Historikk

1. Invaliderenter, enkerenter og barnerenter for skadetilfelle som går inn under

1. a)   lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker m.v. av 23. juli 1894, lov om ulykkesforsikring for industriarbeidere m.v, av 13. august 1915 og lov om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v. av 24. juni 1931,
2. b)   lov om ulykkesforsikring for sjømenn av 18. august 1911 og lov om ulykkestrygd for sjømenn av 24. juni 1931,
3. c)   lov om ulukketrygding for fiskarar frå 10. desember 1920,

regnes om til pensjoner etter satsene i denne lov. For slike skadetilfelle får §§ 12-14, 16, 17 og 19-22 anvendelse.

Bestemmelsene i § 13, punkt 1 og 4 og § 22 gjelder selv om forsørgingstillegg eller barnerente er bortfalt før denne lovs ikrafttreden fordi barnet er fylt 16 år.

Når særlige forhold tilsier det, kan det istedenfor ascendentrente gis ascendentpensjon etter bestemmelsene i § 23.

2. Det skjer ingen omregning etter punkt 1, hvis

1. a)   uføregrad etter fastsettelse som nevnt i punkt 3 b er lavere enn 30 prosent,
2. b)   den skadede ved denne lovs ikrafttreden er fylt 70 år.

3. Ved omregningen skal

1. a)   den arbeidsinntekt som opprinnelig ble lagt til grunn ved fastsettelsen av rentebeløpet, justeres under omsyn til senere endringer i lønnsnivået. Kongen fastsetter nærmere regler for justeringen,
2. b)   uføregraden (invaliditetsgraden) fastsettes på nytt etter bestemmelsene i § 12, punktene 2 og 3.

4. Ved omregning etter bestemmelsene i denne paragraf kan pensjonsbeløpet ikke settes lavere enn det som følger av den lovgivning som er nevnt i punkt 1 a-c og lov av 17. juli 1953 om omregning av ytelser til visse rentenytere etter lovgivningen om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., fiskere og sjømenn.

5. I saker som går inn under lovgivningen som nevnt i punkt 1 a til c og hvor invaliditetsgraden er endelig fastsatt, kan renten etter søknad fra den skadede løses ut en gang for alle med et beløp som svarer til kapitalverdien med fradrag av 20 prosent. Dette gjelder dog ikke dersom uføregraden etter punkt 3 b fastsettes til 30 prosent eller mer.

Utløsningsbeløpet kan betales i en sum eller i terminer etter Arbeids- og velferdsetatens bestemmelse i det enkelte tilfelle.

Denne lov trer i kraft 1. januar 1960. Fra samme tid – – –

Historikk

Denne lov får ikke anvendelse på skader som inntreffer etter 31 desember 1970.

Loven får heller ikke anvendelse på skader som inntraff før 1. januar 1971 dersom de meldes etter 31. desember 1989. I slike tilfeller kommer bestemmelsene i folketrygdloven til anvendelse. I saker som meldes etter 31. desember 1989 og som gjelder arbeidsulykke som er skjedd eller skadelig påvirkning i arbeidet som er opphørt før 1. januar 1971, skal skadetidspunktet settes til 1. januar 1971. Dersom skadelig påvirkning i arbeidet er skjedd både før og etter 1. januar 1971, skal skadetidspunktet settes til 1. januar 1971 dersom sykdommen er påvist før sistnevnte dato.

Folketrygdloven kommer tilsvarende til anvendelse for skader som omfattes av bestemmelsene i lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for sjømenn og lov av 10. desember 1920 om ulykkestrygd for fiskere dersom de meldes etter 31. desember 1989.

Denne lov omfatter også den som oppebærer stønad eller pensjon av statskassen for skade eller sykdom påført under militær tjenstgjøring før 1 januar 1946, uten at riket var i krig, under arbeidstjeneste under krigen 9 april 1940 til 8 mai 1945 og ved mineulykker under og etter krigen august 1914 til 11 november 1918.

