Historikk

Trygderetten skal ha en leder, nestleder, og så mange andre faste medlemmer som Kongen bestemmer. Disse medlemmer utnevnes av Kongen. Lederen, nestlederen og minst ett annet medlem skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer, minst ett medlem skal være legekyndig og minst ett medlem skal ha kyndighet i attføring.

Dersom saksmengden eller særlige forhold gjør det påkrevet, kan Kongen beskikke midlertidige medlemmer for inntil to år om gangen.

Trygderetten skal ha så mange rettsfullmektiger som Trygderettens leder bestemmer. Rettsfullmektigene tilsettes av Trygderettens leder for en periode på inntil tre år, med mulighet for forlengelse med inntil to år. Rettsfullmektigene kan være administrator ved behandlingen av en ankesak og for øvrig utføre de oppgaver i ankebehandlingen som etter loven her er tillagt de juridisk kyndige medlemmer av Trygderetten. Domstolloven § 54 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

Domstolloven §§ 53 og 60 får tilsvarende anvendelse.

Kongen oppnevner for fire år om gangen et utvalg av legmedlemmer. Om lag halvparten av medlemmene skal ha særlig kyndighet i de saksforhold Trygderetten får til behandling. De som oppnevnes skal være pliktige til å gjøre tjeneste som medlemmer av Trygderetten. Valgbare er menn og kvinner som har fylt 18 år, og som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Domstolloven § 74 første ledd og § 100 får tilsvarende anvendelse.

Historikk

Trygderetten skal ha så mange saksforberedere og tjenestemenn for øvrig som anses nødvendig. Saksforberederne skal ha juridisk embetseksamen.

Kongen kan bestemme at Trygderetten skal deles i avdelinger og kan fastsette nærmere regler om rettens arbeidsordning og administrasjon.

Historikk

Trygderetten har sitt sete i Oslo.

Etter beslutning av Trygderettens leder kan det holdes møte utenfor Oslo.

Historikk

1. Trygderettens arbeid ledes av dens leder.

Trygderettens leder kan gi nærmere regler om saksforberedelse og om rettens sammensetning i den enkelte sak, og kan gi faste medlemmer av Trygderetten myndighet til å trekke ut eller oppnevne legmedlemmer.

2. Dersom både Trygderettens leder og nestlederen har forfall, skal den eldste i ansiennitet av de andre juridisk kyndige medlemmer gjøre tjeneste i lederens sted eller, dersom Trygderetten er inndelt i avdelinger, det juridisk kyndige medlemmet som har lengst ansiennitet som avdelingsleder.

Historikk

(Tilføyd ved lov 14. juni 1974 nr. 43, opphevet ved lov 13. juni 1997 nr. 59).

Historikk

Retten settes som hovedregel med to medlemmer. Et juridisk kyndig medlem skal være administrator. I tillegg settes retten etter sakens art enten med et annet juridisk kyndig medlem, et medisinsk kyndig medlem eller et attføringskyndig medlem.

Retten settes med tre medlemmer i saker der både et medisinsk kyndig og et attføringskyndig medlem bør delta. Retten settes også med tre medlemmer dersom retten opprinnelig er sammensatt som angitt i første ledd, men det viser seg at det ikke er enighet om utfallet av saken.

I sak som reiser vanskelige retts- eller bevisspørsmål, kan rett sammensatt etter første eller annet ledd suppleres. Rett skal settes med tre eller fem medlemmer. Inntil to medlemmer kan være legmedlemmer med særlig kyndighet i saksforholdene.

I sak hvor avgjørelsen antas å ville bli bestemmende for praksis på vedkommende felt, kan retten settes med sju medlemmer. Minst tre juridisk kyndige medlemmer skal delta, og alt etter sakens art, ett legekyndig og/eller ett attføringskyndig medlem. De øvrige medlemmer hentes fra legmedlemsutvalget. Når det er bestemt at en sak skal settes med sju medlemmer, skal partene straks underrettes om dette.

Avgjørelser om rettens sammensetning etter første, annet eller tredje ledd treffes av det juridisk kyndige medlem som er administrator i saken. De tilsvarende avgjørelser etter fjerde ledd treffes av Trygderettens leder.

Medlemmer fra legmedlemsutvalget tas ut ved oppnevning når det skal pekes ut legmedlemmer med særlig kyndighet i saksforholdene. For øvrig tas legmedlemmer ut ved loddtrekning. Trygderettens leder eller den som foretar oppnevningen eller loddtrekningen i lederens sted, kan bestemme at de samme legmedlemmer skal gjøre tjeneste i flere saker.

Historikk

Reglene om ugildhet i domstolslovens §§ 106-108 og § 113 skal gjelde tilsvarende for medlemmene av den rett som skal avgjøre saken og for saksforberedere.

Rettens administrator avgjør om en saksforbereder er ugild. Om et medlem av retten er ugild avgjøres av retten selv, men vedkommende medlem skal ikke delta ved avgjørelsen. Er retten ikke samlet kan ugildhetsspørsmålet avgjøres av rettens administrator, men av Trygderettens leder dersom det er spørsmål om ugildhet for rettens administrator. Trygderettens leder avgjør selv om han eller hun er ugild. Er det på tale å utelukke Trygderettens leder eller to av Trygderettens faste medlemmer kan Trygderettens leder beslutte at saken skal forelegges for Høyesteretts ankeutvalg.

Historikk

Dersom et av Trygderettens faste medlemmer er ugild eller har forfall eller andre særlige forhold tilsier det, kan Trygderettens leder utpeke også andre enn faste medlemmer til å gjøre tjeneste i retten. Slik stedfortreder må utpekes blant personer som er oppnevnt av departementet etter innstilling fra Trygderettens leder.

Dersom et legmedlem er ugild eller har forfall, skal det trekkes ut eller oppnevnes et annet medlem i vedkommendes sted.