Vedlegg

Vedlegg 17 til Hovednr. 80 - om nye regler for samordning mellom tjenestepensjon og tilleggspensjon fra folketrygden - virkninger for pensjonister med samtidig rett til personskadepensjon

12.10.89

Endret 11.12.2008 av NAV Drift og utvikling jf:
Melding nr. 5/89 til Hovednr. 80 er endret til Vedlegg nr 17 til Hovednr. 80

Ved endringslov av 16. juni 1989 nr. 89 er det tilkommet et nytt annet ledd i samordningslovens § 23 nr. 2, med følgende ordlyd:

“Er tilleggspensjonen fra folketrygden tjent opp av to personer som er gift med hverandre, og en av dem dør, skal fradraget i gjenlevendes tjenestepensjon være 55 prosent av avdødes egen opptjente tilleggspensjon, dersom det er avdøde som har tjent opp tjenestepensjonen. Dersom det er gjenlevende som har tjent opp tjenestepensjonen, skal fradraget være begrenset til gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon. Har med lemmet av tjenestepensjonsordningen ikke tjent opp rett til tilleggspensjon, gjøres ikke noe fradrag. Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende.”

Lovendringen er gitt med virkning tilbake til 1. januar 1977. De nye samordningsregler skal ikke gjøres gjeldende for personskadetrygd. Personskadepensjonene skal samordnes med folketrygdens tilleggspensjon uavhengig av om pensjonsrettighetene er utlede, av forskjellige personer Regelendringen vil heller ikke få virkning, på samordningstilfeller, mellom tjenestepensjon og personskadepensjon som nevnt i samordningslovens § 17 bokstav b og c. Som det fremgår av punkt II under vil imidlertid de nye samordningsregler mellom tjenestepensjon og tilleggspensjon få virkning på personskadepensjonen i “trekant-samordning”.

1 Nærmere om de nye samordningsregler i relasjon til tjenestepensjon

Regelendringen innebærer at tjenestepensjonsordningenes trekk for folketrygdens tilleggspensjon skal begrenses i de tilfeller der tjenestepensjons- og tilleggspensjonsrettighetene er opptjent av forskjellige personer. Det vil si at samordning av tjenestepensjon med tilleggspensjon fra folketrygden skal gjennomføres på en slik måte, at man bare samordner med tilleggspensjon som er opptjent av medlemmet i tjenestepensjonsordningen. Tilleggspensjon som er opptjent av ektefelle som ikke er medlem av tjenestepensjonsordningen, skal i prinsippet holdes utenfor samordningen.

Det er viktig å være oppmerksom på at det alltid skal beregnes trekk for tilleggspensjon som er opptjent av den som var medlem av tjenestepensjonsordningen, når opptjeningen av tjenestepensjon har skjedd etter 1. januar 1967. Dette vil bl.a. innebære at en enke med tjenesteenkepensjon og en stor egenopptjent tilleggspensjon (ikke 55%-variant), vil få beregnet et samordningsfradrag for tilleggspensjon lik 55 prosent av den tilleggspensjon som er opptjent av avdøde. Fradraget for tilleggspensjon i enkepensjon fra tjenestepensjonsordning vil med andre ord utgjøre det samme enten lengstlevende ikke har tjent opp egen tilleggspensjon, har tilleggspensjon lik 55 prosent av egen og avdødes tilleggspensjon eller bare har egen opptjent tilleggspensjon.

Opptjening ved forskjellige personer kan finne sted ved enkepensjon (enkemannspensjon) fra tjenestepensjonsordning og gjenlevendes egen opptjente tilleggspensjon i folketrygden. Det kan også være alders- eller uførepensjon fra tjenestepensjonsordning og opptjent tilleggspensjon i folketrygden fra avdøde. Også her vil noe av tilleggspensjonen kunne føres tilbake til den andre som ikke var medlem av tjenestepensjonsordningen. Endringene i samordningslovens § 23 nr. 2 vil dermed kunne omfatte såvel etterlattepensjonister, som uføre- og alderspensjonister i tjenestepensjonsordningene.

For sistnevnte gruppe (de med egen opptjent tjenestepensjon) skal samordningsfradraget for tilleggspensjon svare til full egenopptjent tilleggspensjon i folketrygden. Dette uavhengig av om den faktiske utbetalte tilleggspensjon bare er egenopptjent eller er beregnet etter folketrygdlovens “§ 8-6”-regler (55% variant). Dersom alderspensjonisten (f.eks. en statspensjonist med lav aldersgrense) kun oppebærer samtidig etterlattepensjon etter folketrygdlovens kapittel 10, vil det ikke kunne beregnes samordningsfradrag for den aktuelle tilleggspensjonsytelse.