Loven omfatter også den som oppebærer stønad eller pensjon av statskassen etter stortingsbeslutning av 11 mai 1920 om pensjon m.v. til hærens og marinens flyvende personell og som ble påført skade eller sykdom i tiden 1 januar 1946 til 1 juli 1961, og den som oppebærer stønad eller pensjon av statskassen etter stortingsbeslutning av 3 juni 1925 om pensjon m.v. til det på undervannsbåt tjenstgjørende personell og som ble påført skade eller sykdom i tiden 1 januar 1946 til 1 juli 1961.

Det samme gjelder enker, barn, ascendenter eller andre som mottar stønad eller pensjon etter personer som er døde av skade eller sykdom påført som nevnt i første og annet ledd.

Bestemmelsene i § 53 punkt 1, 3 og 4 får tilsvarende anvendelse.

Blir uføregraden i henhold til § 53 punkt 3 bokstav b fastsatt til mindre enn 30 prosent, skal pensjonen løses ut en gang for alle med et beløp som svarer til det tredobbelte av årspensjonen.

1. Når grunnbeløpet i folketrygden blir endret, skal følgende satser endres prosentvis i takt med grunnbeløpet:

1. a)   satsene for uførepensjoner, enkepensjoner og barnepensjoner til første barn når begge foreldrene er døde, forutsatt at skadetilfellet enten er inntruffet i tidsrommet 1. januar 1960 – 31. desember 1970, eller går inn under loven her ved omregning etter § 53 punkt 1 eller etter kapittel II i endringsloven 9. juni 1961 nr. 19.
2. b)   satsene for invaliderenter med forsørgingstillegg og hjelpeløshetstillegg til en skadd som var fylt 70 år før 1. januar 1960, forutsatt at skadetilfellet går inn under en av lovene nevnt i § 53 punkt 1 bokstavene a-c, og arbeidsevnen er nedsatt med minst 30 prosent.

2. Bestemmelsene i nr. 1 gjelder ikke invaliderenter for skadetilfeller inntruffet før 1. januar 1960, dersom uføregraden er fastsatt lavere enn 30 prosent etter reglene i loven her. Bestemmelsene får heller ikke anvendelse på barnetillegg, pleietillegg, bevilgede enke- og enkemannspensjoner og ascendentpensjoner.

3. Ved anvendelse av § 12 nr. 3 annet til femte ledd og § 19 nr. 1 annet til fjerde ledd i loven her, skal trygdet arbeidsinntekt settes til et beløp svarende til vedkommendes fulle uførepensjon eller fulle enkepensjon dividert med henholdsvis 0,6 eller 0,4.

4. Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene ovenfor.

1. Jernbanens ulykkestrygd i medhold av lovens § 54 annet ledd annet og tredje punktum oppheves.

2. Den som oppebærer løpende ytelser fra Jernbanens ulykkestrygd, skal fra det tidspunkt paragrafen her trer i kraft, omfattes av bestemmelsene i lov om yrkesskadetrygd eller lov om ulykkestrygd for industriarbeidere. Ytelsene beregnes etter bestemmelsene i disse lover, likevel slik at de ikke reduseres, som følge av omregningen.

Dersom det etter opphevelsen fremsettes krav om pensjon eller trygdeytelser på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom påført ved arbeidsulykke eller skadelig påvirkning i arbeid ved statsbanenes drift før 1971 uten at saken tidligere er meldt, skal kravet avgjøres etter lover nevnt i første ledd.

Den som oppebærer livrente etter § 7 i lov av 15. februar 1918 om offentlige tjenstemenn som følge av tjenesteulykke i arbeid ved statsbanens drift før 1971, skal fra det tidspunkt paragrafen her trer i kraft få ytelsene regnet om etter lover nevnt i første ledd. Dersom ytelsene går ned som følge av omberegningen, skal den skadede få løst ut differansen mellom tidligere ytelse og den omberegnede ytelse med et beløp som svarer til kapitalverdien. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for den som etter individuelt tilsagn oppebærer terminvis stønad av statskassen som følge av slik arbeidsskade eller sykdom ved statsbanenes drift før 1971.

For beregning av ytelser for tiden før 1. januar 1980 skal tidligere bestemmelser om omregning og forhøyelse av pensjoner og forhøyelse av trygdet arbeidsinntekt fortsatt gjelde.