Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Lov

L17.02.1989 nr. 2 Lov om bidragsforskott (forskotteringsloven).

.§ 1. Formål

Historikk

Formålet med bidragsforskott er å sikre at barn som omfattes av loven her etter nærmere regler får utbetalt et underholdsbidrag fra det offentlige hver måned.

.§ 2. Personkrets

Bidragsforskott ytes til barn under 18 år som

  1. a)   er bosatt i riket og oppholder seg her, og
  2. b)   ikke bor sammen med begge foreldrene.

Departementet kan gi forskrift om i hvilke tilfelle vilkårene i første ledd bokstav a og b skal anses oppfylt og om unntak fra vilkåret i bokstav a.

.§ 3. Forholdet til underholdsbidrag

Det er et vilkår for å få rett til bidragsforskott at underholdsbidrag som er avtalt eller fastsatt innkreves gjennom innkrevingssentralen for bidrag, heretter kalt innkrevingssentralen.

Når det gis bidragsforskott, eller det er satt fram krav om dette, kan bidragsfogden av eget tiltak fastsette bidrag eller endre et løpende bidrag etter reglene i barneloven. Bidraget kan derved ikke settes høyere enn nødvendig for å dekke folketrygdens krav på refusjon for utlagt forskott, og nedsettelse av løpende bidrag kan bare foretas dersom dette utelukkende har betydning for refusjonskravet.

Bidragsforskott ytes selv om bidrag ikke blir fastsatt, når dette skyldes manglende økonomisk evne hos den bidragspliktige. Det samme gjelder hvis farskap ikke er fastsatt, hvis barnet er adoptert av en enslig adoptant, eller hvis den ene av foreldrene er død og barnet ikke har rett til barnepensjon fra folketrygden eller tilsvarende ytelse fra utlandet.

Departementet kan gi forskrift om anvendelsen av bestemmelsene i annet og tredje ledd i paragrafen her .

.§ 4. Bortfall av retten til bidragsforskott

Historikk

Retten til bidragsforskott faller bort fra og med den kalendermåned

  1. a)   barnet får rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18. Dersom bare en av foreldrene er død, kan forskott likevel ytes dersom barnet ikke bor sammen med gjenlevende,
  2. b)   barnet får rett til ytelser til livsopphold etter folketrygdloven kapittel 10, 11, 12, 13, 15 eller 17.
  3. c)   barnet får rett til fullt underhold av det offentlige. Dette gjelder likevel ikke underhold etter lov om sosiale tjenester m.v.
  4. d)   det er truffet vedtak om at underholdsbidrag ikke lenger skal ytes enten fordi barnet har egen inntekt eller fordi barnet har inngått ekteskap.
  5. e)   barnet får rett til ytelse til livsopphold fra utlandet, tilsvarende ytelser som nevnt i bokstavene a, b og c.

Bidragsforskott kan utbetales fram til det tidspunkt hvor ytelser som nevnt i første ledd bokstav a-c faktisk blir utbetalt. Det skal da kreves refusjon i etterbetaling av ytelsene for forskott ytet i etterbetalingsperioden.

Retten til forskott faller bort dersom inntekten til den som har rett til å motta forskott på vegne av barnet overstiger 320 ganger fullt bidragsforskott per barn per måned. Departementet gir forskrift om hva som skal regnes for forskottsmottakers inntekt.

.§ 5. Forskottets størrelse

Historikk

Departementet fastsetter det beløp som kan utbetales som fullt bidragsforskott per barn. Forskott gis med 100, 75 eller 50 prosent av fullt forskott, avhengig av forskottsmottakers inntekt. I tilfeller som nevnt i § 3 tredje ledd andre punktum gis alltid fullt forskott med mindre bortfallsregelen i § 4 tredje ledd kommer til anvendelse.

Den som setter fram krav om forskott som skal fastsettes ut fra mottakers inntekt, eller som er tilstått slikt forskott, skal selv dokumentere sine inntektsforhold i den utstrekning og på den måte som bidragsfogden bestemmer. Dersom det ikke legges fram slik dokumentasjon, kan krav om forskott avslås eller tilstått forskott stanses.

Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes for inntekt etter paragrafen her og om inntektsgrensene for å kunne få 100 eller 75 prosent av fullt forskott. Inntektsgrensen for 75 prosent av fullt forskott skal fastsettes under hensyn til antall egne barn som forskottsmottakeren bor sammen med og forsørger og under hensyn til om vedkommende bor alene sammen med barna eller også har ektefelle eller samboer.

.§ 6. Hvem forskottet utbetales til

Historikk

Den som har den faktiske omsorgen for barnet kan sette fram krav om forskott, og har rett til å motta forskottet på vegne av barnet. Unntak gjelder dersom en annen er berettiget til å motta underholdsbidrag på vegne av barnet.

