til i et nordisk land så lenge vedkommende er bosatt i et EØS - land. Det vil si at reglene om begrensning av eksport av grunnpensjon (med særtillegg) i folketrygdloven § 12 - 3 andre ledd ikke gjelder for denne persongruppen, forutsatt at pensjonen ikke ble tilstått ved anvendelse av unntaksvilkårene i § 12 - 2 tredje ledd, se punkt 12.5.3.
En del pensjoner er blitt omregnet etter nordisk konvensjon artikkel 27, se nærmere om dette i eget rundskriv om den nordiske konvensjonen om trygd. En uførepensjonist som har fått garantitillegg som følge av omregningen og senere flytter til et annet nordisk land eller til et EØS - land utenfor Norden, beholder garantitillegget.
Er pensjonen ikke blitt omregnet før pensjonisten flytter fra Norge, skal omregning foretas med virkning fra flyttetidspunktet.
12.6 - Medisinske vilkår og uføregrad
De medisinske vurderingene og vurderingen av inntektsevnen foretas etter det enkelte lands nasjonale lovgivning. Dette medfører at uførhet i ett land ikke nødvendigvis blir godkjent som tilsvarende uførhet i et annet land.
Norge er ikke bundet av bestemmelsen i artikkel 40 nr. 4 om felles kriterier for uførhet. Det betyr at vi skal foreta vår vurdering av uføregraden etter vår lovgivning, uavhengig av andre lands avgjørelser.
Bestemmelsen i artikkel 40 nr. 1 slår fast at en arbeidstaker eller en selvstendig næringsdrivende som har vært omfattet av trygdelovgivningen i to eller flere EØS - land, skal ha ytelser etter bestemmelsene i forordningens kapittel 3 (pensjoner). De øvrige bestemmelsene i artikkel 40 kommer ikke til anvendelse for Norge.
12.7 - Forverring av uførhet
Disse reglene fremgår av artikkel 41. De sikrer ny beregning av ytelsen når uførheten blir forverret.
Hvis en person bare har vært medlem av trygdeordningen i det landet som yter uførepensjon, skal dette landet revurdere saken. Jf. artikkel 41 nr. 1 bokstav a.
Hvis en person som mottar uførepensjon bare fra ett land har vært medlem av et eller flere lands trygdeordning etter tilståelsen av pensjonen, skal det foretas revurdering og ny beregning etter forordningens bestemmelser. Ytelsen må samlet likevel ikke bli lavere enn den var før forverringen. Det land som tidligere utbetalte ytelsen skal yte eventuell differanse. Jf. artikkel 41 nr. 1 bokstav b og c.
Dersom det første pensjonslandet er Nederland gjelder spesielle regler, jf. artikkel 41 nr. 1 bokstav d.
Artikkel 41 nr. 1 bokstav e er ikke aktuell for Norge, ettersom artikkel 38 bare gjelder pensjonsordninger som er uavhengige av trygdetidens lengde.
Hvis en person som mottar uførepensjon, når uførheten forverrer seg, er omfattet av trygdelovgivningen i et land som ikke utbetaler pensjon, skal det landet som yter pensjon foreta revurdering og ny beregning av pensjonen. Jf. artikkel 41 nr. 2.
12.8 - Gjenopptak av utbetaling etter suspensjon eller opphør av en uførepensjon
Det er i artikkel 42 gitt en bestemmelse om hvilken institusjon som er ansvarlig for å gi en ytelse når en utbetaling blir gjenopptatt.
Bestemmelsen innebærer at hvis en ytelse tidligere er opphørt skal den ved gjenopptak behandles som en ny ytelse og fastsettes på ny etter avtalen av de institusjoner som da er aktuelle. Er ytelsen tidligere bare stilt i bero, skal de institusjoner som opprinnelig utbetalte ytelsen fortsatt ha ansvaret for utbetalingen.
Uførepensjon fra folketrygden anses opphørt når den er falt bort på grunn av vesentlige endringer (jf. folketrygdloven § 12 - 12 første ledd). Det samme gjelder dersom retten til pensjon er falt bort på grunn av opphold i utlandet (jf. folketrygdloven § 12 - 3 ). Når en uførepensjon fra folketrygden tidligere er opphørt, må det settes fram nytt krav, og saken behandles som en ny sak.
12.9 - Blanketter som anvendes i uførepensjonssaker
Følgende blanketter i E - 200 - serien er aktuelle på pensjonsområdet:
E 201 - Attest for sammenlegging av trygdetid eller botid
E 204 - Behandling av krav om uførepensjon
E 205 - Attest om trygdetid
E 207 - Opplysninger om medlemmets trygdetid
E 210 - Melding om vedtak i sak som gjelder krav om alderspensjon/uførepensjon/pensjon til gjenlevende ektefelle
E 211 - Samlet melding om vedtakene
E 212 - Klage/ankeadgang og fristene for klage/anke
E 213 - Detaljert legeerklæring
E 215 - Administrativ rapport om en pensjonist.
