Rundskriv

Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-19 Alderspensjon

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonsavdelingen 20.03.2006

Kapittel 19 - Alderspensjon

19.1 Personkrets

Den nordiske konvensjonen omfatter alle som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land. Det vil si at konvensjonen gjelder personer som er omfattet av forordning 1408/71, ikke yrkesaktive EØS-borgere og tredjelandsborgere (statsborgere av land utenfor EØS-området) som er eller har vært medlem i trygden i et nordisk land. Jf. artikkel 3 nr. 1 og nr. 2 bokstav a og artikkel 4.

Konvensjonen omfatter også familiemedlemmer og etterlatte etter personer som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav b.

19.1.1 Unntak for Danmark med hensyn til tredjelandsborgere

Regelen i den nordiske konvensjonen artikkel 4 om full likebehandling av tredjelandsborgere gjelder ikke for Danmark. I vedlegg til den nordiske konvensjonen er det bestemt at for Danmark skal kapitlene 7 og 8 (familieytelser) og artiklene 69 og 70 (arbeidsløse) i forordning 1408/71 og artiklene 8 og 9 i den nordiske konvensjonen ikke anvendes for tredjelandsborgere. Disse særlige bestemmelsene for Danmark får ingen betydning for Norges og de øvrige nordiske lands anvendelse av den nordiske konvensjonens bestemmelser for tredjelandsborgere. Særreglene og konsekvensene av dem er nærmere beskrevet i vedlegg 5 til administrasjonsavtalen til den nordiske konvensjonen.

19.2 Delpensjoner etter faktisk opptjening i det enkelte nordiske land

Alderspensjon skal gis etter reglene i forordning 1408/71. Det betyr at det gis alderspensjon basert bare på den faktiske opptjeningen i det enkelte nordiske landet. En person som har vært medlem i trygden i mer enn ett nordisk land, skal dermed ha alderspensjon fra hvert av de nordiske landene der vedkommende har vært medlem.

For personer som ikke har vært yrkesaktive, krever den nordiske konvensjon artikkel 8 nr. 1 minst tre års bosetting i Norge med medlemskap som omfatter pensjonskapitlene (dvs. botid etter folketrygdloven § 3-5 siste ledd) for å få grunnpensjon. Ettersom folketrygdloven gir rett til alderspensjon på grunnlag av minimum tre års trygdetid, får bestemmelsen i artikkel 8 nr. 1 ingen praktisk betydning for retten til alderspensjon fra Norge. Artikkel 9 gir imidlertid utvidet eksportrett i forhold til folketrygdloven § 19-3 første, andre og tredje ledd, se punkt 19.5.

Eksempel 1

A bodde i Norge fra fylte 16 år til fylte 36 år. A flyttet da til Sverige og bodde der i 10 år. Fra fylte 46 år bodde A igjen i Norge.

Ved fylte 65 år fikk A 10/40 svensk garantipensjon. Fra fylte 67 år får A 40/40 norsk alderspensjon. A får dermed i sum ”50/40 alderspensjon”.

Eksempel 2

B bodde i Finland fra fylte 16 år til han fylte 56 år i 1995. Da flyttet B til Norge. Ved fylte 65 år fikk B full alderspensjon fra Finland etter 40 års opptjening der. Da sluttet B i arbeid.

Ved fylte 67 år skal B ha norsk alderspensjon basert på den norske trygdetiden fra 56 til 65 år, som blir 9 år. Fra det tidspunkt B får finsk alderspensjon, opphører medlemskapet i folketrygdens pensjonsdel når B ikke har pensjonsgivende inntekt, ettersom B flyttet til Norge etter 1992, jf. folketrygdloven § 2-13. B får 9/40 grunnpensjon fra Norge og får dermed i sum ”49/40 alderspensjon”.

Eksempel 3

C bodde i Norge i 2 år etter fylte 16 år. Resten av tiden fram til fylte 67 år bodde C i Danmark. C var ikke yrkesaktiv verken i Norge eller i Danmark.

Etter folketrygdloven har C ikke rett til norsk alderspensjon fordi C ikke har minst tre års norsk trygdetid.

C får heller ikke norsk alderspensjon etter den nordiske konvensjonen, fordi C ikke fyller vilkåret om minst tre års botid i Norge, jf. konvensjonen artikkel 8 nr.1.

