Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Lov

L12.12.1958 nr. 10 Lov om yrkesskadetrygd.

.Kapitel I. Trygdens omfang.

.§ 1. Pliktig trygd.

Historikk

1. Pliktig trygdet etter denne lov er:

  1. a)   Den som her i landet arbeider i annens tjeneste for lønn, eller godtgjørelse som helt eller delvis består i penger, hvis arbeidsforholdet etter dets art kan få en varighet av minst 6 dager og vedkommendes aktuelle lønn eller godtgjørelse svarer til en årlig arbeidsinntekt på over 2.000 kroner. Det kreves ikke at arbeidstiden er sammenhengende eller utgjør hele dagsverk.
  2. Vilkåret om arbeidsforholdets varighet gjelder ikke for den som utfører arbeid for en arbeidsgiver i hans næring. Departementet kan ellers fravike vilkårene i første ledd for enkelte grupper arbeidstakere hvis særlige grunner taler for det.
    1. b)   den som utenfor landet arbeider i annens tjeneste på norsk skip, norsk fangstekspedisjon, norsk fangststasjon eller som flygende personell eller stasjonsbetjening i norsk sivilt luftfartsselskap.
    2. c)   reder i stilling ombord på norsk fartøy på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer eller på 8 meter største lengde eller mer dersom det vesentlig går i passasjerfart. Det samme gjelder den som er lott-taker eller som driver virksomhet for egen regning ombord på slikt fartøy.
    3. d)   den som er på reise til eller fra fartøy som nevnt i bokstav b for å tiltre eller fratre tjenesten ombord dersom reisen bekostes av statskassen eller rederen.
    4. e)   den som er under opplæring til sjømannsyrket i statsunderstøttede kurs på skoleskip og øvelsesfartøy.
    5. f)   fiskere, fangstmenn m.v. som er tatt opp i det manntall som er nevnt i § 4.
    6. g)   elever og studenter ved stats-, kommunal- eller fylkeskommunal skole eller kurs, som har alminnelig undervisning eller yrkesopplæring som formål, samt ved privat skole med samme formål hvis skolen har eksamensrett eller får bidrag av staten til driften.
    7. h)   den som er utskrevet til tjeneste i brannvesenet i medhold av brannlovens § 11 annet ledd eller som på forlangende eller tilsigelse yter hjelp etter samme lovs § 31 første ledd eller § 32 nr. 2.
    8. i)   den som søker å redde menneskeliv eller avverge større kulturelle eller materielle tap. Departementet gir nærmere bestemmelser om hvem som skal anses trygdet.
    9. k)   norske militærpersoner (befal og menige), vernepliktige etter lov av 17. juni 1937 om vernepliktige civilarbeidere, tjenestepliktige etter lov om tjenesteplikt i politiet av 21. november 1952, og tjenestepliktige etter lov om sivilforsvaret av 17. juli 1953.

2. Kongen kan bestemme at personer som er innsatt i kriminalomsorgens anstalter skal omfattes av trygden med rett til stønad etter nærmere fastsatte regler. Det samme gjelder personer som under opphold på sykehus eller lignende har arbeidsterapeutisk behandling.

Kongen kan videre bestemme at også andre grupper av personer i Forsvarets tjeneste enn de som er nevnt under pkt. 1,k, skal omfattes av trygden med rett til stønad etter nærmere fastsatte regler.

.§ 2. Unntak fra trygden.

Historikk

1. Unntatt fra trygden er:

  1. a)   – – –
  2. b)   den som er fremmed stats tjenestemann og ikke er norsk statsborger,
  3. c)   den som er i tjeneste hos fremmed stats tjenestemann og ikke er norsk statsborger,
  4. d)   den som ifølge utenlandsk lov er sikret stønad ved yrkesskade under sitt opphold her i landet.
  5. e)   arbeidstaker som på særlige vilkår gjør tjeneste ombord istedenfor eller i tillegg til vanlig mannskap og som er ansatt spesielt for tjeneste i den tid skipet går i fart på det fjerne østen eller i tropiske farvann. Arbeidstakeren har likevel rett til sykehusbehandling etter denne lov, såfremt slik behandling ikke skjer for folketrygdens regning. Likeledes har rederen rett til å få godtgjort av Arbeids- og velferdsetaten utlegg til begravelse etter reglene i folketrygdloven dersom han etter sjømannsloven § 30, jfr. § 7, har måttet bekoste begravelsen.

