Vedlegg
Vedlegg 15 til Hovednr. 80 - nye samordningsforskrifter i tilslutning til endringer i folketrygdens pensjonssystem fra 1 januar 1992
Endret 11.12.2008 av NAV Drift og utvikling jf:
Melding nr. 1/92 til Hovednr. 80 er endret til Vedlegg 15 til Hovednr. 80
Departementet har den 23. desember 1991•vedtatt nye forskrifter forsamordning mellom tjenestepensjon/personskadetrygd og tilleggspensjon fra folketrygden: Dette i tilfeller hvor tilleggspensjon fra folketrygden, blir omregnet beregne/etter nye regler fra 1. 1.92.
Det vises t til lat folketrygdens regler for beregning av tilleggspensjon er blitt endret på to punkter fra 1.1.1992. Det skjer for det første en begrensning i den inntekt som er pensjonsgivende, slik at inntekt mellom seks og. tolv ganger, grunnbeløpet kun teller med en tredel. For det andre reduseres tilleggspensjonsprosenten fra 45 til42 prosent.
Regelendringene vil få virkning for nye pensjons tifeller i folketrygden etter 31. 12. 91 “De vil for øvrig også få virkning for personer som er tilstått uførepensjon eller etterlattepensjon, før 1992, i tilfeller hvor tilleggspensjon er basert på fremtidig pensjonsopptjening etter1991. Disse siste pensjonister skal - for ikke å få fordel sammenlignet med nye pensjonstilfeller - ha omregnet fremtidige pensjonspoeng etter de nye begrensningsregler for godskriving av pensjonsgivende inntekter. De som oppebærer uførepensjon,, eller etterlattepensjon fra folketrygden pr. 31.12.91, likevel sikret mot nedgang i løpende tilleggspensjon, gjennom regler for beregning av garantitillegg.
Nærmere om de nye samordningsforskriftene
Det dreier seg om to ulike forskrifter, som på forskjellige måter tilpasser samordningsreglene til de nevnte regelendringer i folketrygden. Forskriftene er 1som følger
1 Forskrift om omregning av tilleggspensjon fra folketrygden som er beregnet med antatte fremtidige pensjonspoengfor år etter 1991 m.v. og om fastsetting av fradrag etter samordningslovens § 23 i slike tilfeller
Forskriften, som omfatter uføre- og etterlattepensjonister med løpende pensjonsytelser pr. 31.12.91, er egentlig en forskrift til folketrygdloven m.v. Det vil si at den i hovedsak gir regler for omregning av folketrygdens tilleggspensjon i disse tilfeller, men ellers inneholder regler om fastsettelse av samordningsfradrag,ved samtidig rett til andre pensjonsytelser. Forskriften er tatt inn i sin helhet under kapittel 8, jf. nye forskrifter om “overgangsregler 08-04”. For så vidt gjelder forskriftens bestemmelser om samordningsfradrag (jf. forskriftens § 7), er ordlyden som følger: “Dersom det ytes garantitillegg etter § 4,,skal,fradrag for tilleggspensjon etter samordningslovens § 23 fra 1. januar 1992 utgjøre samme kronebeløp som fradraget pr. 31. desember 1991. Fradraget etter første ledd endres ikke ved regulering av grunnbeløpet i folketrygden, men justeres dersom det skjer andre endringer i forhold til 31. desember 1991 som ellers vi7.le medført endret samordningsfradrag.
Fra og med den kalendermåned garantitillegg etter § 3 faller bort, fastsettes fradraget etter samordningslovens § 23 på nytt.
1.1 Virkning av den nye forskrift om "frysing" av samordningsfradrag for tilleggspensjon i tilfeller av omregnet tilleggspensjon og garantitillegg fra folketrygden.
Selv om forskriften kun11omhandler fradrag som beregnes etter samordningslovens § 23, skal den gjelde tilsvarende for tilleggspensjonsfradrag som beregnes etter lover om personskadetrygd (Krigspensjon/” gammel Yrkesskadetrygd).
