Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Lov

L16.12.1966 nr. 9 Lov om anke til Trygderetten.

.Kap. IV. Ankebehandling.

.§ 19.

Historikk

Retten behandler tvisten på grunnlag av den skriftlige fremstilling som partene har gitt og sakens øvrige opplysninger.

Hvis særlige grunner taler for det, kan rettens administrator beslutte muntlig saksbehandling. Møte til muntlig saksbehandling holdes for åpne dører, men rettens administrator kan i særlige tilfelle eller når den ankende part begjærer det, beslutte at forhandlingene helt eller delvis skal skje for lukkede dører.

.§ 20.

Historikk

Retten kan legge til grunn for sin avgjørelse forhold som ikke er påberopt av partene. Dersom retten må anta at den ankende part ikke er kjent med forholdet, og det antas å være til ugunst for vedkommende at forholdene blir lagt til grunn, skal den ankende part gis adgang til å uttale seg om det. Ellers avgjør rettens administrator om partene skal gis adgang til å uttale seg.

Retten kan ved sin avgjørelse gå utover partenes påstander hvis det er til gunst for den ankende part.

.§ 21.

Historikk

Rettens avgjørelse treffes ved alminnelig flertall i grunngitt kjennelse.

I den utstrekning rettens grunngiving faller sammen med den som er gitt i ankemotpartens utredning i henhold til § 13 første ledd tredje punktum, er det tilstrekkelig å henvise til denne. Grunngiving kan unnlates i den utstrekning den ikke kan gis uten å røpe opplysning som en part ikke har rett til å gjøre seg kjent med i henhold til bestemmelsene i § 17 nr. 2-4.

Dersom retten finner det klart at anken ikke kan føre fram, og avgjørelsen antas ikke å få betydning utenfor den foreliggende sak, er det tilstrekkelig at kjennelsen inneholder en kort beskrivelse av hva saken gjelder og en redegjørelse for de momenter som retten har lagt avgjørende vekt på.

Hvis saken ikke avvises skal avgjørelsen gå ut på å stadfeste eller omgjøre det påankede vedtak eller oppheve det og hjemvise saken til ny behandling.

.§ 22.

Historikk

Kjennelse skal avsies snarest mulig etter at saksbehandlingen er slutt og straks meddeles partene. I meddelelsen skal partene gjøres oppmerksom på søksmålsfristen etter § 23 fjerde ledd.

Skrivefeil, regnefeil og andre åpenbare feil i kjennelsen kan rettens administrator rette av eget tiltak. Rettens administrator skal uten opphold underrette partene om rettelsen gjennom rekommandert brev. En part som er misnøyd med rettelsen, kan kreve saken forelagt for retten. Begjæringen må settes fram for Trygderetten senest en uke etter at meddelelsen om rettelsen er mottatt. Rettens administrator skal uten opphold forelegge saken for retten.

Er kjennelsen ufullstendig eller uklar, kan den rettes av retten etter at begge parter er hørt.

Prosessledende kjennelser og andre beslutninger kan retten omgjøre, hvis ingen ervervet rettighet er til hinder for det.