Rundskriv
Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-17 Ytelser til gjenlevende ektefelle
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonsavdelingen 08.03.2006
Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
17.1 Generelt
Den nordiske konvensjonens bestemmelser om pensjon til gjenlevende ektefelle tilsvarer EØS-reglene om gjenlevendepensjon.
17.1.1 Personkrets
Den nordiske konvensjonen omfatter alle som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land. Det vil si at konvensjonen gjelder personer som er omfattet av forordning 1408/71, samt ikke yrkesaktive EØS-borgere og tredjelandsborgere (statsborgere av land utenfor EØS-området) som er eller har vært medlem i trygden i et nordisk land. Jf. artikkel 3 nr. 1 og nr. 2 bokstav a og artikkel 4.
Konvensjonen omfatter også familiemedlemmer og etterlatte etter personer som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav b.
17.1.2 Unntak for Danmark med hensyn til tredjelandsborgere
Regelen i den nordiske konvensjonen artikkel 4 om full likebehandling av tredjelandsborgere gjelder ikke for Danmark. I vedlegg til den nordiske konvensjonen er det bestemt at for Danmark skal kapitlene 7 og 8 (familieytelser) og artiklene 69 og 70 (arbeidsløse) i forordning 1408/71 og artiklene 8 og 9 i den nordiske konvensjonen ikke anvendes for tredjelandsborgere. Disse særlige bestemmelsene for Danmark får ingen betydning for Norges og de øvrige nordiske lands anvendelse av den nordiske konvensjonens bestemmelser for tredjelandsborgere. Særreglene og konsekvensene av dem nærmere beskrevet i vedlegg 5 til administrasjonsavtalen til den nordiske konvensjonen.
17.2 Spesielt om den utvidete personkretsen
17.2.1 Avdøde har ikke vært yrkesaktiv
Gjenlevende etter en ikke yrkesaktiv person kan ha rett til ytelser etter nordisk konvensjon dersom avdøde hadde hatt minst tre års bosetting i Norge med medlemskap som omfattet pensjonskapitlene, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav a om personkretsen og artikkel 8 om grunnpensjon.
Statsborgerskap har ingen betydning. Personkretsen omfatter både nordiske statsborgere, andre EØS-borgere og statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere). Dette gjelder for både avdøde og gjenlevende.
Vær oppmerksom på at personer med utenlandsk pensjon minst tilsvarende folketrygdens minstepensjon, ikke kan få medlemskap i folketrygden som omfatter pensjonskapitlene når de ikke har pensjonsgivende inntekt eller pensjon fra folketrygden, jf. § 2-13. Etter forskrift nr. 1 til § 2-13 er pensjonister fra EØS-land unntatt fra hele folketrygden.
17.2.2 Avdøde var tredjelandsborger og har vært yrkesaktiv i Norden
Personkretsen i forordning 1408/71 ble ved endringsforordning 859/2003 utvidet til å omfatte yrkesaktive statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere). Danmark reserverte seg mot denne utvidelsen, og endringsforordningen gjelder heller ikke for Norge, Island og Liechtenstein. I den gjeldende nordiske konvensjonen er imidlertid personkretsen utvidet slik at tredjelandsborgere fullt ut likebehandles med nordiske statsborgere, unntatt for Danmarks vedkommende, se punkt 17.1.2.
Gjenlevende etter en yrkesaktiv tredjelandsborger som har vært omfattet av nordisk trygdelovgivning, kan få ytelser etter bestemmelsene i forordning 1408/71 når avdøde hadde vært yrkesaktiv i Norden. Bare medlemstid i nordiske land anvendes ved eventuell sammenlegging av medlemstid og pro rata beregning av norsk pensjon.
17.3 Forutgående medlemskap - Minstekrav og sammenlegging
Gjenlevende etter yrkesaktive EØS-borgere, kan få pensjonsrett etter forordning 1408/71, se EØS-rundskrivet nr. 40-17 om EØS-reglene for gjenlevendepensjon.
Gjenlevende etter tredjelandsborgere som har vært yrkesaktive i Norden, kan få rett til pensjon gjennom bruk av nordisk konvensjon, se punkt 17.2.2.
Gjenlevende etter en ikke yrkesaktiv person, kan få rett til ytelser gjennom anvendelse av nordisk konvensjon artikkel 8.