For ytterligere opplysninger om de nye samordningsregler for tjenestepensjon se Ot.prp. nr. 38 (198889).

2 Regelendringenes virkning for personskadepensjoner

Tjenestepensjonsordningene vil i november d.å. påbegynne utbetaling av nye pensjonsytelser til de tjenestepensjonister som omfattes av nye regler. Det vil i første omgang dreie seg om tjenestepensjonister som kun har rett til folketrygdpensjon, men etterhvert også de som har rett til flere samordningspliktige pensjoner, som f.eks. personskadepensjon.

For sistnevnte gruppe pensjonister vil de nye samordningsregler i utgangspunktet f å liten reell virkning. De eventuelle “samordningsgevinster” som pensjonistene kan få i relasjon til sin tjenestepensjon, vil i det alt vesentlige falle bort ved at personskadetrygdene samtidig kan beregne økte trekk for folketrygdens tilleggspensjon.

Regelendringene kan imidlertid føre til den situasjon at pensjonisten vil tape på rett til personskadepensjon. Det vil si at vedkommende vil få rett til en høyere samlet pensjon, gjennom bare å oppebære tjenestepensjon og folketrygdpensjon. I slike tilfeller skal trygdekontoret tilstå garantitillegg fra personskadetrygd etter reglene i samordningsforskrift nr. 34.

Forutsetningen for at de nye samordningsregler skal kunne virke inn på personskadepensjonene og således nødvendiggjøre nye samordningsberegninger, vil være at det foreligger samtidig rett til

•        tjenestepensjon og tilleggspensjonsrettigheter i folketrygden som er utledet fra den ektefelle som ikke har opptjent tjenestepensjonen.

3 Saksbehandlingen i trygdekontoret.

Sakene tas opp til behandling på grunnlag av de nye pensjonsberegninger som mottas fra tjenestepensjonsordningene. Det vil da måtte gjennomføres

a.       ny samordning mellom personskadepensjon og folketrygdpensjon basert på endrede trekk for folketrygdepensjon i tjenestepensjonen

b.      behandling etter garantibestemmelsene i samordningsforskrift nr. 34.

For at trygdekontoret skal kunne vurdere om de nye samordningsregler vil betinge bruk av garantitillegg i det enkelte tilfelle, må det foreligge en alternativ pensjonsberegning fra tjenestepensjonsordningen. Rikstrygdeverket har bedt tjenestepensjonsordningene om å foreta automatisk utsendelse av slike beregninger, for å forenkle saksbehandlingen. Dersom alternative beregninger likevel ikke skulle følge med tjenestepensjonsordningens ordinære samordningsberegning, må trygdekontoret to dette direkte opp med ordningen.

I de tilfeller hvor trygdekontoret f år mange slike saker til behandling samtidig, kan det være hensiktsmessig at saksbehandlingen skjer i to omganger. Det vil si at man først sørger for å regulere de løpende pensjonsutbetalinger fra tjenestepensjonsordning og personskadetrygd, og deretter fastsetter størrelsen på aktuelle etterbetalingsbeløp (garantitillegg) og eventuelle refusjonskrav i etterbetalinger fra tjenestepensjonsordningene.

Det er lagt opp til at nye pensjonsberegninger fra tjenestepensjonsordningene skal oversendes trygdekontoret senest en måned før meldingene går ut til pensjonistene. Dette gjelder også Statens pensjonskasse, som vil vente med å anvise aktuelle etterbetalingsbeløp til måneden etter at trygdekontoret har mottatt de nye pensjonsberegninger. Fristen for fremsetting av mulige refusjonskrav i etterbetalinger fra tjenestepensjonsordningene, regnes fra den måned melding går ut til pensjonistene/etterbetalingsbeløpet er anvist til utbetaling. Det vil ellers bli gjort gjeldende en vanlig seks ukers frist for fremsetting av refusjonskrav.

Når det gjelder etterbetalingene fra Statens pensjonskasse, må trygdekontoret selv sørge for å få trukket inn personskadetrygdens refusjonskrav. Ved etterbetalinger fra andre tjenestepensjonsordninger må trygdekontoret fremsette regulære refusjonskrav og ellers sørge for å følge opp sakene, slik at pengene kommer inn. Jf. vedlagte utkast til standardbrev for refusjons krav.

3.1 Tidsrom for beregning av etterbetalingsbeløp etter samordningslovens § 23 nr. 2 annet ledd.

Etterbetaling skal skje med virkning fra det tidspunkt pensjonstilfellet har inntrådt, begrenset tilbake i tid til 1. januar 1977. Det vil si at det må avklares fra hvilket tidspunkt pensjonisten har hatt samtidig rett til tjenestepensjon og tilleggspensjon fra folketrygden, som er opptjent av forskjellige personer.

