Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Lov

L12.12.1958 nr. 10 Lov om yrkesskadetrygd.

.Kapitel IV. Trygdet arbeidsinntekt.

.§ 25.

1. Trygdet arbeidsinntekt kan ikke overstige 30.000 kroner. Den fastsettes slik:

  1. a)   For pliktig trygdet som nevnt i § 1 punkt 1 a-d og punkt 1 h-k, skal trygdet arbeidsinntekt svare til den antatte årlige arbeidsinntekt. For pliktig trygdet som nevnt i § 1 punkt 1 k, skal trygdet arbeidsinntekt ikke settes lavere enn 21.000 kroner. For trygdet som er ombord på fiske- eller fangstfartøy på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer og som ikke hører til det egentlige skipsmannskap, skal trygdet arbeidsinntekt være 18.000 kroner, i tilfelle med tillegg av beløp som det måtte være tegnet frivillig tilleggstrygd for etter § 6.
  2. For ungdom som på grunn av ufullendt utdannelse, manglende praksis eller liknende hadde liten inntekt på skadetidspunktet, skal trygdet arbeidsinntekt være 14.000 kroner og etter hvert forhøyes i samsvar med den arbeidsinntekt som det må antas at han ville oppnådd dersom yrkesskaden ikke var inntruffet.
    1. b)   For pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt1 f, skal trygdet arbeidsinntekt være 14.000 kroner, med tillegg av det beløp som det måtte være tegnet frivillig tilleggstrygd for etter § 6. Det samme gjelder for pliktig trygdet på fiske- eller fangstfartøyer under 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto, selv om vedkommende ikke går inn under § 1 punkt 1 f.
    2. c)   For pliktig trygdet som nevnt i § 1 punkt e og g, og for frivillig trygdet som nevnt i § 5 punkt 1 b, skal trygdet arbeidsinntekt fastsettes på tilsvarende måte som bestemt for ungdom i punkt 1 a tredje ledd. For elever som ikke får opplæring i noe bestemt yrke, skal trygdet arbeidsinntekt settes til 14.000 kroner fra fylte 18 år, stigende med 3.500 kroner for hvert år til 21.000 kroner.
    3. d)   For frivillig trygdet som nevnt i § 5 punkt 1 a, skal trygdet arbeidsinntekt svare til den antatte årlige arbeidsinntekt i den ervervsmessige virksomhet.

2. Består en del av arbeidsinntekten av naturalytelser, skal disse verdsettes etter samme regler som er fastsatt med hjemmel i § 28 i lov om syketrygd. Departementet kan ellers bestemme hva som skal anses som trygdet arbeidsinntekt.

3. Kongen kan dele trygdede som nevnt i punkt 1 a, inn i klasser med fast trygdet arbeidsinntekt for hver klasse.