Det er utsendt en oversikt og veiledning til blankettene i 200 - serien, datert 11.3.96. Det vil bli utarbeidet en ny veiledning som vedlegg til dette rundskrivet når de nye blankettene i 200 - serien foreligger.
Se for øvrig punkt 0.7 i dette rundskrivet om E - blankettene generelt.
12.10 - Praktiske retningslinjer for behandling av uførepensjonssaker for personer bosatt i norge
12.10.1 - Generell kommentar
Et krav om pensjon i et EØS - land er samtidig et krav om pensjon i andre EØS - land hvor vedkommende har opptjent pensjonsrettigheter. Kravet skal behandles i alle de aktuelle landene. Om kravfremsettelse, se punkt 21.2 i dette rundskrivet.
Behandlingen av kravet koordineres av trygdeinstitusjonen i det landet søkeren bor, forutsatt at vedkommende har opptjent rettigheter i dette landet. I Norge er det FFU som har denne koordineringsoppgaven. Krav framsatt for det lokale trygdekontoret i Norge skal derfor via FFU sendes videre til andre berørte EØS - land, slik at det kan bringes på det rene hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har der. Andre land skal ha underretning fra FFU om Norges vedtak i pensjonssaken både ved innvilgelse og avslag.
Når det gis uførepensjon fra Norge kan det føre til at pensjon som allerede er gitt fra andre land blir endret.
Selv om uførepensjon fra Norge gis etter full opptjening (40 års samlet trygdetid), kan søkeren i tillegg ha rett til pensjon fra andre EØS - land hvor han eller hun har opptjent pensjonsrettigheter.
12.10.2 - Oversendelse av krav til ffu
Når trygdekontoret mottar krav om uførepensjon fra en person som har bodd eller arbeidet i et eller flere andre EØS - land, skal kopi av pensjonskravet med de aktuelle EØS - blanketter og nødvendig dokumentasjon sendes FFU. FFU vil sende kravet videre til det/de andre EØS - landene, slik at kravet om pensjon også kan bli behandlet der.
Pensjonskravet skal sendes til FFU så raskt som mulig, slik at saksbehandlingen i andre land kan starte og foregå parallelt med saksbehandlingen i Norge.
Det er viktig at kravet om uførepensjon er godt dokumentert når det sendes til andre land.
Oversendelsen til FFU skal inneholde:
• Kopi av folketrygdens kravblankett
• Utfylt kravblankett E 204 . Dato for mottatt krav skal være påført i felt 13.
• Bekreftede opplysninger om trygdetid i Norge, samt blankett E 205 .
• Eventuelle attester på arbeidsforhold, trygdetid eller botid i andre EØS - land, innhentet fra den trygdede, samt utfylt blankett E 207 .
• Legeerklæring på blankett E 213 (unntatt til Norden og Tyskland)
• Kopi av norsk legeerklæring (til Norden og Tyskland)
• Kopi av andre legeerklæringer og medisinsk dokumentasjon i saken.
• Kopi av dokumentasjon med opplysninger og vurderinger i forbindelse med rehabilitering og attføring (i tillegg til punkt 8 i blankett E 204).
Om utfylling av blankettene, se blankettveiledningen i vedlegg til dette rundskrivet.
Andre land kan ha andre vilkår for rett til uførepensjon og andre krav til dokumentasjon enn vi har. I noen tilfeller ber derfor andre land om tilleggsopplysninger gjennom FFU. Andre nordiske land ber for eksempel av og til om en E 213 i tillegg til den norske legeerklæringen. Av hensyn til den samlede saksbehandlingstiden er det viktig at slike henvendelser besvares raskt av trygdekontoret.
Personer som ikke har vært medlem i folketrygden
Personer som bor i Norge, men ikke har vært medlem i trygden her, kan sette fram krav om pensjon fra andre EØS - land gjennom trygdekontoret i Norge. Trygdekontoret skal også i slike tilfeller oversende kravet til FFU. I disse tilfellene vedlegges blankett E 204, E 207, E 213 eller norsk legeerklæring, attester fra søkeren og annen relevant dokumentasjon som trygdekontoret har. FFU videresender så kravet til institusjonen i det/de aktuelle EØS - land.
Dersom en slik person har pensjon fra et annet EØS - land og vil sette fram krav om forhøyelse av pensjonen på grunn av forverrelse, skal dette kravet settes fram overfor det land han/hun mottar uførepensjon fra. Kravet kan framsettes gjennom lokalt trygdekontor i Norge, og skal videresendes FFU vedlagt dokumentasjon som nevnt i forrige avsnitt.