For å finne frem til hvor langt tilbake i tid man skal foreta etterbetaling i den enkelte sak må man kjenne til

for tjenesteenker/-enkemenn:

•        startdato for tjenestepensjonen x)

•        tidspunkt for tilståelse av egen uføre- eller alderspensjon til gjenlevende fra folketrygden

for tjenestepensjonister med egen opptjent tjenestepensjon

•        startdato for tjenestepensjon x)

•        dødsdato for ektefelle

x) startdato for tjenestepensjon skal fremgå av de nye pensjonsberegninger som sendes ut fra tjenestepensjonsordningene.

Når trygdekontoret skal tilstå garantitillegg etter samordningsforskrift nr. 34 vil det også være avgjørende fra hvilket tidspunkt rett til personskadepensjon foreligger.

3.2 Verdifast opplegg for etterbetaling.

Sosialdepartementet har bestemt at aktuelle etterbetalinger fra tjenestepensjonsordningene på grunn av de endrede regler, skal beregnes etter et verdifast opplegg basert på pensjonssatser pr. 1. april 1989. Dette innebærer at tjenestepensjonsordningene skal gjennomføre ny samordning ut fra gjeldende pensjonsytelser pr. 1.4.89 (G= kr 32 700), og la den beløpsmessige økning i nettopensjonen som da kommer frem, anvendes for hele etterbetalingsperioden. Man unngår dermed tidkrevende arbeid med nye samordningsberegninger for tidligere tidsrom.

Det er bestemt at det samme verdifaste opplegg også skal anvendes i relasjon til personskadepensjoner, både ved etterbetaling av garantitillegg og ved beregning av refusjonskrav. Garantitillegg som blir beregnet fra personskadetrygd etter pensjonssatser pr. 1.4.89, skal med andre ord utbetales for det antall måneder som vedkommende har krav på etterbetaling. Tilsvarende vil refusjonskravet fra personskadetrygd kunne anses å omfatte hele etterbetalingen f ra tjenestepensjonsordning, dersom samordningen pr. 1.4.89 viser at personskadepensjonen vil bli avkortet med samme beløp som tjenestepensjonen reguleres opp. Det vil si at dersom samordningsberegninger pr. 1.4.89 viser at endringene i samordningslovens § 23 nr. 2 ikke vil bevirke noen økning i samlet pensjonsutbetaling, vil pensjonisten heller ikke ha krav på den rentekompensasjon som er innbakt i ordningen med verdifast opplegg. En nødvendig forutsetning for at personskadetrygden kan kreve hele etterbetalingsbeløpet refundert, er imidlertid at pensjonisten har hatt samtidig rett til personskadepensjon i hele tidsperioden.

3.3 Utbetaling til arvinger.

Sosialdepartementet har bestemt at også i de tilfeller hvor etterlatt ektefelle har avgått ved døden, kan etterbetaling skje til arvinger. Dette er imidlertid avhengig av at krav fra arvinger er blitt reist. Trygdekontoret har således ingen selvstendig informasjons- eller undersøkelsesplikt for slike tilfeller. Kunngjøring om denne retten er blitt gjort av Statens pensjonskasse.

Ved utbetaling av etterbetaling i nevnte tilfeller må skifteattest forevises. Er det flere arvinger må det foreligge fullmakt fra de øvrige. Har offentlig skifte funnet sted, må skifteretten tilskrives hvor det opplyses om etterbetalingens størrelse. Det må ikke foretas utbetaling før skifteretten har uttalt seg i saken.

Etterbetaling til dødsbo kodes som skattefri ytelse.

3.4 Tjenestepensjonsordninger som administreres av trygdeetaten

De nye regler i samordningslovens § 23 nr. 2 vil også kunne få virkning for de som har rett til alderspensjon etter pensjonstrygdene for. skogsarbeidere og fiskere og samtidig rett til etterlatteytelser etter kapittel 10 i folketrygdloven. En forutsetning for at regelendringen skal gi faktiske økte pensjonsytelser, er imidlertid at folketrygdpensjonen er redusert på grunn av forventet ervervsinntekt.

Det vil bli sendt ut egne meldinger til stønadskapitlene 33 og 34 om saksbehandlingen i disse tilfeller.

Tilleggsmateriell til bruk for trygdekontorene.

Som vedlegg til denne melding følger to utkast til standardbrev til pensjonistene og standardbrev om refusjonskrav til tjenestepensjonsordningene.

Henvendelser om denne meldingen kan rettes til Pensjonsavdelingen, 1. kontor.