Tale ved utdeling av utdanningskvalitetsprisen 2003
Statssekretær Bjørn Haugstad.
Utdannings- og forskningsdepartementets kvalitetspris deles ut for tredje gang nå i 2003.
I forhold til de foregående årene er året i år spesielt. Vi har opprettet vårt organ for kvalitetssikring, NOKUT. Ved opprettelsen av NOKUT kan man si at kvalitetsarbeidet går inn i en ny æra -> kvalitet blir på en helt annen måte og i mye større grad satt på dagsorden. Vi er opptatt av kvalitet i høyere utdanning!
Da jeg holdt innledningsforedraget på NOKUTs oppstartsseminar i januar viste jeg til mange grunner for opprettelsen av NOKUT. Jeg skal ikke gjenta alt dette her, men jeg vil bare minne om noe jeg presiserte sterkt den gangen, nemlig at ved å innføre det systemet vi har valgt å innføre sørger vi for at ansvaret for kvaliteten ligger på institusjonene selv. Dette er både viktig og riktig. Fokus settes dermed på stedet der kvaliteten skapes, nemlig i fagmiljøene.
Og at kvalitet av ypperste klasse finnes i våre fagmiljøer i dag er dagens prisvinnere svært gode eksempler på.
Utdannings- og forskningsdepartementets kvalitetspris deles ut for tredje gang nå i 2003. Prisen har til hensikt å stimulere institusjoner innenfor høgre utdanning til å arbeide systematisk med å videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger og motivere fagmiljøene ved universiteter og høgskoler til å bli mer opptatt av arbeid med utdannings- og studiekvalitet.
Innen søknadsfristen var det kommet inn 18 forslag fra 11 institusjoner. Forslagene spenner over et vidt faglig spekter der tverrfaglighet, samarbeid og praksis-/ yrkesorientering er de mest fremtredende kjennetegnene. 10 av søknadene kommer fra universitetene, 1 fra en vitenskapelig høgskole, de resterende 7 fra høgskolene, alle statlige. 5 av søknadene er innenfor lærerutdanning, 3 i helsefag, 4 i naturvitenskapelige - og tekniske fag, mens de resterende er innenfor allmenne akademiske fag og kunstfag. Alle søknadene har i større eller mindre grad en didaktisk vinkling.
Forslagene har vært vurdert av en prisjury. Juryen har vært ledet av professor Kari Hag, som til daglig arbeider ved NTNU. De øvrige medlemmene er professor Anne Marie Støkken, Høgskolen i Agder, førsteamanuensis Anton Havnes, Høgskolen i Oslo, og student Anne Marte Klubbenes, Studentenes Landsforbund. Juryen har vurdert forslagene og kommet frem til at den ønsker å tildele tre priser; to 1. priser og en 3. pris. Felles kjennetegn for de tre vinnerprosjektene er faglig nytenkning, ulike måter å ta i bruk ny teknologi på og vektlegging av - og tilrettelegging for - en aktiv, selvstendig studentrolle.
3. pris tildeles Norges Veterinærhøgskole, Forsøksdyravdelingen, for prosjektet Kvalitetssikring av forskningsbasert undervisning i forsøksdyrlære, med kr. 200.000.
I sin begrunnelse for tildelingen uttaler prisjuryen følgende:
Komiteen har valgt å gi en tredjepris på kr 200.000 til prosjektet Kvalitetssikring av forskningsbasert undervisning i forsøksdyrlære. Prosjektet har tatt sikte på å imøtekomme et behov for opplæring i arbeidet med dyreforsøk. Slik opplæring har vært obligatorisk for alle som planlegger eller driver dyreforsøk etter at Norge ratifiserte en Europakonvensjon i 1986 om beskyttelse av virveldyr som brukes til vitenskapelige formål.
Prosjektet omfatter flere elementer:
Det er for det første utviklet et kurs i forsøksdyrlære, som kjøres både i egen regi og ved andre utdanningsinstitusjoner. Det er i tillegg utviklet forskjellige Internett-tjenester, som blant annet inkluderer generell informasjon om forsøksdyrlære og om opplæringskravene og to databaser som kan benyttes i kursvirksomheten og ved annen undervisning i feltet. Den ene databasen, NORINA (A Norwegian Inventory of Audiovisuals),, inneholder informasjon om audiovisuelle hjelpemidler og andre alternativer til bruk i undervisningen. Den andre, TextBase-databasen, inneholder informasjon om litteratur på feltet. Begge databasene foreligger på engelsk og tilbys gratis på Internett. I dette arbeidet er det utviklet et samarbeid med Macquarie University i Australia.
Som et ledd i kvalitetssikring av arbeidet har forsøksdyravdelingen ved Norges Veterinærhøgskole søkt og oppnådd full akkreditering fra den internasjonale akkrediteringsinstitusjon (AAALAC International/Association for Assessment and Accreditation of Laboratory Animal Care and Use International)) som vektlegger dyrevern og dyrevelferd spesielt.
Juryen har i denne forbindelse spesielt lagt vekt på prosjektets nytenkning med hensyn til å ta i bruk og utnytte nye medier for å imøtekomme et viktig opplæringsbehov, som blant annet var kommet til uttrykk gjennom et nytt regelverk. I den sammenheng er det også grunn til å understreke prosjektets bredde ved å imøtekomme opplærings- og informasjonsbehov på mange nivå i utdanningssystemet, i arbeidslivet og mer allment. Prosjektets internasjonale orientering har i tillegg bidratt til at informasjonsarbeidet, og spesielt databasene, har nådd langt utenfor vårt eget lands grenser.
