”Fysiske aktivitetsvaner, fysisk form og fysisk funksjon hos eldre”
Teoretisk bakgrunn
I vårt moderne samfunn øker både den relative og absolutte populasjonen av eldre mennesker som følge av blant annet høyere levestandard og bedre helsevesen (Brock et al., 1996). I takt med denne utviklingen har man de siste 20-30 år sett økende grad av fysisk inaktivitet i befolkningen, og spesielt etter 60 år ser det ut til at man mosjonerer mindre (Hjort et al., 1996; Mære et al., 1990). Det er et økende behov for tiltak som har til formål å opprettholde eller forbedre eldres mobilitet, som ofte reduseres som følge av inaktivitet i kombinasjon med aldersrelaterte kroppslige endringer, som for eksempel redusert muskelstyrke, beintetthet, leddfleksibilitet, balanse, kondisjon og økt reaksjonstid (Spirduso, 1995). Kombinasjonen av aldersrelaterte kroppslige endringer med redusert fysisk aktivitetsnivå synes å disponere for utvikling av blant annet koronarsykdom, aldersdiabetes og coloncancer, samt øker risikoen for hjerneslag, beinskjørhet og brudd. Dette resulterer ofte i redusert funksjonsnivå og uførhet i den eldre befolkningen (ACSM, 1998).
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge eldre menn og kvinners fysiske aktivitets- og funksjonsnivå (studie I), og å undersøke om økt fysisk aktivitet kan påvirke enkelte av de kroppslige endringer som skjer som direkte eller indirekte følge av aldringsprosessen (studie II og III). Selv om det er en vanlig oppfatning at økt fysisk aktivitet gir en treningseffekt hos eldre (Seals et al., 1984) er det imidlertid uklart om forbedringene kan ha noen innvirkning på den eldres mestring av dagliglivets aktiviteter (ADL, activities of daily living) (Hagberg, 1994). Litteraturen er sprikende med hensyn til hvilke treningsregimer som gir best overføringsverdi. Rikli & Jones (1999) anser muskelstyrke, bevegelighet, aerob utholdenhet, presisjon og balanse (statisk/dynamisk) som svært avgjørende elementer for å kunne vedlikeholde, eventuelt forbedre eldres fysiske funksjon. Fiatarone et al. (1990) hevder derimot at muskelstyrke, da høy-intensiv tilsvarende 80% av 1RM er mer avgjørende for eldre mennesker med tanke på å kunne opprettholde god mobilitet, mer enn det utholdenhet er. Judge et al. (1993) understreker de to komponentene muskelstyrke og balanse som viktige forutsetninger for å kunne ha et adekvat funksjonsnivå. Hovedintensjonen med intervensjonsundersøkelsen vil nettopp være å studere dette overføringsproblemet, hvor man intervenerer med ulike treningsregimer. I denne forbindelse legges det stor vekt på reproduserbarhet i utformingen av de ulike regimene. Dette kan så danne grunnlaget for utarbeiding av bedre intervensjonsprogrammer for eldre mennesker, og i neste omgang implementering av trening både privat og på institusjon.
Problemstillinger
Studie I:
Hvordan er de fysiske aktivitetsvanene og det fysiske funksjonsnivået hos eldre menn og kvinner i alderen 67-74 år sammenlignet med eldre menn og kvinner eldre enn 85år?
Studie II:
Hvilke effekter har multifaktoriell trening, også kalt funksjonell trening på eldre menn og kvinners fysiske form og fysiske funksjon? Menn og kvinner eldre enn 67 år.
Studie III:
Hvilke effekter har de to treningsregimene; styrketrening alene og styrke- kombinert med balansetrening på eldre menn og kvinners funksjonelle og tradisjonelle muskelstyrke? Menn og kvinner eldre enn 67 år.
Metoder
Studie I:
I november 2000 ble spørreskjemaet ”En kartlegging av fysiske aktivitetsvaner og fysisk funksjonsnivå hos eldre” sendt ut til 750 hjemmeboende eldre i Kristiansand (se vedlegg 2). Utvalget ble randomisert ut ifra et nasjonalt telefon register, hvor alder (67-74 år og eldre enn 85 år) og adresse (lokalisert i Kristiansand) ble brukt som inklusjonskriterier. 222 responderte på spørreskjemaet, hvorav 93 var kvinner (mean alder 77 +8 år) og 129 menn (mean alder 76 +8 år). Dette utgjorde en respons rate på 30%, med overvekt av høyt fungerende eldre som respondenter (Lohne Seiler og Seiler, 2003).