Forskriften i innebærer at uføre- og etterlattepensjonister som har fått sine tilleggspensjoner i folketrygden omregnet etter’• nye regler, skal ha beregnet uendrede samordningsfradrag for tilleggspensjon i andre pensjonsordninger så lenge det skjer utbetaling av garantitillegg fra folketrygden. Dette dog under forutsetning “av ‘at det ikke skjer andre endringer i forhold til beregningerpr.31.12.91, som kan medføre at samordningsfradraget må omregnes. En endring som kan medføre at det skal beregnes nytt samordningsfradrag vil bl.a. være forhøyelse av pensjonsgrunnlaget i Krigspensjoneringen fra kr. 8.000 til kr. 8.500. Man må da regne om tilleggspensjonsfradraget etter ny Ps-verdi (5,19) pr. 31.12.91 og “fryse” dette fradraget inntil videre.
Så vidt gunstig som regelen for samordning med folketrygdens garantitillegg er blitt, jf. ingen G-regulering av samordningsfradraget for tilleggspensjonen i “frysperioden”, kan den få den konsekvens at såvel statspensjonister som personskadepensjonister først etterutløpet av “frysperioden” vil merke effekten av regelendringene i folketrygden. Virkningen av at samordningsfradraget for folketrygdens tilleggspensjon da blir G-regulert, kan bli så stor at det kan bli tale om reell nedgang i samlet pensjonsytelse. Det vises til beregningseksempel med”frysing” av tilleggspensjonsfradraget i vedlegg til meldingen. Nevnte eksempel viser, forøvrig hvordan man ved utløpet.av”frysperioden”, kan komme i den situasjon at det må fastsettes ny Ps-verdi for beregning av tilleggspensjonsfradrag i krigspens jonen. Jf. beregning, pr. 1.5.95.
Det er ellers ikke grunn til å, tro at forskriften vil komme til anvendelse i mange tilfeller av samordning med personskadepensjon. Relativt få personskade pensjonister har fått godskrevet så vidt mange og høye fremtidige pensjonspoeng i folketrygden for år etter 1 991, at det vil påvirke deres allerede løpende tilleggspensjoner. : Dette følger av personskadepensjonistenes relativt høye alder og det forhold at det kun skal skje omregning, av fremtidige poengtall på mer enn 5, 00. Enkelte tilfelle vil nok likevel kunne oppstå, da, spesielt i forbindelse med enkepensjoner fra personskadetrygd.
1.2 Samordningsmeldinger til andre pensjonsordninger i tilfeller med omregnede tilleggspensjoner.
Det er bestemt at Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse skal få nye, pensjonsdata for omregnede tilleggspensjoner direkte fra Rikstrygdeverkets pensjonsregister. Trygdekontoret. behøver dermed ikke, sende vanlige meldinger fra samordningsregisteret til Pensjonskassen og KLP i disse sakene, med mindre man har tilfeller av attføringspenger som ikke er i ventetid på uførepensjon.
Slike attføringssaker som ikke er registrert i Rikstrygdeverkets sentrale register, må det gis vanlig melding. For andre pensjonsordninger enn Statens pensjonskasse og KLP, gjelder de vanlige meldingsrutiner.
,Vi vil for ordens skyld presisere at ordningen med å oversende nye pensjonsdata over “tape;” til Pensjonskassen og KLP, så langt kun omfatter masseomregningen av tilleggspensjoner.etter regelendringene fra 1.1.92. Senere tilkomne pensjonstilfeller, jf. pensjoner som innvilges tilbake i tid og som pr. 1.1.92,,, blir; “fryspensjoner”, må, fortsatt meldes på,vanlig rnåte til Pensjonskassen og, KLP.
2 Forskrifter om beregning av sluttpoengtall etter samordningslovens § 23 nr. 2
Forskriften som er gitt med hjemmel i lov av 6. juli 1957 om samordning av pensjons-•og trygdeytelser § 23 nr. 3, har følgende ordlyd:
Ҥ 1. Definisjoner.
Med “G” menes i forskriften her grunnbeløpet i folketrygden til enhver tid. Med “poengår” menes år som er regnet som år, med :pensjonspoeng ved beregning av tilleggspensjonen i folketrygden.
§ 2. Pensjonsgivende inntekt opp til 6 G.
Utgjør pensjonsgivende inntekt i pensjonsordninga ikke mer enn 6 G, skal, sluttpoengtallet etter samordningsloven § 23 nr. 2 svare til den pensjonsgivende inntekta fratrukket G og deretter dividert med G.
