Nyheter

Presseklipp

Nyhetsarkiv

For media

Fysisk Aktivitet i skolen

Han er ikke noen konvensjonell vitenskapsmann, førsteamanuensis Halldor Skard. Ok, han har forfattet mer enn 20 bøker og er mannen bak en rekke originale oppfinnelser som for eksempel skistavhåndtak, mikrotorpedoskitupp og treningsmaskiner for skihoppere.

 

Men han sitter ikke med hodet dypt nede i papirer og evigvarende prosjekter. Han er mannen som i mer enn en mannsalder har lært NIH-studenter hvordan slippe seg selv løs og bryte barrierer.

 

På mange måter er han personifiseringen av kursene "Formidlingsmetodikk", "Kunsten å være i bevegelse" og praktisk pedagogisk treningslære ved Norges idrettshøgskole.

 

Og han har gjort det på sin måte.

 

Halldor Skard holder sin siste forelesning   ”Reiseklare ord” ved NIH tirsdag 31. oktober 2006 kl. 13:00-14:00 i aud. A. Foredraget er åpent for alle.

Ønsker å gjøre kjedelige ting morsomme
For Halldor har kreativitet, lek og frihet vært viktige elementer i jobben. Han er ikke mannen du vil finne på kontoret hele dagen. Skal du finne Halldor, er Nordmarka trolig det rette stedet.

 

- NIH er et drømmested å være, men hemmeligheten min er at jeg har mitt kontor oppe i skogen, hvor jeg utfolder meg kreativt og hvor jeg gjør mye av mitt tankearbeid. Friheten jeg finner i naturen gir meg også den energien jeg trenger for å kunne gi studentene best mulig undervisning, sier Halldor, som er kjent for sine diktsamlinger, malerier og sine bøker om oppmuntringsfilosofi.

 

Studentene viktigst
Engasjerte forelesninger og tett oppfølging av studentene har vært hans varemerke gjennom hele hans tid på idrettshøgskolen. Det har også gjort ham til en favoritt blant studentene.

 

- Forholdet til studentene er det viktigste for meg, og mitt mål er alltid å skape begeistring for idrettsfaget. Klarer jeg det, er jeg fornøyd.

 

- Jeg jobber for å skape glede blant studentene og jeg engasjerer meg i hvordan de har det. Det er viktig med et godt miljø blant studentene. I retur krever jeg mye av dem og aksepterer ikke annet enn hundre prosent engasjement og at de ikke tar lett på ting, sier han.

 

- Slipp kunstneren i deg fri!
Halldor er en person som engasjerer. Han bruker hele seg selv når han snakker med andre og han er ikke redd for å skille seg ut. Enten det er putekrig med studentene som en del av undervisningen eller mobil clubbing på en t-bane-stasjon i Oslo, søker han hele tiden etter nye ting å oppdage. Alder er aldri en hindring.

 

Siden han ble enkemann for tre år siden er dans blitt en viktig del av hans fritid.

 

- Jeg blir inspirert av folk som har gløden og som finner det artige og positive i omgivelsene rundt seg, sier han og forteller om hvordan unge 'breakere' i Oslos dansemiljø blir inspirert av å ha en "nesten 70 år gammel" 'bestefar' blant seg. De kaller ham Poppin Grandpa.

 

- Klarer Poppin' Grandpa det i en alder av nesten 70 år, kan jeg også klare det, sier de. Lørdag 14. oktober dro Halldor til Düsseldorf for å danse sammen med Europa-eliten i 'electric boogie'. Hemninger og frykten for å dumme seg ut fikk aldri plass i bagasjen.

 

"Det helhetlige mennesket"
40 år ved Norges idrettshøgskole setter sine spor og gir grobunn for mange tanker og meninger. Det vil han gi uttrykk for i sin siste forelesning, "Reiseklare ord", tirsdag 31. oktober (kl. 13:00-14:00 i aud. A). Her vil han på sin egen måte formidle både sitt eget bidrag til høgskolen, men også om fremtiden som vil gå uten ham.

 

- Jeg er nok ikke alltid like enkel å ha med å gjøre, innrømmer han.

 

- Men jeg har alltid hatt et dedikert forhold til NIH og om jeg noen ganger fremstår som altfor kritisk mot min egen arbeidsplass, så er det fordi jeg gjør det av engasjement og fordi NIH står meg nært, sier han.

 

På spørsmål om hva han selv har bidratt med gjennom alle disse årene, svarer han:

 

- Jeg tror jeg har bidratt til et mer helhetlig syn på mennesket, at vi ikke bare kan fokusere på de fysiske aspektene, men også det psykiske, filosofiske og pedagogiske aspektene. Vi kan ikke skille det fysiske fra det psykiske fordi det er ingen som kan gjøre en fysisk prestasjon uten at de psykiske elementene er tilstede. Vi er alle følende, tenkende, observerende mennesker, sier han.