Førstelektor Ingeborg Tveter Thoresen, Høgskolen i Vestfold (komitéleder) Prorektor Margareth Haagensen, Høgskolen i Bergen Høgskolelektor Anne Karin Rudjord Unneland, Norsk Lærerakademi, Bergen Student Jørn Henriksen, Universitetet i Tromsø, Leder av Norsk Studentunion.
Administrator i NOKUT: Seniorrådgiver Turid Hegerstrøm Priskomiteens begrunnelse:
Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris utdeles i år for sjette gang. Prisen har til hensikt å stimulere institusjonene innenfor høgre utdanning til å arbeide systematisk med å fremme og å videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger. Innen søknadsfristen var det kommet inn ni søknader fra sju institusjoner, fem fra universiteter og fire fra høgskoler. Søknadene spenner over et vidt spekter fra omfattende kvalitetssystem på institusjonsnivå til utvikling av læremidler innen et relativt smalt fagfelt, men med store muligheter for spredning.
Prisens omfang er på én million kroner. Den kan tildeles ett eller flere fagmiljøer og med det én eller flere institusjoner: Minste prisbeløp er i følge statuttene 200 000 kroner.
Akademisk skriving er et obligatorisk innføringsemne på 10 studiepoeng ved førstesemesterstudiet ved Historisk filosofisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Undervisningstiltaket gir nye studenter en innføring i akademisk tenke- og arbeidsmåte. Akademisk skriving er nyskapende ved at det på en systematisk måte kombinerer en analyserende lesing av akademiske tekster med skriveopplæring. Kvalitetsreformens vektlegging av nye arbeidsformer i høyere utdanning har vært en viktig inspirasjon for ”Akademisk skriving”.
Akademisk skriving er studentenes første møte med HF - fakultetet og er således et utstillingsvindu for HF - fagene. Dette påvirker de valg og prioriteringer som gjøres, blant annet i tekstutvalg, som omfatter klassiske så vel som nåtidige tekster. Kurset er således utviklet gjennom tverrfaglig samarbeid på fakultetet og med studenter som aktive deltagere. Lærergruppen blir satt sammen fra semester til semester og er alltid preget av stor faglig bredde. Dette har gitt grunnlag for spennende møter mellom ulike perspektiv, og bidratt til at innsikter fra forskjellige forsknings- og fagretninger blir tatt i bruk, det være seg skriveforskning, forskning på vitenskaplig argumentasjon og tekstforskning på vitenskapelige sjangere. Gjennom Akademisk skriving er det også skapt grunnlag for en felles plattform for kurset, en konsensus som alle som deltar i fagmiljøet står inne for, og som ikke minst alle kan være med å påvirke. Ved at forskjellige lærere deltar i kursene fra semester til semester har fakultet funnet en effektiv, enkel og fruktbar måte for spredning av innsikt og erfaring.
Akademisk skriving som et undervisningstiltak, inngår i en helhetlig tenkning om første semester, ikke minst som grunnlag for videre studier. De tre kursene i første semester bygger på hverandre, og både lærestoff og arbeidsformer i Akademisk skriving videreføres til de to andre kursene i samme semester.
Akademisk skriving analyserer studentene genuint akademiske tekster på bakgrunn av gjennomført innføringskurs. Det omfatter introduksjonsforelesning og fem gruppesamlinger. Studentene leverer to utkast som kommenteres av lærer. Oppgavelevering og veiledning er nettbasert i en åpen løsning. Ved det kan alle innenfor den enkelte gruppe lese alle oppgaver og all respons. Slik kan de dra nytte av hverandres arbeider.
Tiltaket kan dokumentere svært positivt resultat med betydelig reduksjon av stryk- og frafall, - og fornøyde studenter. En undersøkelse ved studiet Humanistisk informatikk konkluderer med at studenter som gjennomførte Akademisk skriving oppnådde samlet sett bedre resultater i senere studier enn tidligere. Kurset har effekt utover det å stå til eksamen i første semester Tiltaket dokumenterer dessuten tverrfaglig samarbeid og en lærende organisasjon ved sin spredningseffekt. Fagmiljøet arbeider nå med utvikling av lærebok, og faglig koordinator for Akademisk skriving leder en arbeidsgruppe som fokuserer på all skriveundervisning ved fakultetet.
