Vedlegg

Vedlegg 1 til Hovednr. 71 - Deviasjonsutgifter

Utgifter ved å bringe syk sjømann/fisker i land, pliktes ikke dekket i den utstrekning rederen plikter å dekke utgiftene etter lov eller avtale. Da pasienten ikke selv har plikt til å dekke utgiftene ved ilandbringelse, kan de ikke regnes som nødvendige i lovens forstand.

Av rimelighetshensyn har en imidlertid antatt at nødvendige utgifter til bunkers, havneutgifter m.v. likevel bør dekkes når fartøy må avbryte reise eller fangst fordi alvorlig syk eller skadet mannskap må bringes til lege eller sykehus snarest mulig.

Som bunkersutgifter regnes:

•        Fuel, diesel- og smøreolje.

Som havneutgifter regnes:

•        Losutgifter.

•        Avgifter til myndighetene i forbindelse med inn klarering av skipet og havneoppholdet.

•        Agentenes salær, overtid og transportutgifter i forbindelse med innklarering.

•        Taubåt når dette er nødvendig for å komme til kai.

•        Telegrammer/telefaks til/fra skipet vedrørende ankomsten m.v.

Hvilke andre utgifter som er nødvendig må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Følgende utgifter dekkes ikke :

•        Tidstap (off-hire) og fangsttap

•        Assuranse

•        Hyrer, overtid og kostutgifter til besetningen

•        Bunkersutgifter ved venting. Telegrammer/telefaks til/fra rederiet som ikke gjelder ankomsten m.v.

•        Uspesifiserte småutgifter.

Krav om deviasjonsutgifter må dokumenteres ved:

•        Journalutdrag med opplysning om pasientens tilstand og om det ble søkt legeråd over radio (MEDICO).

•        Opplysninger om når deviasjonen begynte og sluttet.

•        Kursdiagram med inntegnede posisjoner og kurser.

•        Opplysninger om fremdriftsmaskineriets bunkersforbruk pr. time, samt forbruket ved utseilt merdistanse.

•        Dokumentasjon på prisen på bunkers som var ombord under deviasjonen.

Dør pasienten før skipet når havn, regnes deviasjonen fram til det tidspunkt pasienten blir erklært død. Fortsetter skipet til havn for å bringe avdøde i land, dekkes ikke havneutgiftene ved anløpet.

Gjør skipet vendereis for ilandsetting av pasienten, regnes deviasjonsdistansen fra utgangspunktet og tilbake til samme posisjon etter havneanløpet.

Krav som gjelder skip i vesentlig utenriksfart, sendes Folketrygdkontoret for utenlandssaker.

Krav som gjelder skip i vesentlig innenriksfart og fiskefartøyer, sendes trygdekontoret på pasientens bosted/oppholdssted.

Trygdekontoret kan, om nødvendig, henvende seg til Folketrygdkontoret for utenlandssaker for veiledning ved behandling av deviasjonssaker.