Dersom forskottet ikke blir benyttet til oppfostring av barnet, kan bidragsfogden i samråd med sosialtjenesten bestemme at det skal utbetales til en annen enn den som har den faktiske omsorgen for barnet.

Dersom forholdene i den enkelte sak tilsier det, kan barn som bor alene selv sette fram krav om forskott og få det utbetalt til seg. Det kan da ytes forskott på bidrag fra hver av foreldrene, svarende til fullt bidragsforskott fra hver av dem.

.§ 7. Utbetaling og etterbetaling

Historikk

Bidragsforskott ytes fra og med den kalendermåned vilkårene for forskott var oppfylt. Forskott ytes likevel ikke for lengre tid tilbake enn 3 måneder før den måned krav om forskott ble satt fram.

Dersom vilkårene for rett til bidragsforskott var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn nevnt i første ledd annet punktum, kan det bestemmes at etterbetaling skal skje for inntil 3 år dersom det er på det rene at vedkommende ikke har satt fram krav tidligere på grunn av uriktige eller misvisende opplysninger fra bidragsfogden. Dersom et krav om bidragsforskott er avslått, og dette skyldes en feil som ikke kan tilskrives den som har satt fram kravet, kan etterbetaling skje for en lengre periode enn 3 år.

Bidragsforskott ytes til og med den kalendermåned vilkårene for å motta forskott faller bort. Bortfall av retten til forskott etter § 4 første ledd gjelder likevel fra og med bortfallsmåneden, forutsatt at årsaken til bortfallet er at det tilstås en løpende kontantytelse fra det offentlige.

Ved endringer i forskottsmottakers inntekt eller andre forhold som medfører endret sats for forskott etter § 5, gis høyere forskottssats virkning fra og med den kalendermåneden inntektsendringen skjedde. Redusert forskottssats gis virkning fra og med kalendermåneden etter den nevnte måneden.

Løpende bidragsforskott utbetales forskottsvis i begynnelsen av hver måned.

I saker der det er tatt opp spørsmål om fastsettelse av farskap, skal forskott alltid fastsettes etter reglene i § 5 første ledd andre punktum. Dersom farskap ikke blir fastsatt, skal forskott etterbetales i samsvar med bestemmelsene i § 5 første ledd tredje punktum.

Ved etterbetaling av forskott etter første eller annet ledd gjøres det fradrag for underholdsbidrag som er betalt for samme tidsrom og som skulle gått til dekning av forskottet i samsvar med § 10 første ledd. Tilsvarende kan utbetalingen av forskott for den enkelte månedbegrenses eller falle bort dersom det er innbetalt underholdsbidragfor samme måned.

Ved etterbetaling av forskott etter annet ledd kan det ikke kreves erstatning etter skadeserstatningsloven eller alminnelige erstatningsrettslige regler for ytelser for tidsrom som ikke omfattes av etterbetalingen. Det kan heller ikke kreves erstatning for rentetap.

.§ 8. Tilbakekreving m.v.

Historikk

For meget utbetalt forskott tilbakekreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven §§ 25 til 29.

.§ 9. Saksbehandling

Historikk

Forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved behandling av saker etter loven her, hvis ikke noe annet følger av reglene i denne paragraf.

Krav om forskott settes fram for bidragsfogden i den kommune vedkommende bor.

Vedtak etter loven her treffes av bidragsfogden. Vedtak kan påklages innen 6 uker til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Den som setter fram krav om eller får utbetalt bidragsforskott plikter å opplyse bidragsfogden om alle forhold og endringer i forhold som har betydning for retten til bidragsforskott. Bidragsfogden kan innhente nødvendige opplysninger fra arbeidsgiver mv. i samsvar med bestemmelsene i barneloven § 10 andre ledd og folketrygdloven § 21-4 første ledd.

.§ 10. Finansiering

Utgifter til ytelser etter loven her dekkes av folketrygden. Folketrygden trer inn i retten til underholdsbidrag for samme beløp som er utbetalt i forskott.

Folketrygdens tilgodehavende innkreves av innkrevingssentralen etter reglene for innkreving av underholdsbidrag.

.§ 11.

Historikk

(Opphevet ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).)

.§ 12. Overenskomst med fremmede stater

Kongen kan treffe overenskomst med fremmed stat om gjensidig ytelse av forskott på underholdsbidrag.

.§ 13. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

Loven her trer i kraft 1. juli 1989. Fra samme tid oppheves – – –

.§ 14. Endringer i andre lover

Fra 1. juli 1989 gjøres følgende endringer i lovgivningen for øvrig: – – –