Heller ikke etter EØS-reglene kan C få pensjon fra Norge, fordi C ikke har vært yrkesaktiv.

19.3 Pensjon til yrkesaktive personer basert på opptjening kortere enn tre år

Yrkesaktive EØS-borgere er omfattet av bestemmelsene i forordning 1408/71 og kan få rett til norsk alderspensjon på grunnlag av ned til bare ett års medlemskap i Norge. Det kreves da at vedkommende har opptjening også i andre EØS-land, slik at vilkåret i folketrygdloven § 19-2 om minst tre års trygdetid kan oppfylles gjennom sammenlegging. For rett til tilleggspensjon kreves det at vilkåret i § 3-8 andre ledd om minst tre poengår kan oppfylles gjennom sammenlegging. Se punktene 19.2 og 19.3 i EØS-rundskrivet nr. 40-19.

Tredjelandsborgere som har vært yrkesaktive i Norden er gjennom personkretsbestemmelsene i nordisk konvensjon artikkel 3 nr. 2 bokstav a også omfattet av anvendelsen av forordningens regler. De kan få rett til norsk alderspensjon på grunnlag av ned til bare ett års medlemskap i Norge, dersom de også har opptjening i et annet nordisk land, slik at vilkårene om tre års trygdetid og eventuelt tre års poengopptjening kan oppfylles gjennom sammenlegging.

19.4 Omregning av løpende pensjoner

Grunnpensjonen til en nordisk statsborger gitt etter den nordiske konvensjonen som gjaldt inntil 1. januar 1994 kan omregnes etter den nye konvensjonen. Den nordiske konvensjonen som gjaldt fram til 1. januar 1994 hadde regler om at grunnpensjon bare skulle gis fra bostedslandet og beregnes på grunnlag av samlet trygdetid i alle nordiske land. Omregning av slike pensjoner vil føre til at pensjonisten får del-pensjoner fra hvert av de nordiske opptjeningslandene i stedet for én samlet grunnpensjon.

Dersom summen av disse del-pensjonene blir lavere enn den ene samlede grunnpensjonen pensjonisten har mottatt fra bostedslandet, kan det ikke foretas omregning, fordi anvendelse av konvensjonen ikke skal medføre reduksjon av løpende ytelser, jf. artikkel 18 nr. 1.

Etter den nordiske konvensjonen som gjaldt fra 1. januar 1994 fram til 1. september 2004 kunne det gis garantitillegg dersom summen av del-pensjonene etter omregning av grunnpensjonen ble lavere enn den grunnpensjonen pensjonisten tidligere hadde mottatt fra bostedslandet. Etter den nordiske konvensjonen som gjelder fra 1. september 2004 kan det ikke gis noe garantitillegg, og omregning av gamle pensjoner må derfor bare gjøres når det gir et bedre resultat for pensjonisten.

19.5 Garantitillegg til grunnpensjon gitt etter den nordiske konvensjonen som gjaldt fra 1.1.1994

Utbetalingen av garantitillegg som er gitt etter omregning i henhold artikkel 27 nr. 4 i til den nordiske konvensjonen som gjaldt fra 1. januar 1994 fram til 1. september 2004, skal videreføres. Anvendelse av konvensjonen som gjelder fra 1. september 2004 skal ikke medføre reduksjon av løpende ytelser, jf. artikkel 18 nr. 1.

I artikkel 11 i administrasjonsavtalen til den nordiske konvensjonen som gjelder fra 1. september 2004, er det bestemt at det landet som gir garantitillegg etter den nordiske konvensjonen som gjaldt fra 1. januar 1994 fram til 1. september 2004, hvert år skal be de andre pensjonslandene om opplysninger om pensjonens størrelse. De andre landene er forpliktet til å gi garantitilleggslandet disse opplysningene innen utløpet av januar måned hvert år. Anmodningene om slik informasjon bør derfor sendes til de berørte pensjonslandene i god tid før hvert årsskifte.

Overgangsregler og praktiske retningslinjer for omregning av pensjoner er omhandlet i kapittel 26 i dette rundskrivet.

19.6 Eksport av alderspensjon

19.6.1 Eksport av grunnpensjon

Nordisk konvensjon artikkel 9 gir rett til fri eksport av grunnpensjon innenfor EØS-området. Konvensjonen medfører dermed fravik fra kravet om 20 års botid i folketrygdloven §19-3 andre ledd, på samme måte som forordning 1408/71.

