Statsgjelden

Kort om statens fordringer og gjeld

Den norske stat er i netto fordringsposisjon, dvs. at totale fordringer overstiger total gjeld. Statens fordringer består i hovedsak av innskudd i Norges Bank, investeringer gjennom Statens pensjonsfond - Utland, aksjer i innenlandske foretak, utlån til og kapitalinnskudd i statsbanker, statsforetak og statens selvstendige bedrifter.  Statens gjeld består i hovedsak av statsobligasjoner, statskasseveksler og kontolån fra statsinstitusjoner mv.

Organisering av statens gjelds- og likviditetsforvaltning

Finansdepartementet har ansvaret for statens gjeldsforvaltning og forvaltningen av statens kontantbeholdning.  Det er inngått avtaler med Norges Bank om forvaltningen av statens gjeld og likviditet, herunder om konsernkontoordningen. I samsvar med disse avtalene skal Norges Bank blant annet gi råd om statens opplåning og ta seg av den operative forvaltningen av innenlandske låneopptak.

Statens lånebehov

Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet blir finansiert ved overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Avdrag på statens gjeld og netto utlån og kapitalinnskudd til statsbankene mv. blir dekket ved nye låneopptak og/eller ved trekk på statens kontantbeholdning. Tabell 2 viser statens lånebehov de siste årene.

Det er flere grunner til at staten låner i det innenlandske markedet, samtidig som staten sparer i Pensjonsfondet - Utland:

  • Hensynet til et velfungerende finansmarked. Statspapirer blir regnet som risikofrie verdipapirer å investere i, og tjener som en referanse i prisingen av andre finansielle instrumenter (f.eks. derivater og private obligasjoner). Eksistensen av statsobligasjoner medvirker til et effektivt kapitalmarked i Norge og har på denne måten en samfunnsøkonomisk egenverdi.
  • Hensynet til kronekursen. Statens pensjonsfond – Utland er utelukkende plassert i utenlandsk valuta. Dette er begrunnet med at en skal unngå en unødig styrking av den norske krona. Hensynet til kronekursen tilsier således at en ikke bør bruke kapitalen som er plassert i utlandet til å dekke innenlandsk finansieringsbehov.
  • Hensynet til balansen i pengemarkedet. Når staten betaler avdrag på sine lån eller øker netto utlån til statsbankene, tilføres det likviditet til pengemarkedet. Over tid bør statsmyndighetene ha som siktemål at statens transaksjoner skal virke om lag nøytralt på likviditeten i pengemarkedet. I dag blir dette ivaretatt ved at betaling av avdrag på statens lån og netto utlån til statsbankene mv. blir finansiert ved opptak av nye lån. Likviditetstilførselen blir på denne måte nøytralisert.
  • Hensynet til statens kontantbeholdning. Kontantbeholdningen svinger kraftig gjennom året. Den kortsiktige opplåningen i markedet sikrer at staten har tilstrekkelige midler til å møte sine betalingsforpliktelser til en hver tid.

Målsettingen for statens gjeldsforvaltning

Målsettingen for statens gjeldsforvaltning er først og fremst å dekke statens lånebehov til så lave kostnader som mulig. Lånekostnadene vurderes også i sammenheng med statens renteinntekter og den samlede eksponeringen som følger av endringer i det alminnelige rentenivået. Videre legges det vekt på at statens opplåning skal bidra til å opprettholde og utvikle fungerende og effektive finansmarkeder i Norge.

Opplåningsstrategi

Sammen med Norges Bank vurderer Finansdepartementet løpende instrumentbruken i forvaltningen av statsgjelden. Det legges vekt på å konsentrere opplåningen om et fåtall lån spredd over flere løpetidssegmenter helt opp til 10-11 år.  Statsobligasjoner, som er langsiktige lån med opprinnelig løpetid på over ett år, emitteres normalt 5-6 ganger pr. år. Et nytt obligasjonslån med om lag 11-års løpetid blir normalt åpnet hvert 2-2½ år og bygges opp til relativt store volum (Figur 1 Statsobligasjonslånene). Med denne strategien bidrar staten til et likvid og velfungerende annenhåndsmarked. Statskasseveksler, som er kortsiktige lån med løpetid opp til 12 måneder, emitteres 1-2 ganger i måneden. En ny 12-måneders statskasseveksel åpnes normalt 4 ganger i året med oppgjør på IMM-datoer. Resultater av gjennomførte auksjoner i statskasseveksler og statsobligasjoner blir løpende oppdatert på Norges Banks hjemmeside.

