Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Vedlegg

Vedlegg 2 Hnr. 62 - Orientering om etteroppgjør av AFP for kalenderåret

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret 01.12.2002.

Hele dokumentet er revidert 01.11.2005.

Når resultatet av skatteligningen foreligger for det enkelte kalenderår, skal det gjennomføres et etteroppgjør av pensjon. Dette følger av bestemmelsene i lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskottsloven).

Ved etteroppgjøret av pensjon foretas kontroll av tidligere anslått arbeidsinntekt mot faktisk arbeidsinntekt ved skatteligningen. Derom du har hatt høyere eller lavere pensjonsgivende inntekt (dvs. arbeidsinntekt) enn det som tidligere er medregnet, skal pensjonen omregnes på grunnlag av den inntekten som er fastsatt ved skatteligningen. Du vil få

•        etterbetalt pensjon dersom etteroppgjøret viser at du har fått utbetalt for lite pensjon

•        krav om å betale tilbake pensjon dersom etteroppgjøret viser at du har fått utbetalt for mye pensjon

Pensjonen vil ikke bli regnet om dersom forskjellen mellom tidligere anslått inntekt og inntekt ved skatteligningen ikke overstiger et fastsatt avviksbeløp. Avviksbeløpet utgjør p.t. 15 000 kroner for kalenderåret.

Du har ikke rett til å få utsatt etteroppgjøret av AFP fordi om du har klaget på skatteligningen. Når du har fått medhold i klage på beregning av pensjonsgivende inntekt, kan du be trygdekontoret om å foreta nytt etteroppgjør av AFP for det tidligere året på grunnlag av de nye inntektsopplysningene.

Gangen i etteroppgjøret

•        Du får melding om resultatet av Rikstrygdeverkets inntektskontroll og etteroppgjør. Fordelingen av arbeidsinntekt før og etter uttaket av AFP er basert på en standardberegnet tidligere inntekt.*

•        Du har en frist på 3 uker til å dokumentere en annen fordeling av arbeidsinntekten og eventuelle etterslepsinntekter. Nye opplysninger om arbeidsinntekt som er opptjent før uttak av AFP, må du gi til trygdekontoret.

•        Du får et nytt og endelig vedtak om etteroppgjør, hvis du

o har fremlagt nye opplysninger om arbeidsinntekt eller feriepenger som stammer fra arbeid eller virksomhet før uttak av AFP eller

o bare har fått et foreløpig varsel om etteroppgjør .

Arbeidsinntekter som inngår ved etteroppgjøret av AFP

Inntektsprøving av pensjon skjer mot all pensjonsgivende inntekt - både lønns- og næringsinntekt som er opptjent etter uttaket av AFP. Det skilles ikke på om inntekten er opptjent hos tidligere eller ny arbeidsgiver.

Arbeidsinntekter som ikke omfattes av etteroppgjøret av AFP

Pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeid eller virksomhet før uttak av AFP skal holdes utenfor inntektsprøvingen av pensjonen. Du må selv fremlegge dokumentasjon fra arbeidsgiver for den del av inntekten som stammer fra arbeid før uttak av AFP. Eksempel på etterslepsinntekter som kan holdes utenfor inntektsprøving av pensjonen er

•        Feriepenger som er opptjent før uttak av pensjon

•        Lønn eller honorar som stammer fra arbeid eller virksomhet før uttak av AFP

•        Royalty eller bonus som stammer fra arbeid eller virksomhet før uttak av AFP

•        Eierinntekt fra aksjeselskap som pensjonisten ikke lenger er aktiv eier i.

 

Arbeidsinntekter i året man tar ut AFP

Arbeidsinntekt som er opptjent i perioden før man tar ut pensjon, skal holdes utenfor etteroppgjøret av AFP. Rikstrygdeverket beregner i utgangspunktet denne inntekten som en forholdsmessig del av tidligere årlig arbeidsinntekt. Tidligere årlig arbeidsinntekt fastsettes lik gjennomsnittsinntekten i de tre beste av de fem inntektsårene som ligger forut for året før pensjoneringsåret.

Trygdekontoret har ikke opplysninger om når din pensjonsgivende inntekt for det enkelte kalenderår er opptjent.

Hvis du har pensjonsgivende inntekt som helt eller delvis stammer fra arbeid før uttak av AFP — og som derfor ikke skal inntektsprøves mot pensjonen, trenger vi opplysninger fra deg om dette. Du må da snarest melde fra om dette til trygdekontoret.

Vi kan da foreta nytt etteroppgjør av AFP ut fra korrigerte inntektsopplysninger. Det må foreligge dokumenterte opplysninger fra arbeidsgiver om arbeidsinntekt før uttaket av pensjon.

Klage/anke

Dersom du mener at vedtaket er uriktig, kan du klage eller anke over det. Trygdekontorets vedtak kan påklages til fylkestrygdekontoret. Fylkestrygdekontorets vedtak i klagesaken kan ankes til Trygderetten. Blankett for klage/ankeerklæring får du på trygdekontoret. Trygdekontoret kan også gi nærmere informasjon dersom du har behov for det. Klagen må settes frem for trygdekontoret innen seks uker fra den dagen du mottok vedtaket.