12.10.3 - Spesielt om medisinsk dokumentasjon og legeerklæringer
Legeerklæring ved krav om uførepensjon som skal sendes andre medlemsland, skal skrives på blankett E 213. I saker som bare vedrører nordiske land eller Tyskland, er vanlig norsk legeerklæring tilstrekkelig.
For øvrig skal kopi av alle legeerklæringer, resultat av tester, prøver m.m. som foreligger i saken, sendes med til FFU.
Legeerklæring på EØS - blankett E 213 honoreres etter egen takst L 180.
Legeerklæring kan ettersendes til FFU dersom den ikke foreligger på kravtidspunktet. Kravet kan imidlertid ikke behandles i noe annet land før legeerklæringen foreligger. Manglende legeerklæringer på E 213 skal følges opp på samme måte som norske legeerklæringer. Legenes plikt til å avgi legeerklæringer gjelder også legeerklæring på denne blanketten. Jf. folketrygdloven § 21 - 4 og § 25 - 7 .
Omregningssaker
Dersom vedkommende allerede har norsk uførepensjon, og pensjonen skal omregnes slik at det også gis pensjon fra et eller flere andre EØS - land, skal det eller de andre landene ha opplysninger om den nåværende helsetilstanden. Bestemmelser om omregning finnes i forordning 1408/71 artikkel 94 og 95 (se punkt 26.2 om overgangsregler i dette rundskrivet) og artikkel 27 i Nordisk konvensjon om trygd.
Ved krav om omregning i forhold til EØS - land utenfor Norden, skal det innhentes ny legeerklæring. I nordiske omregningssaker skal siste legeerklæring i den norske uføresaken ikke være mer enn et halvt år gammel ved oversendelse fra trygdekontoret til FFU. Hvis den er eldre, skal det innhentes ny legeerklæring med mindre sykdommen tilsier at dette er åpenbart unødvendig.
12.10.4 - Videre behandling av kravet
For personer som er bosatt i Norge, skal krav om uførepensjon så langt det er mulig avgjøres av det lokale trygdekontor/fylkestrygdekontor når det gjelder de spørsmål som skal behandles utelukkende etter folketrygdlovens regler. Vilkår for rett til og utmåling av uførepensjon avgjøres helt ut etter folketrygdlovens regler, og det skal fastsettes uføretidspunkt, uføregrad og virkningstidspunkt. Trygdekontoret/fylkestrygdekontoret skal også vurdere om inngangsvilkårene i folketrygdloven § § 12 - 2 og 12 - 3 er oppfylt.
Når trygdekontoret/fylkestrygdekontoret har avgjort at søkeren fyller vilkårene i folketrygdloven for uførepensjon, sendes saken til FFU vedlagt en grunnblankett der første side er utfylt, samt kopi av legeerklæring for medisinsk koding. (Pensjonskravet skal være sendt FFU tidligere, jf. punkt 12.10.2) Det er FFU som fatter det endelige vedtaket om utbetaling av pensjon, se punkt 21.3. Dette gjøres når alle berørte land har fattet sine vedtak. Pensjonsbrevet blir sendt fra FFU til trygdekontoret som skal sende det til pensjonisten.
FFU skal også ha melding og kopi av vedtaket dersom kravet om uførepensjon blir avslått.
Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap er oppfylt
Dersom vilkårene i folketrygdloven § § 12 - 2 og 12 - 3 er oppfylt, kan trygdekontoret fatte et midlertidig vedtak om foreløpig utbetaling, jf. punkt 22.1. Før foreløpig utbetaling foretas skal saken sendes FFU for registrering i Det sentrale folketrygdsystem og utskriving av pensjonsbrev. Vær oppmerksom på at i nordiske saker kan en pensjon beregnet etter folketrygdlovens regler bli avkortet etter bestemmelsene i den nordiske konvensjonen artikkel 13 og/eller 15.
Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap ikke er oppfylt
Dersom folketrygdlovens inngangsvilkår (§ § 12 - 2 og 12 - 3) ikke er oppfylt og det på vedtakstidspunktet ikke er mottatt bekreftede opplysninger om forutgående trygdetid i annet avtaleland, kan det ikke avgjøres om inngangsvilkårene for rett til pensjon er oppfylt. Trygdekontor/fylkestrygdekontor skal da fatte vedtak om hvorvidt de øvrige vilkår for uførepensjon er oppfylt, og fastsette uføretidspunkt, uføregrad og virkningstidspunkt. Saken oversendes deretter FFU for videre behandling. Dersom det ikke foreligger rett til foreløpige ytelser fra berørte land, kan FFU fastsette et forskudd, jf. punkt 22.2.
Forsørgingstillegg
FFU må foreta eventuell EØS - beregning av barnetillegg. Se nærmere om barnetillegg i punkt 3.11 i dette rundskrivet.
Når det gjelder ektefelletillegg, se punkt 3.10 i dette rundskrivet.