Norges Bank har på vegne av Finansdepartementet inngått primærhandleravtaler med seks banker (norske og nordiske) i det norske statskassevekselmarkedet og seks banker i det norske statsobligasjonsmarkedet. Avtalene innebærer bl.a. at primærhandlerne forplikter seg til å stille kjøps- og salgskurser for omsetning på Oslo Børs og at de får anledning til å gjøre gjenkjøpsavtaler (repoavtaler) i statskasseveksler og statsobligasjoner.  Mer informasjon om primærhandleravtalen er tilgjengelig på Norges Banks hjemmeside.

Finansdepartementet har siden juni 2005 benyttet rentebytteavtaler i den innenlandske gjeldsforvaltningen. Bruk av rentebytteavtaler gir staten større fleksibilitet til å endre rentebindingen på statsgjelden uten å endre opplåningsstrategien. Finansdepartementet vurderer dagens rentebinding på statsgjelden som noe lang når en tar hensyn til rentebindingen på statens rentebærende aktiva.

Norges Bank utfører de operative funksjonene i forbindelse med inngåelsene av swapavtalene på vegne av departementet. De kommersielle beslutningene tas av Finansdepartementet. Staten avstår fra å inngå avtaler i perioden fra og med syv virkedager før et rentemøte i Norges Bank til og med den dagen rentebeslutningen kunngjøres. Tabell 3 viser gjennomsnittlig rentebindingstid og ordinær durasjon for statens markedsgjeld med og uten rentebytteavtaler.

Det legges vekt på å gi aktørene i markedet god informasjon om statens låneprogram, blant annet ved å offentliggjøre en årlig kalender for auksjoner i statsobligasjoner og statskasseveksler (Auksjonskalenderen 2007). Kalenderen er ikke bindende, dvs. at auksjoner kan avlyses eller suppleres.

 Lånefullmakter

Stortinget fastsetter Finansdepartementets fullmakter til å ta opp statslån på grunnlag av den årlige stortingsproposisjonen om lånefullmakter. For 2007 har departementet bl.a. fullmakt til å ta opp nye, langsiktige innenlandske lån til et beløp på 40 mrd. kroner og til å ha utestående kortsiktige markedslån på til sammen 80 mrd. kroner. For en mer fullstendig omtale av statens gjeldsforvaltning vises det til St. prp. nr. 7 (2006-2007) Om fullmakt til å ta opp statslån mv. 

Den norske stats kredittvurdering

Den norske statsgjelden både i innenlandsk og utenlandsk valuta er gitt den høyeste kredittvurdering hos internasjonale kredittvurderingsbyråer som Standard & Poors og Moody's (henholdsvis AAA og Aaa).

Oversikt over statens utestående gjeld og garantiansvar

Finansdepartementet offentliggjør hvert kvartal tall for statens utestående gjeld og garantiansvar. Tabell 1-5 nedenfor gir en oversikt over statens gjeld fordelt på bl.a. lånetype og løpetid. Tabell 6 viser utviklingen i statens garantiansvar. For fullstendig oversikt over statens gjeld og fordringer vises det til den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet (St.meld. nr. 3 (2006-2007) Statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2006). Oversikt over statens rentebytteavtaler pr. 30. september 2007 gis i tabell 8.

 

 

Tabell 1. Utestående gjeld. Pålydende verdi. Millioner kroner
Tabell 2. Statens lånebehov. Mrd. kroner
Tabell 3. Durasjon og gjennomsnittlig rentebinding på den markedsomsatte gjelden, år
Tabell 4. Utestående gjeld etter gjenstående løpetid
Tabell 5. Innenlandske referanselån
Tabell 6. Statens garantiansvar. Millioner kroner
Tabell 7. Kalender for offentliggjøring av statsgjeldtall
Tabell 8. Inngåtte rentebytteavtaler
Figur 1. Statsobligasjonslånene
Figur 2. Utviklingen i statsgjelden. Mrd. kroner
Auksjonskalenderen 2007

 

Rediger innhold for webdel