Vedlegg

Vedlegg 18 til Hovednr. 80 - melding om samordning (mellom privat tjenestepensjon og pensjon fra personskadetrygd/folketrygd

Endret 11.12.2008 av NAV Drift og utvikling jf:
Melding nr. 4/89 til Hovednr. 80 er endret til Vedlegg 18 til Hovednr. 80

 

Det vises til tidligere melding nr. 3/89 om opphevelse av bestemmelsene om samordning mellom privat tjenestepensjon og personskadepensjon.

I tilslutning til den aktuelle lovendring vil vi be trygdekontoret om å gjennomgå aktuelle løpende pensjonssaker, for å rette opp eventuelle tidligere feilberegninger. Dette på bakgrunn av meldinger vi har fått inn om relativt mange feil i samordningssaker med privat tjenestepensjon.

Etter hva vi har grunnlag for å tro er det flere trygdekontor som forut for mai 1986, da samordningsrundskriv nr. 15 kom ut, har praktisert å avkorte personskadetrygdens. samordningsfradrag for folketrygdpensjon ut fra “fastlåste” hypotetiske fradrag for folketrygd i privatpensjon. Det vil si at en har unnlatt å regulere fradragene i privatpensjonen i takt med økninger i folketrygdens grunnbeløp. I enkelte tilfeller synes det også helt å være unnlatt å to hensyn til privatpensjonen, dvs. at private tjenestepensjonsrettigheter kan påvirke samordningsresultatet mellom personskadepensjon og folketrygdpensjon.

Samtidig som det er grupper av private tjenestepensjonister som har fått beregnet for lave ytelser fra personskadetrygd på grunn av manglende eller mangelfull samordning, er det også andre som må antas å ha fått beregnet for høye ytelser på grunn av feilaktig anvendelse av reglene om hypotetisk samordning med privat tjenestepensjon. Det er i denne forbindelse viktig å merke seg at det kun er private tjenestepensjoner som er samordnet med personskadepensjon, som det skal tas hensyn til ved personskadepensjonens samordning med folketrygdpensjon. I de tilfeller hvor privatpensjonen ikke foretar samordning med personskadepensjon, vil det ikke være grunnlag for å kompensere for privatpensjonen gjennom avkorting av personskadepensjonens samordningsfradrag for folketrygdpensjonen.

Eventuelle etterbetalinger vil kunne gis virkning fra pensjonstilfellets inntreden i den enkelte sak, dog begrenset tilbake i tid til 1. oktober 1979 (etableringstidspunkt for gjeldende praksis med G-regulering av hypotetiske fradrag for folketrygdpensjon i privat tjenestepensjon). For meget utbetalt personskadepensjon på grunn av tidligere feilberegninger, vil ikke bli krevd tilbake. For høye løpende personskadeytelser, må imidlertid snarest rettes opp.

Vi antar det vil være mulig å finne frem til aktuelle løpende saker ved hjelp av ajourholdsliste pr. 1.4.89 fra Samordningsregisteret. Med de store praktiske vansker som er forbundet med å avdekke feil i saker som nå er opphørte, er det bestemt at disse skal holdes utenfor den aktuelle saksgjennomgang.

Generelt om samordning med privat tjenestepensjon

1 Flere typer private pensjoner.

Trygdekontoret må undersøke hvorvidt den innmeldte privatpensjon skriver seg fra individuelle pensjonsforsikringer/poliser eller faste tjenestepensjonsordninger. Bare faste tjenestepensjonsordninger (som er godkjente som bedriftspensjonsordninger etter skattelovene og dermed skal samordne sine ytelser med personskadetrygd etter § 12 i Regler om private tjenestepensjonsordninger) skal virke inn på fastsettelsen av nettoytelsene fra personskadetrygd.

Alderspensjoner som utbetales på grunnlag av f.eks. fripolise, skal ikke samordnes med personskadetrygd og dermed heller ikke virke inn på personskadetrygdens samordningsberegninger.

2 Forskjellige former for private tjenestepensjoner.

Det må foreligge spesifiserte opplysninger om den private tjenestepensjon fra det tidspunkt pensjonstilfellet inntrer, dvs. fra det tidspunkt det foreligger samtidig rett til ytelser fra personskadetrygd, folketrygd og privat tjenestepensjonsordning. Opplysningene skal bl.a. vise hvorvidt privatpensjonen er

a.       en suppleringspensjon (nettopensjon) til folketrygdpensjon,

b.      en pensjon basert på bruttoprinsippet (bruttopensjon), lik de fleste offentlige tjenestepensjoner.

3 Private suppleringspensjoner.

Det er gitt nærmere retningslinjer for prinsippene ved samordning med private tjenestepensjoner under pkt. 10.3.4 i samordningsrundskriv nr. 15. Det som er anført der gjelder imidlertid bare de private suppleringspensjoner (a).

Gjeldende regler for hypotetisk samordning med private suppleringspensjoner er ment å dekke opp for den ekstra pensjonsytelse som er opptjent i privat tjenestepensjonsordning, men som helt eller delvis faller bort etter samordning med personskadepensjon. Reglene tar ellers sikte på å gi de private tjenestepensjonistene et samlet stønadsnivå Letter samordning) som mest mulig harmonerer med det stønadsnivå som samordningsloven sikrer pensjonister med sammenlignbare offentlige tjenestepensjoner.

For at den ekstra pensjonsrett som foreligger i og med suppleringspensjonen skal kunne gis reell innvirkning på samordningsresultatet i kombinasjon med personskadepensjon, må den private pensjonen “blåses opp” til en sammenlignbar bruttoytelse. Dette gjøres gjennom å plusse på “tenkte” samordningsfradrag for folketrygdens grunn- og tilleggspensjon. I samsvar med bestemmelsene i samordningslovens §§ 19 og 22 vil det “tenkte” samordningsfradrag for grunnpensjon kunne utgjøre inntil 3/4 G i tjenestealder- og uførepensjon og inntil 1/1 G i tjenesteenkepensjon.