* Tidligere arbeidsinntekt fastsettes ut fra gjennomsnittlig arbeidsinntekt i de tre beste av de fem inntektsårene som ligger forut for året før pensjonering.

Eksempler på beregninger av etteroppgjør

Etteroppgjør ved rett til AFP for hele året

A har mottatt 100% pensjon fra 1.1. til 31.12. 2004. Framtidig arbeidsinntekt er anslått til maks 15 000 kroner. Skatteligningen viser at A har en pensjonsgivende inntekt på 15 500 kroner i 2004. Ettersom avviket i inntekt overstiger avviksbeløpet på 15 000 kroner, skal pensjonen beregnes på nytt ut fra den faktiske arbeidsinntekten på 15 500 kroner.

Det beregnes et fradrag i full pensjon som svarer til så stor del av pensjonen som forholdet mellom ny og tidligere arbeidsinntekt. Tidligere arbeidsinntekt* for A er beregnet til 248 000 kroner.

Ny beregning av pensjon for A for året 2004 skjer som følger:

Full AFP for året 2004

149 000

kroner

Fradrag for arbeidsinntekt:

 

 

15 500/ 248 000 x 149 000

9 312

kroner

Omregnet AFP

139 688

kroner

- tidligere utbetalt pensjon

149 000

kroner

For mye utbetalt pensjon

9 312

kroner

Etteroppgjør ved rett til AFP for en begrenset del av året

B har mottatt 100% pensjon fra 1.5. til 31.12. 2004. Det er lagt til grunn at fremtidig arbeidsinntekt ikke vil overstige avviksbeløpet på 15 000 kroner. Ifølge skatteligningen har B hatt en pensjonsgivende inntekt på 170 400 kroner i 2004. Den delen av arbeidsinntekten som stammer fra arbeid før pensjonen, skal holdes utenfor etteroppgjøret av AFP.

Arbeidsinntekt før uttak av AFP antas å utgjøre en forholdsmessig del av tidligere årlig arbeidsinntekt. Tidligere arbeidsinntekt* for B er beregnet til 380 000 kroner. En standardberegning for fordeling av inntekt før og etter AFP-uttak tilsier at B har en inntekt før uttak av AFP på 127 000 kroner.

B får varsel om at det er foretatt følgende foreløpige etteroppgjør for 2004:

Pensjonsgivende inntekt

170 400

kroner

Arbeidsinntekt før uttak av AFP

127 000

”

Beregnet arbeidsinntekt etter uttak av AFP

43 400

kroner

Oppgitt framtidig arbeidsinntekt

0

”

Avvik i arbeidsinntekt

43 400

kroner

B får varsel om at det foreløpige etteroppgjøret i saken vil medføre pensjonsavregning for året 2004 som følger:

Full AFP for perioden 1.5. — 31.12.04

125 000

kroner

Fradrag for arbeidsinntekt i perioden:

 

 

43 400/ 253 333 x 125 000

21 414

kroner

Omregnet AFP

103 586

kroner

- tidligere utbetalt pensjon

125 000

kroner

For mye utbetalt pensjon

21 414

kroner

Hvis B kan dokumentere at hele den pensjonsgivende inntekten er opptjent før uttak av AFP, skal det ikke foretas ny beregning av pensjon. Tidligere utbetalt pensjon er da riktig beregnet.

Person C

har mottatt 56% pensjon fra 1.9. til 31.12.2004 med framtidig inntekt på 170 000 kroner. Tidligere arbeidsinntekt er beregnet til 387 000 kroner, dvs 32 250 kroner per måned. Ifølge skatteligningen har C hatt en pensjonsgivende inntekt på 254 000 kroner.

C får varsel om at det er foretatt følgende foreløpige etteroppgjør for 2001:

Pensjonsgivende inntekt

375 000

kroner

Tidligere arbeidsinntekt før uttak av AFP

258 000

kroner

Beregnet arbeidsinntekt etter uttak av AFP

117 000

kroner

Oppgitt framtidig arbeidsinntekt

56 667

kroner

Avvik i arbeidsinntekt

60 333

kroner

C får varsel om at det foreløpige etteroppgjøret i saken vil medføre pensjonsavregning for året 2004 som følger:

Full AFP for perioden 1.9. — 31.12.01

55 664

kroner

Fradrag for arbeidsinntekt:

 

 

117 000/ 129 000 x 55 664

50 486

kroner

Omregnet AFP

5 178

kroner

- tidligere utbetalt pensjon

31 172

kroner

For mye utbetalt pensjon

25 994

kroner

C kan dokumentere at 51 000 kroner er feriepenger opptjent før uttak av AFP. Når denne inntekten holdes utenfor inntektsprøving av pensjonen, vil forskjellen mellom tidligere medregnet arbeidsinntekt og den faktiske arbeidsinntekten ikke overstige avviksbeløpet på 15 000 kroner. Da avviksbeløpet ikke overstiger 15 000 kroner, blir pensjonen ikke regnet om. Tidligere utbetalt pensjon anses dermed korrekt beregnet.

* Tidligere arbeidsinntekt fastsettes ut fra gjennomsnittlig arbeidsinntekt i de tre beste av de fem inntektsårene som ligger forut for året før pensjonering.