Barneidrett: - Dagens regler ingen hindring
Professor ved Norges Idrettshøgskole Sigmund Loland mener dagens regler for barneidretten ikke nødvendigvis er noen hindring for utviklingen av toppidretten.
Artikkel i
VG 3. november 2006:
- Noen regler er sikkert modne for revisjon, andre står seg godt. Og som utgangspunkt kan vi ikke utelukke at norsk toppidrettssuksess kanskje like gjerne er kommet på grunn av reglene for barneidrett som på tross av dem? spør
Loland.
Han har lest Aambøs kronikk i VG og mener toppidrettssjefen skal ha honnør for å dra i gang en viktig debatt i et felt med mange myter. Men Loland ønsker også å ta skrittet videre og diskutere dagens barneidrettsbestemmelser, som skal opp på idrettstinget til våren.
- Jeg er enig med Aambø i at det er viktig å bli kvitt naive forestillinger om at bredde nødvendigvis skaper topp, og også om at topp nødvendigvis skaper bredde. Norge er blant verdens beste hopp- og skøytenasjoner, men har få konkurranseutøvere, sier han.
Kvalitetstenkning
Aambø etterlyser kvalitetstenkning og ikke bare kvantitet i barneidretten.
- La oss ikke glemme at bestemmelsene for norsk barneidrett, vedtatt i sin første form i 1976, er tuftet på klare kvalitetskrav. Idretten skal stimulere hele barnet med mål som mestring, fellesskap og glede. Derfor stilles det krav om allsidighet, og det legges begrensninger på topping av lag og konkurranse. Når slike regler står i konflikt med prestasjonsutvikling, er det ikke bare et spørsmål om kvantitet versus kvalitet, men en spenning mellom verdier, mener Sigmund Loland.
- Hindrer dagens bestemmelser prestasjonsutvikling?
- Gode prestasjoner krever talent, motivasjon og trening, trening, trening. Det finnes intet i bestemmelsene som stopper barn fra å drive med sin favorittidrett time etter time og alle dager i uken om de er motivert for det. Faktisk er slik glød et kjennetegn på dem som blir best både i idrett og på andre prestasjonsarenaer.
- Fortjener støtte
Loland mener Aambø fortjener støtte når han etterlyser kompetanse og flere gode arenaer for aktivitet.
- Men at vi lar være å organisere mengdetreningen og sile antatte talenter i tidlig alder, og at vi ikke drar 10-åringer land og strand rundt for å konkurrere, er kanskje rett og slett prestasjonsfremmende? spør professoren.