Komiteen berømmer Historisk filosofisk fakultet for dette tiltaket for forbedret studiekvalitet. Akademisk skriving er et systematisk og nyskapende arbeid innenfor et område som er grunnleggende og viktig for første semesters studenter, samtidig som det er et stimulerende tiltak med betydning for videre studier. 1. prisen på 600 000 kroner tildeles Mikroelektronikk Systemer (MES) gruppen ved Institutt for Informatikk, Matematisk - Naturvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo for prosjektet ”Fra mikrofag til makroindustri” – hvordan gjøre mikroelektronikkfaget mer tilgjengelig for studentene og norsk industri.
Faggruppen som i dag berømmes for arbeidet med å utvikle kvaliteten av studiet med oppsiktsvekkende resultater, har arbeidet systematisk gjennom flere år, fra 1999, for å bedre tilgjengeligheten av kunnskap for studentene og med ytterligere å styrke interaksjonen mellom studenter, ansatte og næringsliv.
Det har dreid seg om endring i studieopplegget i mikroelektronikk, planlegging og oppretting av profesjonsstudium i informatikk med egen linje i mikroelektronikk, samt i samarbeid med andre institutt og fagmiljø, i forbindelse med kvalitetsreformen opprettelse av et studieprogram i elektronikk og datateknologi.
Faggruppen har forbedret studier de har ansvar for, både faglig innhold og profil. Det er også nedlagt en stor innsats for å forbedre studiemiljøet, inspirert av Kvalitetsreformen. De tok fatt i en studieretning som var lite synlig, som hadde både svak rekruttering og svak gjennomstrømning. Studiet er endret gjennom navn og ved at profilen er tydeliggjort i spesifikke moduler. Ved det er studiet blitt tydeliggjort for studentene. Studenttallet har vist en kraftig økning, bl.a. har kvinneandelen økt fra 10 - 30 % (opptak 2003). Både studieopplegget og forskningen er tilrettelagt for å bli mer inkluderende og attraktivt for studentene. Trivselen blant studenter og ansatte er blitt hevet.
Det som har stått i fokus for gruppen har vært å skape et akademisk miljø som inkluderer studentene gjennom sterkt faglig fokus. Motiverende arbeidsmetoder, problembasert læring, deltakelse i forskningsaktiviteter, erfaringsdeling er vektlagt likeså evaluering av studiet med fortløpende oppfølging og tett oppfølging av studenter gjennom veiledning.
Den helhetlige tenkningen har også materialisert seg i arbeidet med de sosiale forhold for studentene. For få år siden ble det et opprettet en egen studentforening som har hatt som mål å styrke studentene både sosialt og faglig. Flere interessante tiltak kan nevnes: orakeltjeneste, to timer i uken avsette til spørsmål fra studenter, en rekke festligheter som er skaper tilhørighet og oppmerksomhet om fagmiljøet, likeså felles fagsosial dag, med blant annet foredrag, et tiltak med stor oppslutning fra studentene. Forbindelse mellom teori og praksis tilrettelegges blant annet gjennom praktiske øvelser designet for å skape en bedre forståelse, og for å illustrere og komplettere det fagteoretiske pensumet for studentene.
Hovedfagskursene/masterstudiet har et høyt og gjennomarbeidet nivå gjennom en bevisst bruk av professorer og 1. amanuenser. Tilknytningen til bedrifter og næringsliv sikres gjennom bruk av professor II med hovedstilling i industribedrifter. Slik knyttes nærmere kontakt mellom akademia og næringslivet og skapes innsikt i den gjensidige relevans. Faggruppen nytter også sitt store internasjonale kontaktnett blant annet i gjesteforedrag.
Komiteen har merket seg at også forskningsmiljøet er studentinkluderende ved at studenter produserer resultater og materiale som er egnet for publisering. De stimuleres til å publisere og gis økonomisk støtte til å reise på konferanser for å presentere og å etablere kontakter. Studenter publiserer som både førsteforfatter, og som medforfattere i andres arbeid.
Faggruppen MES har gjennom en bred tilnærming i kvalitetsarbeidet fornyet studier, skapt økt interesse blant studenter med blant annet økt rekruttering som resultat, Faggruppen har styrket studiemiljøet faglig og sosialt. Det har bidratt til å heve resultatene, både mht. karakterer, gjennomstrømning og publisering. Nasjonale og internasjonale fagkontakter er benyttet til beste for studentene og for studienes relevans.
Komiteen oppdaget med interesse og glede at en velformet og solid dokumentert søknad var fremmet av ledere av studentforeningen Mikro og Fagutvalget i Informatikk i samråd med og med støtte av stipendiat ved faggruppen MES og ledelsen for Institutt for informatikk.
Det er komiteens innstilling at prosjektet ”Fra mikrofag til makroindustri” kvalifiserer for Kunnskapsdepartementets tildeling av 1. prisen for utdanningskvalitet i 2006.