§ 3 Pensjonsgivende inntekt over 6 G
Utgjør pensjonsgivende inntekt i pensjonsordninga mer enn 6 G, skal det beregnes poengtall på grunnlag av denne inntekta for det antall år som svarer til antallet poengår i folketrygden. Bare inntekt inntil 12 G tas med. Poengtall etter første ledd fastsettes som følger:
|
a) |
For det antall år som svarer til antallet poengår før 1992, skalpoengtallet beregnes som nevnt i § 2; menslik at pensjonsgivende inntekt mellom 8 og 12 G bare medregnes med en tredel. |
|
b) |
For det antall år som svarer til antall poengår etter i1991, 4 skal poengtallet beregnes som nevnt i § 2, men slik at pensjonsgivende inntekt mellom 6 og 12 G bare medregnes med en tredel. |
Sluttpoengtallet etter samordningslovens § 23 nr. 2 skal være gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtall som er beregnet etter første og annet ledd. Dersom det er beregnet mindre enn 20 poengtall, skal sluttpoengtallet være gjennomsnittet av samtlige poengtall.
§ 4. Avrunding av poengtall.
Poengtall etter forskriftene her fastsettes med to desimaler og avrundes oppover eller nedover til nærmeste hundredel.
§ 5. Ikrafttredelse.
Forskriften her trer i kraft 1. januar 1992 og gjelder også for tilfelle hvor pensjon gis med virkning for tidsrom før nevnte dato.”
2.1 Nærmere om den nye forskrift for beregning avsluttpoengtall i andre pensjonsordninger enn folketrygden, når,tilleggspensjon fra folketrygden er beregnet etter nye regler fra 11 92.
Selv om forskriften” kun omhandlerberegning av sluttpoengtall etter samordningslovens § 23, skal den gjelde tilsvarende ved beregning av fradrag for tilleggspensjon i personskadetrygd.
De nye regler er gitt for å sikre pensjonister fortsatt fordel av poengdifferanse (“fiktivpoengtalls-beregning”) i tilslutning til at folketrygden har innført nye regler for begrensning av pensjonsgivende inntekt. Det vil si at pensjonister som har fått beregnet større pensjonsgivende inntekter i folketrygden enn det de har fått beregnet i annen pensjonsordning, fortsatt skal, ha mulighet for å få Len del av folketrygdens tilleggspensjon holdt utenfor samordning.
For å sikre den samme virkning av poengdifferanse etter 1.1.92 vil andre pensjonsordninger - i likhet med folketrygden - gå over til å beregne aktuelle poengtall for sine pensjonsgivende inntekter for år før og etter 1991, for så å beregne et sluttpoengtall som svarer til gjennomsnittet av de 20 høyeste.
De nye regler for beregning av sluttpoengtall etter samordningslovens § 23 nr. 2,vil i det alt vesentlige få virkning for tilfeller av samordning mellom tjenestepensjon og folketrygdpensjon. Dette følger av at det i tjenestepensjonsordningene er flere pensjonister som oppebærer pensjon basert på.pensjonsgivende inntekt over 6 G og samtidig er godskrevet fremtidige pensjonspoeng for år etter 1991.
Personskadepensjoner ytes i liten utstrekning for pensjonsgivende inntekter over,6 G. Det vises til at høyeste Ps.-verdi i “gammel” Yrkesskadetrygd (loven av 12.12.1958) utgjør 3,47, hvilket vil si en pensjonsgivende inntekt på 4,47 G. Yrkesskadepensjonister med rett til ytelser etter loven av 1958, vil mao ikke omfattes av de nye forskrifter.
I Krigspensjoneringen har man pensjonsgrunnlag med Ps-verdier som ligger noe over 5, dvs at pensjonsytelser er basert på pensjonsgivende inntekter over 6 G. For denne gruppen pensjonister vil det imidlertid bare helt unntaksvis være godskrevet. fremtidige pensjonspoeng for år etter 1991. Unntak. vil likevel.kunne forekomme for personer som var barn/svært unge under krigen. Likeledes i tilfeller av samordning mellom enkepensjon fra krigspensjoneringen og tilleggspensjon fra folketrygden basert på enkens egen pensjonsopptjening. En forutsetning for beregning av nytt sluttpoengtall i Krigspensjoneringen er imidlertid at pensjonisten har mindre enn 20 års poengopptjening i folketrygden forut for 1992.