Nordisk konvensjon omfatter også Grønland, Færøyene og Åland, slik at pensjon også eksporteres ved flytting dit.

Eksportretten omfatter ikke ”flyktningefordelsberegning” av pensjon, jf. at eksportbestemmelsen i nordisk konvensjon artikkel 9 bare gjelder grunnpensjon som en person ”har opptjent rett til i et nordisk land”. En pensjon med flyktningefordeler må derfor omregnes til pensjon etter faktisk medlemstid i Norge dersom den skal eksporteres til et annet EØS-land.

Eksempel 1

D er tysk statsborger og får som bosatt i Norge 19/40 alderspensjon med særtillegg. D flytter til Spania og får gjennom anvendelse av artikkel 9 i nordisk konvensjon med seg den norske alderspensjonen til Spania.

Eksempel 2

E er marokkansk statsborger og får som bosatt i Norge 12/40 alderspensjon med særtillegg. E flytter til Italia. E får med seg alderspensjonen fra folketrygden til Italia gjennom anvendelse av artikkel 9 i nordisk konvensjon.

19.6.2 Eksport av garantitillegg

En alderspensjonist som har fått garantitillegg til grunnpensjonen, se punkt 19.5, beholder garantitillegget ved senere flytting til et annet nordisk land eller til et EØS‑land utenfor Norden, jf. artikkel 9 i nordisk konvensjon.

19.6.3 Eksport av tilleggspensjon

Tilleggspensjon med tilhørende grunnpensjon eksporteres fritt etter folketrygdloven § 19-3 andre ledd bokstav a og b.

Dersom det gis tilleggspensjon basert på bare ett eller to poengår etter nordisk konvensjon og forordning 1408/71, eksporteres tilleggspensjonen med tilhørende grunnpensjon fritt innenfor EØS-området.

Garantert tilleggspensjon til unge uføre eksporteres ikke, ettersom verken forordningen eller nordisk konvensjon gir unntak fra folketrygdlovens regler på dette punktet. Se punkt 19.4.3 i EØS-rundskrivet nr. 40-19.

Eksempel

F er pakistansk statsborger og får som bosatt i Norge 4/40 grunnpensjon og 2/40 tilleggspensjon (etter sammenlegging med poengår opptjent i Sverige). F flytter til Frankrike. F får med seg hele grunnpensjonen fra folketrygden gjennom anvendelse av artikkel 9 i nordisk konvensjon som åpner for eksport av grunnpensjon til tredjelandsborgere innenfor EØS-området. Tilleggspensjonen er fastsatt etter forordningens regler og eksporteres også etter forordningens regler. Nordisk konvensjon anvender forordningens regler også for tredjelandsborgere som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land.

19.7 Blanketter som anvendes i alderspensjonssaker

De nordiske land er blitt enige om å benytte blankettene i E 200-serien slik at bokstaven E strykes over og erstattes med bokstaven N.

I vedlegg 4 til administrasjonsavtalen til nordisk konvensjon er det angitt hvilke blanketter som skal anvendes ved administrasjon av konvensjonen.

I punkt 19.7 i EØS-rundskrivet nr. 40-19 er det angitt hvilke blanketter som skal brukes i alderspensjonssaker.

19.8 Praktiske retningslinjer for behandling av alderspensjonssaker

Her gjelder de samme praktiske retningslinjene som for EØS‑saker. Se punkt 19.8 i EØS‑rundskrivet nr. 40-19.

19.9 Omregning av løpende pensjoner

Etter konvensjonen artikkel 18 nr. 2 kan løpende pensjoner omregnes. Omregning kan være aktuelt for nordiske statsborgere som har pensjon med virkningstidspunkt før 1. januar 1994 og opptjening (arbeid eller botid) i et annet nordisk land. Etter den gamle nordiske konvensjonen som gjaldt fram til 1. januar 1994, ble grunnpensjon gitt bare fra bostedslandet og ble beregnet etter samlet nordisk trygdetid. En slik pensjonist kan søke omregning av pensjonen og få pensjon etter opptjening i hvert av de nordiske land der han eller hun har bodd eller arbeidet. Pensjonen skal da beregnes etter reglene i forordning 1408/71. Pensjonen skal ikke omregnes dersom dette ikke lønner seg for pensjonisten

Se for øvrig om omregning i kapittel 26 i dette rundskrivet.