Vedlegg

Vedlegg 1 til Hovednr. 42 - Sveits

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 17.7.2002

Endret trygdekoordinering med Sveits fra 1. juni 2002

1 Kort oversikt

Sveits har inngått avtaler med EU på en rekke områder, bl.a. om personbevegelighet og koordinering av trygd etter de reglene som gjelder i EU. Avtalene trådte i kraft 1. juni 2002.

Som en tilpasning til avtalene mellom Sveits og EU, er EFTA-Konvensjonen revidert slik at EUs koordineringsregler for trygd fra samme dato også skal gjelde mellom Sveits og EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein.

Dermed vil koordineringen av trygderettigheter på grunnlag av Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og 574/72, inklusive rett til helsetjenester under midlertidig opphold (blankett E 111), gjelde også i forhold til Sveits.

Den bilaterale trygdeavtalen mellom Norge og Sveits av 21. februar 1979 er ikke sagt opp, men de europeiske koordineringsreglene vil erstatte den så langt de rekker.

Ytelser etter den bilaterale avtalen vil fortsette å løpe som før. Omregning etter de europeiske koordineringsreglene kan gjøres etter søknad om det.

Avtalen mellom Sveits og EFTA-landene er behandlet i St.prp. nr. 10 (2001-2002).

2 Forholdet til trygdeavtalen mellom Norge og Sveits

De fleste bestemmelsene i trygdeavtalen mellom Norge og Sveits av 21. februar 1979 vil falle bort i samsvar med forordningens artikkel 6. Dette gjelder bl.a. bestemmelsene om pensjonsberegning. Etter avtalen skal uførepensjon ytes etter risikoprinsippet, dvs. at det land hvor uførheten inntreffer skal yte uførepensjon på grunnlag av den samlede trygdetid i begge land, jf. artikkel 13 og 17.

Disse bestemmelsene blir nå erstattet av pro rata-beregning. En omlegging fra risikoprinsippet til pro rata-beregning for uførepensjon mellom Norge og Sveits, forutsetter overgangsregler for løpende pensjonstilfeller. Slike overgangsregler er gitt i Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 94 og 95. Løpende pensjoner skal ikke tas opp ex officio, men bare etter krav fra den enkelte.

Den tidligere avtalen mellom Norge og Sveits skal ikke sies opp. Bestemmelser som ikke berøres av den nye avtalen vil fortsatt gjelde. Dette gjelder bl.a. utsendingsbestemmelsen i den norsk-sveitsiske avtalen som gir tredjelandsborgere anledning til å opprettholde trygdetilknytningen til hjemlandet under midlertidige arbeidsoppdrag i det annet land (artikkel 8 nr. 2). En annen bestemmelse som vil bli videreført, er artikkel 6 nr. 2 om utbetaling i tredjeland.

3 Personkrets og saklig rekkevidde

Den reviderte EFTA-konvensjonen omfatter samme personkrets og de samme deler av norsk trygde- og helselovgivning som EØS-avtalen.

3.1 Sjøfolk

Sveitsiske statsborgere som seiler på norsk-registrerte skip, vil få full norsk trygdedekning, med unntak av personer i hotell- og restaurantbetjeningen på turistskip registrert i NIS, tilsvarende de reglene som allerede gjelder for islandske og liechtensteinske statsborgere på norske skip etter EØS-avtalen. Dette gjelder både i forhold til folketrygden, pensjonstrygden for sjøfolk, familieytelser/barnetrygd m.v.

3.2 Helsetjenester til forsørgede familiemedlemmer bosatt i et annet land enn der den yrkesaktive arbeider

Naturalytelser ved sykdom og fødsel til forsørgede familiemedlemmer gis i bostedslandet og etter dette landets regler, men skal i ut­gangspunktet refunderes fra arbeidslandet.

Familiemedlemmer i Sveits

Familiemedlemmer som er forsørget av en sveitsisk borger/EFTA-borger med inntektsgivende arbeid i Norge, får dekket utgifter til helsetjenester fra folketrygden om de bor i Sveits. Barnetrygd blir også utbetalt i slike tilfeller.

Familiemedlemmer i Norge

Norske borgere med inn­tektsgivende arbeid i Sveits må betale sveitsisk trygdeavgift både for seg selv og for forsørgede familiemedlemmer som er bosatt i Norge. Familiemedlemmene får stønad til helsetjenester etter norske regler, men for sveitsisk regning. Trygdeetaten må identifisere tilfellene, og sende regning/refusjonskrav til Sveits i disse tilfellene.

4 Forskjeller fra EØS-avtalen

Trygdekoordineringsbestemmelsene for Sveits-avtalen er mer eller mindre identiske med Vedlegg VI (Trygd) til EØS-avtalen (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72 m.v.). En bør imidlertid bl. a. merke seg følgende forskjeller:

1.      Sveits har tatt forbehold om at visse grupper arbeidstakere med tidsbestemte arbeidskontrakter som blir helt arbeidsledige i Sveits, uten å fylle vilkårene for ytelser etter sveitsisk lovgivning, skal motta dagpenger fra hjemlandet. (Nærmere detaljer i denne forbindelse er avklart mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og sveitsiske myndigheter.

2.      Barnetillegg til alders- og uførepensjon og barnepensjon skal, unntatt i forbindelse med yrkesskade, beregnes som pro rata-ytelser i samsvar med forordningens avdeling III, kapittel 3.

3.      Fra sveitsisk side har det ikke vært mulig å fastsette referanseperioder for barnetrygd med noe land, jf. Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 4 nr. 8 og 10a bokstav d). I forholdet mellom Sveits og Norge er det derfor utbetalingsregelen i artikkel 10a bokstav a) som gjelder.

5 Blanketter

Til det eventuelt blir utarbeidet blanketter der avtalene med Sveits er innarbeidet, brukes EØS-blanketter. Den vanlige E 111 kan brukes uten endring eller merking også i Sveits. Blanketter som spesielt utstedes for opphold i Sveits, slik som E 101, E 128 og blanketter som går til trygdeinstitusjoner i Sveits, merkes med ”EFTA-Konvensjonen” under ”EØS” øverst i venstre hjørne på blankettene.