I motsetning til utbredte forestillinger om at dagens unge blir stadig mer passive, viser en ny forskningsrapport at Oslo-ungdom trener mer og bruker mer av sin fritid til å trene nå enn for ti år siden.
I denne ferske rapporten tegner NOVA-forskerne Åse Strandbu og Anders Bakken med bred pensel en oversikt over hvordan Oslo-ungdoms idrettsaktiviteter, treningsvaner og deltakelse i idrettslag har endret seg over tiårsperioden 1996 - 2006. Rapporten tar også opp hvilken betydning kjønn og minoritetsstatus har for ungdommenes treningsprofil.
Sentrale funn
Undersøkelsen viser at aktivitetsnivået blant Oslo-ungdommen er høyt. Forskerne har delt ungdommene inn i fire kategorier (treningsprofiler blant ungdom, gutter/jenter,- 14-17 år):
Medlem av idrettslag
| 42 %
|
Trener med idrettslag uten å være medlem
| 18 %
|
Trener kun på egen hånd
| 28 %
|
Treningspassive[1]
| 12 %
|
[1]Verken med i idrettslag, eller har drevet med trening uka før undersøkelsen ble gjennomført.
Trening i helse- eller treningsstudio øker mest
-Det er i første rekke aktivitetsnivået som har økt, sier Bakken. Det er de kommersielle tilbudene - trenings- og helsestudio som øker mest, men det har også vært en viss økning i de mer tradisjonelle aktivitetene. I den sistnevnte kategorien er det fotball som er den dominerende aktiviteten - først og fremst blant guttene, men også blant jentene er fotball den mest populære aktiviteten fulgt av dans og håndball.
På spørsmål om hvorfor de trener, svarer mange av de unge at det er fordi de ønsker å leve sunt, å holde seg i form i kombinasjon med at trening er en sosialt og morsomt.
Bakken tror at en av forklaringene på denne positive tendensen er Kulturdepartementets innsats for å styrke Osloidretten gjennom blant annet bygging av en rekke nye idrettsanlegg.
Minoritetsjenter trener minst
De generelle endringene som er nevnt over gjelder ikke minoritetsungdom (ungdom hvor begge foreldrene er utenlandsfødte). Det har ikke vært noen økning fra 1996 verken når det gjelder treningsaktivitet eller andel med medlemskap i idrettsklubb. For alle ungdommene gjelder det at jenter er mindre aktive enn gutter, men kjønnsforskjellene er enda større blant minoritetsungdommen.
| Minoritetsjentene
| Minoritetsguttene
|
Er med i organisert idrett
| 16%
| 42%
|
Har aldri vært med i organisert idrett
| 64%
| 33%
|
Undersøkelsen viser at det ikke er store forskjeller mellom majoritets- og minoritetsungdom når det gjelder motiver for å drive idrett. Den eneste tydelige forskjellen her er at minoritetsungdom oftere oppgir at de har sluttet med idrett for å bruke mer tid på skolearbeid. Svært få av minoritetsungdommene oppgir foreldre som en begrensende faktor her.
Ressurser i hjemmet avgjør
Undersøkelsen viser videre at ressurser i hjemmet (både kulturelle og økonomiske) har stor betydning med hensyn til rekruttering av unge tenåringer til Oslos mange idrettslag. Ressursene i hjemmet forklarer hele forskjellen mellom minoritets- og majoritetsguttene, og halvparten av forskjellene mellom minoritets- og majoritetsjentene når det gjelder medlemskap.
-Det er særlig dårlig økonomi som bidrar til å begrense minoritetsungdommens deltagelse i medlemsbaserte organisasjoner, avslutter Bakken.
Om undersøkelsen
Ung i Oslo er en omfattende spørreskjemaundersøkelse blant nærmere 11.500 Oslo-ungdommer i alderen 14-17 år, som ble gjennomført første gang i 1996 og nå for andre gang i 2006.
NOVA rapport 02/07
Aktiv Oslo-ungdom
En studie av idrett, minoritetsbakgrunn og kjønn
Åse Strandbu & Anders Bakken
Les mer om ungomsforskningen ved NOVA
