|
Nærmere omtale
Sektormodellen JORDMOD har i mange år blitt brukt av NILF og SNF til å analysere konsekvenser av endrede rammevilkår for norsk jordbruk. JORDMOD fremstår i dag som det viktigste kvantitative analyseverktøy for endringer i norsk landbrukspolitikk. Modellen ble opprinnelig utviklet ved SNF og er senere blitt oppdatert og videreutviklet med jevne mellomrom i samarbeid mellom SNF og NILF. Dette skjedde sist i et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd innen programmet Levekår, utvikling og omstilling i landbruket (1998-2000).
Endringer i internasjonale forhold, f.eks. som følge av utviklingen i WTO, berører utviklingen i norsk jordbruk og krever tilpasninger i norsk landbrukspolitikk. De samme endringene krever imidlertid også tilpasninger i JORDMOD for å sikre at nye landbrukspolitiske virkemidler kan håndteres på en realistisk måte i modellen.
Et viktig spørsmål er f.eks. hvordan bonden vil tilpasse seg lavere priser og økt bruk av såkalte produksjonsnøytrale tilskudd. I teorien kan dette føre til mindre bruk av innsatsfaktorer (utnytting av stordriftsfordeler), men også til en ekstensivering av produksjonen. I dagens versjon av JORDMOD tas det i liten grad hensyn til at ulike virkemidler påvirker bruken av innsatsfaktorer på ulik vis slik det observeres i virkeligheten. Eksempelvis klarer den ikke å fange opp hvordan bruken av mineralgjødsel per arealenhet endres i takt med produktpriser og gjødselpriser og -avgifter. Siden modellen i stor grad er basert på eksisterende teknologier, mangler den også teknologier som kan være optimale ved store endringer i priser og rammebetingelser. Dette kan være både ekstensive teknologier som i tillegg til ordinær produksjon av matvarer bidrar til produksjon av fellesgoder og intensive teknologier som i stor grad utnytter stordriftsfordeler.
Sammenhengen mellom primærjordbruket og foredlingsindustrien er en annen aktuell problemstilling. Et lavere støttenivå og en mulig ekstensivering av produksjonen kan komme til å redusere næringsmiddelindustriens tilgang til norskprodusert råstoff. Dette kan få betydelige konsekvenser både når det gjelder antall foredlingsanlegg og deres størrelse. I dagens versjon av JORDMOD fanges dette ikke opp fordi næringsmiddelindustrien er representert med faste påslag per kilo produsert vare. Dette impliserer at foredlingskostnadene ikke endrer seg når produksjonsmengden eller den geografiske fordelingen av produksjonen endrer seg. I virkeligheten er det en stor grad av gjensidig avhengighet mellom primærjordbruket og næringsmiddelindustrien. Dette gjelder spesielt for slaktelinjen siden det er klare begrensninger for hvor langt slaktedyr kan transporteres. Hvorvidt foredlingsindustrien ellers vil kunne basere seg på importerte råvarer er et interessant spørsmål som heller ikke kan håndteres i dagens versjon av JORDMOD. En relatert problemstilling er at dagens versjon av modellen kun åpner for import av halve slakt, men ikke av videreforedlede produkter. Realiteten viser at de kjøttvarer som importeres til Norge i dag har en langt høyere foredlingsgrad.
Målsetting
Det formulert følgende hovedmål for prosjektet:
Å videreutvikle JORDMOD med fokus på næringsmiddelindustrien og bondens tilpasning til endret virkemiddelbruk
Hovedmålet er konkretisert gjennom følgende delmål:
- Å oppdatere JORDMOD til nytt basisår (2003)
- Å utvikle moduler for optimal størrelse og lokalisering av anlegg i meierisektoren og i kjøttsektoren
- Å utvikle en modul for optimal faktorinnsats på enkeltbruksnivå avhengig av rammebetingelser som priser, tilskudd og andre virkemidler
- Å uforme et relevant scenario og gjennomføre modellberegninger
| 