17.3.1 Minstekrav tre års bosetting for avdøde som ikke har vært yrkesaktive
Det kreves at avdøde hadde minst tre års bosetting i Norge med medlemskap som omfattet pensjonskapitlene, se artikkel 8 nr. 1. Dette vilkåret kan ikke oppfylles gjennom medregning av medlemstid eller pensjonsperioder i andre land hvor forordningen eller konvensjonen gjelder, jf. artikkel 8 nr. 2 og nr. 3.
Kravet om minst tre års botid kan oppfylles gjennom sammenlegging av flere botidsperioder i Norge.
17.3.2 Sammenlegging for ikke yrkesaktive avdøde
Når avdøde hadde hatt minst tre års botid i Norge, kan artikkel 45 i forordning 1408/71 anvendes slik at vilkåret om forutgående medlemskap i § 17-3 kan oppfylles ved å bruke medlemstid i andre nordiske land.
Bestemmelsene om sammenlegging for rett til gjenlevendepensjon står i forordning 1408/71 artikkel 45. Etter nordisk konvensjon får disse bestemmelsene tilsvarende anvendelse for sammenlegging av nordisk medlemstid for ikke yrkesaktive avdøde, uansett statsborgerskap.
17.3.3 Eksempler
Eksempel 1 — ikke yrkesaktiv avdød som har bodd i to nordiske land
A hadde bodd i Norge i 10 år fra fylte 16 år. A flyttet til et annet nordisk land uten å ha vært i arbeid i Norge. Etter 10 år i det andre nordiske landet, også uten yrkesaktivitet, døde A.
A fylte vilkåret om minst tre års botid i Norge.
Den nordiske konvensjonen åpner for anvendelse av bestemmelsene i forordning 1408/71 artikkel 45 om sammenlegging. Medlemstiden i det andre nordiske landet kan brukes til å oppfylle vilkåret i folketrygdloven § 17‑3 om forutgående medlemskap.
Den norske gjenlevendeytelsen blir beregnet pro rata etter EØS‑reglene på grunnlag av den nordiske opptjeningstiden.
Eksempel 2 — tredjelandsborger ikke nordisk medlemskap siste tre år fram til dødsfallet
B er marokkansk statsborger og bodde i Norge i 5 år fra fylte 16 år og flyttet så til Sverige. Etter 3 år i Sverige tar B arbeid i Tyskland og blir da omfattet av tysk lovgivning. Ett år senere dør B.
B fylte vilkåret i nordisk konvensjon om minst tre års botid i Norge, men det siste året fram til dødsfallet var B medlem i trygden i et land utenfor Norden. Bestemmelsene i nordisk konvensjon kan da ikke anvendes for å oppfylle vilkåret i folketrygdloven § 17‑3 om forutgående medlemskap.
Vi kan fra norsk side heller ikke anse dette som en EØS-sak, fordi B er tredjelandsborger.
Det blir ingen gjenlevendeytelser fra Norge.
Eksempel 3 —tredjelandsborger yrkesaktiv i Danmark og Norge
C er tyrkisk statsborger og bodde og arbeidet i Danmark i 10 år fra fylte 26 år. Deretter flyttet han og ektefellen til Norge og bodde og arbeidet her i 2 år. Da døde han.
C har vært yrkesaktiv i Norden, og vilkåret i folketrygdloven § 17-3 om forutgående medlemskap kan anses oppfylt etter sammenlegging med dansk medlemstid.
Den gjenlevende får gjenlevendepensjon fra folketrygden, beregnet pro rata etter EØS-reglene på grunnlag av nordisk opptjeningstid.
17.4 Beregning av pensjon/overgangsstønad til gjenlevende
Pensjon/overgangsstønad til gjenlevende etter avdøde ikke yrkesaktive personer og etter avdøde tredjelandsborgere, gitt etter bestemmelsene i nordisk konvensjon, skal beregnes etter EØS-reglene for pensjoner, jf. forordning 1408/71 kapittel 3 artikkel 46, på grunnlag av opptjening i nordiske land. Det gjelder imidlertid noen særregler som hindrer dobbelt medregning av framtidig trygdetid og framtidige poengår, jf. artikkel 10 i nordisk konvensjon. Disse reglene gjelder også personer som er omfattet av forordningen, jf. artikkel 3 nr.1. Reglene i artikkel 10 i nordisk konvensjon er beskrevet i kapittel 3 i dette rundskrivet.
