ECSS: Prisdryss til unge NIH- forskere

Europas største årlige idrettsforskningskonferanse ble arrangert i Jyväskylä, Finland 11. - 14. juli. Over 1500 idrettsforskere fra hele verden deltok på konferansen. Tre forskere fra NIH fikk tildelt priser i "Young investigator award".

Forside på flyer til ECSS konferansen 2007, Jyväskylä, Finland

Den tolvte i rekken av ECSS (European College of Sport Science) konferanser ble arrangert i Jyväskylä i juli. Universitetet i Jyväskylä ved Department of Biology of Physical Activity and LIKES Research Center var arrangører.

Program

Programmet var bredt og representerte nyere forskning innen en rekke idrettsvitenskapelige fagområder. Nesten 2000 presentasjoner ble gjennomført i løpet av konferansedagene: fire Planary Sessions, 36 Invited Symposia, 70 Thematic Oral Sessions, samt 700 posterpresentasjoner.

Prisdryss til NIH-forskere

Delegasjonen fra Norges idrettshøgskole besto primært av forskere og masterstudenter fra Seksjon for fysisk prestasjonsevne. I konkurransen "Young investigator award"opplevde NIH tidenes prisdryss da masterstudentene Ingrid Egner og Monika Bayer tok henholdsvis 1. (poster) og 3. plass (oral), mens stipendiat Truls Straume-Nesheim kom på delt 5. plass i posterkonkurransen.

Trening og belastning av muskulatur

Alle har opplevd at om man gjør noe uvant muskelbruk, f.eks. tar sin første løpetur etter sommerferien, blir man støl. Trøsten er at neste gang man løper blir man langt mindre støl. Ingrid Egner og Monika Bayers presentasjoner som fikk priser i Finland er deler av et større arbeid som studerer hva som skjer inne i muskelen i slike situasjoner (Gøran Paulsens doktorarbeid).

Forsøkspersonene gjennomførte et svært hardt muskelarbeid (eksentrisk), slik at muskelstyrken ble redusert med 50% og de ble svært støle. Både kraftfallet og stølheten skyldes at proteiner i musklene blir ødelagte. Det blir tatt prøver av muskelen med jevne mellomrom i timene og dagene etter for å følge tidsforløpet av skadene og hvordan skadene i den belastede muskulaturen repareres. Ingrid Enger studerte hvordan hvite blodceller invaderte muskelen og viste at disse både kan bidra til å forverre skader og bidra positivt i reparasjonsarbeidet etter skaden.

Monika Lucia Bayer studerte muskelens eget forsvar mot proteinskader, såkalte "stress proteiner". Hun viste hvordan disse er med på å beskytte musklene under stress og hvordan de kan redusere skadeomfanget neste gang musklene blir utsatt for samme type stress (treningstilpasning).

Forsøkene gir ny innsikt i hvordan muskelen reagerer på belastning og gjør oss bedre i stand til å forstå mekanismene bak effektene av trening, men også hvordan trening og belastning kan føre til langvarige skader i muskelen.

Bilder av muskelceller etter treningsbelastning
Bildene viser den gradvise infiltrasjonen av hvite blodceller (merket med rødt) som når en topp ca. én uke etter muskelarbeidet. De hardest skadde muskelcellene (merket med grønt i membranen) går samtidig fra normal struktur (én time etter arbeidet) til å miste sin membransturktur 2-4 dager etter arbeidet.