2.2 Eksempel på tilfelle av ny sluttpoengtallsberegning i krigspensjoneringen:
Enke født 1945, er i arbeid pr. 31.12.91 og oppebærer 100% krigsenkepensjon) (Ps= 5, 65) brutto kr. 8.743,- pr. mnd (kr. 104.916 pr. år)
Hun blir i 1992 tilstått
100% uførepensjon fra folketrygden, etter egen opptjening (Fs= 5,60 Få= 30, hvorav 10 år 1967-1991 og 20 år 1992-2011)
Hennes tilleggspensjon fra folketrygden fremkommer slik:
|
kr. 35.500 x 5,60 x 10/40 x 0,45 x.1/12 |
= |
kr |
1.863,75 |
Pr. |
md |
|
|
- |
kr. 35.500 x 5,60 x 20/40 x 0,42 x 1/12 |
= |
kr |
3.479.00 |
“ |
“ |
|
): |
kr |
5.343,00 |
Pr |
md |
Før det kan beregnes samordningsfradrag for F-tilleggspensjon i krigsenkepensjonen må sluttpoengtallet i Krigspensjoneringen regnes om etter de nye forskrifter. Jf: bestemmelsene i § 3 om pensjonsgivende inntekt over 6 G. Den pensjonsgivende inntekt som ligger til grunn for krigsenkepensjonen vil med gjeldende verdier være: kr.(157.368 x 1,5) = kr. 236.052,- avrundet til kr. 236.000,-. Jf. mil.lov § 18. Det vil si en pensjonsgivende inntekt over 6 G (6,65).
Enken har ikke opptjent 20 poengår forut for 1992, og vil dermed ikke kunne få fastsatt et sluttpoengtall i Krigspensjoneringeni basert på 20 poengår à 5,65. I samsvar med bestemmelsene i § 3 bokstav a, vil beregnede poengtall i Krigspensjoneringen for antall år før 1992 utgjøre 5,65. I dette tilfellet vil det si 10 poengår à 5,65. For år etter 1991, vil det måtte regnes med lavere pensjonsgivende inntekt i Krigspensjoneringen, idet kun en tredel av. inntektsgrunnlaget over. 6 G (dvs kr. 213..000) vil medregnes.
Den pensjonsgivende inntekt som skal medregnes i Krigspensjoneringen vil være:;,
|
kr. 35.500 x 6 |
= |
kr |
213.000,- |
||
|
+ kr |
236.052 - 213.000) x 1/3 |
= |
kr |
7.684,- |
|
|
kr |
220.600,-- |
): |
|||
|
kr |
220.600,- |
Poengtallet i krigsenkepensjonen vil dermed bli på
Etter bestemmelsene i § 3,siste ledd skal enken ha beregnet et.sluttpoengtall i Krigspensjoneringen lik gjennomsnittet av 10 år med poengtall 5,65 og 10 år med poengtall 5,21. Dvs at sluttpoengtallet for de 20 beste år blir 108,60:20 =.5,43.
Beregnet.. fradrag for F-tilleggspensjon i krigsenkepensjonen blir etter dette:
|
35.500 x 5,43 x 10/40 x 0,45 x 1/12 |
= |
kr |
1.807,17 |
|
|
+ |
35.500 x 5,43 x 20/40 x 0,42 x-1/12 |
= |
kr |
3.373.38 |
|
): |
= |
kr |
5.180,00 |
Enken blir gjennom den nye forskrift for beregning av sluttpoengtall sikret fordel av poengdifferanse, dvs at del av tilleggspensjonen holdes utenfor samordning med krigspensjonen. Dersom sluttpoengtallet i krigspensjonen ikke var blitt regnet om etter nye regler for pensjonsgivende inntekt, hadde hele tilleggspensjonen gått til fradrag i krigsenkepensjonen.
Henvendelser om denne meldingen rettes til Pensjonsavdelingen, 1. kontor.