Spørsmålene som belyser fysisk aktivitetsnivå er basert på tidligere surveys gjennomført i Norge (Mære et al., 1991; Levekårsundersøkelsen 1995 og 1997; Helseundersøkelsen 1995; Seiler, 1998; Vaage, 1999; Vaagbø og Breivik, 2000; Waaler Loland, 2003; Waaler Loland 2002). Spørsmålene som belyser fysisk funksjonsnivå er basert på Kempen og Suurmeijer`s skala for ikke-institusjonaliserte eldre (1990).
Studie II:
I forkant av studien ble det gjort styrkeberegninger som viste at med et utvalg på 30 personer i intervensjonsgruppen vil man med 95% sannsynlighet oppdage signifikante endringer med p<0.05. Antallet i kontrollgruppen ble satt til 10 personer (Seiler, 1999). Totalt deltok 48 individer (gjennomsnittsalder 73+4 år) eldre enn 67 år i studie to, hvorav 15 var kvinner (gjennomsnittsalder 73+6 år) og 33 var menn (gjennomsnittsalder 73+5 år). 9 kvinner (gjennomsnittsalder 71+4 år) og 28 menn (gjennomsnittsalder 73+4 år) utgjorde intervensjons-treningsgruppen. 5 kvinner (gjennomsnittsalder 76+7 år) og 6 menn (gjennomsnittsalder 76+7 år) utgjorde kontrollgruppen. Pre-testing ble gjennomført september 2003, deretter fulgte 11 ukers intervensjonsperiode, med påfølgende post-testing i desember 2003. Forsøkspersonene ble blant annet rekruttert fra studie 1, med skriftlig invitasjon om deltakelse (20 svarte ja til deltakelse, 51 svarte nei) og de resterende 28 responderte på bakgrunn av annonse i stedets lokalavis, samt innslag i lokalradio.
På bakgrunn av tidligere gjennomført pilotstudie (Michelsen og Lohne Seiler, 2002; Michelsen, 2003) kom man frem til at et testbatteri hvor målsettingen er å få et helhetlig bilde av eldres fysiske form og funksjonsnivå, er det nødvendig med et sammensatt testbatteri bestående av komponenter som muskulær styrke, aerob utholdenhet, presisjon, koordinasjon, fleksibilitet i over- og underekstremitet, samt statisk- og dynamisk balanse. Andre kriterier som ble lagt til grunn ved valg av testbatteri var funksjonalitet/ overførbarhet til de fysiske krav man møter i hverdagen, god reliabilitet og validitet, lave kostnader til testutstyr, skal kunne implementeres av andre og skal kunne registrere endringer før og etter en intervensjonsperiode (Michelsen, 2002). Med dette utgangspunktet ble de standardiserte testene Health related Fitness test ~ HLF (Suni, 2000) og Functional Fitness Test (Rikli and Jones, 1999) valgt, i tillegg fire komplimentære tester (Avlund et al., 1994, Mayer et al., 1988, Testzentrale Gottingen, 2000).
Studie III:
Styrkeberegninger viser at med et utvalg på 20 personer i de to intervensjonsgruppene vil man med 95% sannsynlighet oppdage signifikante endringer med p<0.05. Antallet i kontrollgruppen er satt til minimum 15 personer. Styrkeberegningen er basert på studien til Henwood & Taaffe (2005). Intervensjonsstart er i januar 2006.
Følgende tester skal valideres ved hjelp av fotoceller, ergo power systemet med trykk/kraftplattform og load cells/lineær encoder (gjennomføres i uke 40 og 41, 2005):
30s Chair Stand (Rikli and Jones, 1999), PILE testen (Progressive Isoinertial Lifting Evaluation) (Mayer et al., 1998) og Stair Climb test (utarbeides på bakgrunn av funksjonell power målt ved trappegang i studien til Henwood & Taaffe (2005)). Testene reliabilitetstestes også i samme periode, hvor man har test-retest med 3-4 dagers mellomrom.
Dersom det viser seg å være en sterk sammenheng mellom de indirekte og direkte målemetoder, vil de overstående tester brukes til å registrere funksjonell muskelstyrke. Testene for registrering av tradisjonell muskelstyrke er under utarbeiding.