Jeg ber rektor NN og professor Adrian Smith fra Forsøksdyravdelingen ved Norges Veterinærhøgskole om å komme frem å motta prisdiplomet. (Overrekkelse av diplom og blomster).
Juryen har i år valgt å dele ut to førstepriser – og begge går til prosjekter innenfor lærerutdanningen.
Lærerutdanningen er så viktig at den har fått sin egen stortingsmelding i forbindelse med kvalitetsreformen. Departementet uttaler bl.a. at det er sterkt opptatt av praksisfeltet. Det er derfor spesielt gledelig at de to 1.prisene – hver på kr 400.000 – tildeles allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo for prosjektet Fleirfagleg, og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo for prosjektet Praktisk-pedagogisk utdanning i digitale læringsomgivelser.
Prosjektet Fleirfagleg startet som et samarbeid mellom lærere på første studieår i allmennlærerutdanningen som et svar på tilbakemeldinger fra studentene om for lite yrkesretting i studiet og mangel på sammenheng mellom fagene. Studentene opplevde innbyrdes konkurranse mellom fagene om tid og oppmerksomhet. Det førte til liten faglig refleksjon og faglig integrasjon.
Siden 1999 har lærerne arbeidet med å bedre faglig sammenheng og profesjonsretting bl.a. ved hjelp av IKT og organisasjonsutvikling. Studentenes opplegg på høyskolen består nå av en kombinasjon av ettfaglighet, flerfaglighet og tverrfaglighet. Mellom høgskolen og øvingsskolene skjer det en felles utvikling av samordnede studieoppgaver.
Prosjektet har støtte i organisasjonens ledelse på alle nivåer. Lærere i første studieår, øvingslærere, studenter og avdelingsledelsen bidrar. Prosjektarbeidet er grundig rapportert.
Av spesielle tiltak vil vi trekke fram kasusrelaterte arbeidsformer og pedagogisk bruk av database mot nett. For det første formålet har Fleirfagleg utviklet to videofilmer fra yrkesfeltet, en om begynneropplæring og en om språk og læring. Gjennom tre år har Fleirfagleg gjennomført omfattende studieevalueringer på nett og utviklet kursevaluringssystemet "Sifra" som er allment tilgjengelig. Fleirfagleg har også utviklet "Frydenlund Bokbase" som er ment for lærerstudenter, men som også er en mulig ressurs for norskundervisningen i grunnskolen.
Den nye allmennlærerutdanningen som trer i kraft høsten 2003 aksentuerer verdien av prosjektets struktur og innhold. En kan si at Fleirfagleg med hell og dyktighet har ligget i forkant av utviklingen. Erfaringene fra prosjektet vil derfor stå sentralt når det nye opplegget skal implementeres.
Praktisk-pedagogisk utdanning i digitale læringsomgivelser. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling har siden 2000 drevet et omfattende forsøks- og utviklingsarbeid innenfor den praktisk pedagogiske utdanningen av lærere. Hovedmålet er å utvikle en problemorientert og praksisnær lærerutdanning ved hjelp av IKT som et integrert organisasjons- og læringsverktøy. Instituttet har også som mål å støtte praksisskolene i arbeidet med å utvikle kompetanse for IKT-baserte undervisnings- og læringsformer. Fra en beskjeden start med 25 lærerstudenter høsten 2000 er samtlige 360 studenter i studieåret 2002-2003 deltakere i det nye utdanningsprogrammet. ( Dette gjelder både heltids- og deltidsstudiet.)
Lærerutdanningen ved instituttet har fått en helt ny profil med omfattende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske ressurser til alle studieenheter, inkludert praksisopplæringen i skolen. Teknologien har vært drivkraften i et omstillingsarbeid som har medført betydelige endringer i studie- og læringsformer, med økt vekt på studentaktive og praksisrettede læringsformer, casemetodikk, læringsmapper og mappeeksamen. Endringene er blitt positivt mottatt blant studentene. Praksisopplæringen er i tillegg omorganisert gjennom et system av partnerskoler, som forutsetter forpliktende institusjonelt samarbeid mellom den enkelte skole og instituttet.
Omstillingsarbeidet ved instituttet inngår i en nasjonal utviklingsportefølje for lærerutdanningen i Norge initiert av Utdannings- og forskningsdepartementet i 1999. Arbeidet evalueres både eksternt og internt. Prosjektrapporter og undersøkelser gir klare indikasjoner på kvalitetsheving av utdanningen. Men det framgår også at nye evalueringsformer som mappevalueringer foreløpig er svært tidkrevende for lærerne. Det understrekes da også fra instituttet at alle mål ikke er nådd i løpet av denne første treårsperioden selv om studiet har gjennomgått en avgjørende kvalitetsforbedring.
Jeg ber rektor Per Lilleengen og førstelektor Simon Michelet fra allmennlærer-utdanningen ved Høgskolen i Oslo, og studie- og forskningsdirektør, Toril Johansson og professor Trond Eiliv Hauge ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, om å komme frem å motta prisdiplomene. (Overrekkelse av diplomer og blomster).