2. Personer som nevnt i punkt 1 b-d kan opptas i trygden etter nærmere regler som departementet fastsetter.

3. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om unntak som nevnt i punkt 1 e.

.§ 3. Arbeidsgiver.

Historikk

Den som anses som arbeidsgiver etter loven om syketrygd anses også som arbeidsgiver etter nærværende lov.

Vedkommende kommune anses som arbeidsgiver for trygdede som nevnt i § 1, pkt. 1, h, og staten for trygdede som nevnt i § 1, pkt. 1, k, og pkt. 2, annet ledd.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi nærmere regler om hvem som ellers skal anses som arbeidsgiver etter denne lov.

.§ 4. Manntall over fiskere, fangstmenn m.v.

Historikk

1. Hver kommune skal innen 1. november hvert år sette opp og legge ut manntall over følgende personer over 15 år som bor i kommunen:

  1. a.   fiskere og fangstmenn som har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring, alene eller sammen med annen næring, dersom det fartøy som nyttes er under 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto. Det samme gjelder mannskapet på slike fartøy.
  2. b.   personer som helt eller delvis ernærer seg ved arbeid i småskipsfart eller transportbedrift med lekter dersom fartøyet er på 8 meter største lengde eller mer, men under 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto. Manntallet gjelder for det følgende kalenderår.

2. Den som med urette er tatt opp i eller utelatt av manntallet, kan innen 30. november samme år forlange å bli strøket eller tatt opp.

3. Personer som nevnt i punkt 1 kan når som helst kreve å bli tatt opp i manntallet mot å betale premie etter denne lov. Trygden løper i tilfelle fra den dag kravet blir fremsatt og ut det kalenderår som manntallet gjelder for.

4. En kommunes vedtak om å nekte noen tatt opp eller strøket i manntallet kan vedkommende klage inn for Arbeids- og velferdsdirektoratet. Direktoratet kan av eget tiltak eller etter henvendelse fra et underliggende organ omgjøre et slikt vedtak. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er meddelt vedkommende.

Dersom særlige grunner foreligger, kan det ses bort fra klagefristen.

5. Er noen av grunner som etter forholdene ikke kan tilregnes ham, ikke blitt tatt opp i manntallet, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet etter søknad bestemme at han likevel skal omfattes av trygden.

6. Departementet gir nærmere regler om manntallsføringen.

.§ 5. Frivillig trygd.

Historikk

1.

  1. a)   Selvstendig næringsdrivende som i sin ervervsmessige virksomhet har en antatt årlig arbeidsinntekt på over 2.000 kroner, kan tegne frivillig trygd.
  2. b)   Skoler og kurs som ikke går inn under § 1, punkt 1 g, kan tegne frivillig trygd for sine elever.

2. Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om den frivillige trygd.

.§ 6. Frivillig tilleggstrygd.

Fiskere, fangstmenn m.v. som nevnt i § 1, punkt 1 f, og trygdede som nevnt i § 25, punkt 1 b, annen setning, kan tegne frivillig tilleggstrygd for et beløp som svarer til den del av den antatte årlige arbeidsinntekt som overstiger 10.000 kroner, jfr. § 25, punkt 1 b.

Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for trygdet som er ombord på fiske- eller fangstfartøy på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer og som ikke hører til det egentlige skipsmannskap, jfr. § 25, punkt 1 a, annet ledd. Kongen gir nærmere bestemmelse om hvem som ikke tilhører det egentlige skipsmannskap.

Bestemmelsene i § 5, punkt 2, gjelder tilsvarende.