17.5 Eksport av pensjon/overgangsstønad til gjenlevende
17.5.1 Eksport av grunnpensjon
Nordisk konvensjon artikkel 9 gir rett til fri eksport av grunnpensjon innenfor EØS-området. Konvensjonen medfører dermed fravik fra kravet om 20 års botid i folketrygdloven §17-4 andre ledd, på samme måte som forordning 1408/71.
Nordisk konvensjon omfatter også Grønland, Færøyene og Åland, slik at pensjon også eksporteres ved flytting dit.
Unntak gjelder pensjoner tilstått etter unntaksreglene i folketrygdloven § 17-3 fjerde ledd. I slike tilfeller kan det foreligge en underliggende rett til en pro rata beregnet norsk pensjon etter sammenlegging av medlemstid, og denne pensjonen kan eksporteres etter artikkel 9 i nordisk konvensjon.
17.5.2 Eksport av tilleggspensjon
Tilleggspensjon med tilhørende grunnpensjon eksporteres fritt etter folketrygdloven § 17-4 andre ledd bokstav a og b.
Dersom det gis tilleggspensjon etter nordisk konvensjon og forordning 1408/71, eksporteres tilleggspensjonen (og grunnpensjonen) fritt innenfor EØS-området.
Garantert tilleggspensjon til unge uføre/døde eksporteres ikke, ettersom verken forordningen eller nordisk konvensjon gir unntak fra folketrygdlovens regler på dette punktet. Det samme gjelder pensjon/overgangsstønad gitt etter unntaksreglene i folketrygdloven § 17-3 fjerde ledd. Se punkt 17.5.3 i EØS-rundskrivet nr. 40-17.
Eksempel — tredjelandsborger
D er pakistansk statsborger. Hun var gift med en pakistansk statsborger og de hadde begge bodd i Norge i 15 år. De hadde vært gift i 6 år da mannen døde. Hun fikk gjenlevendepensjon fra folketrygden etter mannen. Hun flytter til Danmark og får da med seg hele gjenlevendepensjonen. Eksportretten følger av nordisk konvensjon artikkel 9 og gjelder hele EØS-området.
17.6 Blanketter som anvendes i gjenlevendesaker
De nordiske land er blitt enige om å benytte blankettene i E 200-serien slik at bokstaven E strykes over og erstattes med bokstaven N.
I vedlegg 4 til administrasjonsavtalen til nordisk konvensjon er det angitt hvilke blanketter som skal anvendes ved administrasjon av konvensjonen. Det er laget en tilleggsblankett "Nordisk vedlegg til E 205" til bruk for FFU. Blanketten gir informasjon som anvendes i forbindelse med beregning av framtidig trygdetid og framtidige poengår, jf. artikkel 10 i nordisk konvensjon.
I punkt 17.6 i EØS-rundskrivet nr. 40-17 er det angitt hvilke blanketter som skal brukes i gjenlevendesaker.
17.7 Praktiske retningslinjer for behandling av gjenlevendesaker
Her gjelder de samme praktiske retningslinjene som for EØS‑saker. Se punkt 17.8 i EØS‑rundskrivet nr. 40-17.
17.8 Omregning av løpende pensjoner
Etter konvensjonen artikkel 18 nr. 2 kan løpende pensjoner omregnes. Omregning kan være aktuelt for nordiske statsborgere som har pensjon med virkningstidspunkt før 1. januar 1994 og opptjening (arbeid eller botid) i et annet nordisk land. Etter den gamle nordiske konvensjonen som gjaldt fram til 1. januar 1994, ble grunnpensjon gitt bare fra bostedslandet og ble beregnet etter samlet nordisk trygdetid. En slik pensjonist kan søke omregning av pensjonen og få pensjon etter opptjening i hvert av de nordiske land der han eller hun har bodd eller arbeidet. Pensjonen skal da beregnes etter reglene i forordning 1408/71. Pensjonen skal ikke omregnes dersom dette ikke lønner seg for pensjonisten
Se for øvrig om omregning i kapittel 26 i dette rundskrivet.