Er ytelsene fra privat tjenestepensjonsordning ikke regnet etter full (30/30) tjenestetid og/eller hel uførhet, skal de “tenkte” samordningsfradrag reduseres forholdsmessig etter de regler som gjelder for offentlig tjenestepensjon, jf. vedlagte eks. GØ.

Som det fremkommer under pkt. 7 på side 105 i samordningsrundskrivet, skal det foretas ny samordning av samtlige pensjoner etter satsene på endringstidspunktet i de tilfeller der det skjer vesentlige endringer i de enkelte pensjonsrettigheter. Det vil si at bl.a. “etterslepsreguleringen” av krigspensjoner fra 1.5.87 gir grunnlag for en ny fullstendig samordningsberegning.

Dersom de private tjenestepensjonsordninger i slike tilfeller ikke gjennomfører ny samordning av sine pensjoner, men fortsetter å utbetale en nettoytelse basert på tidligere samordning av privatpensjon og personskadepensjon, vil det kunne innebære at privatpensjonistene oppnår særfordeler som ikke er ti1siktet. For å unngå at privatpensjonister på denne måten gis bedre pensjonsvilkår enn det reglene for hypotetisk samordning legger opp til, er det bestemt at nettoytelsen fra personskadetrygd skal kunne avkortes med det som “feilaktig” utbetales for mye fra private ordninger, jf. eks. GØ.

4 Private bruttopensjoner.

De private tjenestepensjonsordninger som gir ytelser etter bruttoprinsippet (b), vil i det alt vesentlige foreta en vanlig samordning med andre pensjons- og trygdeytelser etter bestemmelsene i samordningsloven. De vil dermed ikke bli omfattet av reglene om hypotetiske samordningsfradrag under pkt. 10.3.4 i samordningsrundskriv nr. 15. I disse tilfeller skal vi som hovedregel legge til grunn de faktiske foretatte samordningsberegninger ved pensjonstilfellets inntreden, og ved senere reguleringer av privatpensjonen. Det vil bl.a. si at vi skal to hensyn til fradrag for offentlig tjenestepensjon i privatpensjonen.

Dersom de private bruttopensjonsordninger ikke gjennomfører pensjonsomregninger i takt med endringer i folketrygdens grunnbeløp, må vi - i påvente av at det blir foretatt ny pensjonsomregning i privatpensjonsordningen - foreta ny fullstendig samordning mellom tjenestepensjon (uendret privatpensjon) og omregnet personskadepensjon etter reglene i samordningslovens §§ 16-18. Det samordningsfradrag for folketrygdpensjon som ut fra denne nye beregningen kan rommes i privatpensjonen, skal så gå til avkorting ved personskadepensjonens trekk for folketrygd. Jf. vedlagte beregningseksempel BN. (For så vidt gjelder private bruttopensjoner, skal det således ikke foretas G-regulering av beregnede folketrygdfradrag etter pensjonstilfellets inntreden.)

5 Premisser for gjeldende regler om samordning med privat tjenestepensjon.

Det er viktig å merke seg at reglene for samordning med privat tjenestepensjon ikke tar sikte på å dekke opp for et høyere stønadsnivå fra privat hold, enn det som følger av den enkelte private tjenestepensjonsavtale. (Vi ser da bort fra at reglene i samordningslovens §§ 16-18 vil kunne bevirke at disse pensjonister - som offentlige tjenestepensjonister -oppnår et “samordningstillegg” lik 1/4 G. Likeledes at retningslinjene under pkt. 6 på side 105 i samordningsrundskriv nr. 15, bidrar til å gi private tjenestepensjonister med samtidig rett til offentlig tjenestepensjon et bedre pensjonsresultat enn det de far som har rett til to offentlige tjenestepensjoner.)

Ettersom de private tjenestepensjonsordninger kan gi svært varierende ytelser betinget av vilkårene i den enkelte pensjonsavtale, må det foretas en viss kritisk vurdering av de pensjonsresultater man kr frem til ved de hypotetiske beregninger. Det vises til det som er anført i første avsnitt på side 106 i samordningsrundskrivet, om at utilsiktede pensjonsresultater vil måtte vurderes særskilt.

En vesentlig forutsetning for å kunne komme frem til “riktige” pensjonsresultater i disse samordningssakene, er at det foreligger flest mulig utfyllende opplysninger om privatpensjonens art og dens avtalebaserte forhold. Jo flere usikkerhetsfaktorer som knytter seg til privatpensjonens beregningsgrunnlag, jo større problemer vil vi ha for å foreta en “riktig” hypotetisk beregning og deretter kunne avgjøre hvorvidt vi har kommet frem til et rimelig pensjonsresultat. Dersom vi unnlater å to i betraktning de avtalemessige forhold som den enkelte private tjenestepensjon bygger på, og således f.eks. helt ser bort fra hvilke ytelser som ville blitt utbetalt fra privat hold uten rett til personskadepensjon, vil vi lett kunne “overpensjonere” privatpensjonistene. Dette er imidlertid ikke hensikten med gjeldende regler.

6 Tilleggsmateriell til bruk ved saksgjennomgangen.

“Momentliste” for innhenting av opplysninger om privatpensjon.

Eksempler på beregning av personskadepensjonsytelser ved samtidig rett til privat tjenestepensjon/folketrygdpensjon.

Henvendelser om denne meldingen kan rettes til Pensjonsavdelingen, 1. kontor.