• Norsk Gallup Institutt 1964-1989
• Nielsen Norge 1987-1991
• Markeds- og Mediainstituttet 1987-1993
• Opinion 1988-1998

Selv om grensene ofte er uklare, skiller meningsmålingsdata seg fra intervjuundersøkelser hovedsakelig på tre måter. Den første er siktemålet med å skaffe data, den andre er utvalgsmetode, og den tredje er organisering av datainnsamlingen.

Målet med en meningsmåling er som oftest å skaffe data om holdninger og meninger i en aktuell sak eller data om forhold som har intereresse for ulike samfunnsinstitusjoner. I forbindelse med forhandlinger om arbeidstidsordninger eller pensjonsalder, vil f.eks. organisasjoner på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden være interessert i hvilke oppfatninger folk flest har om dette. Før valgene benytter de politiske partiene seg av meningsmålinger for å danne et bilde av hva som kan være gode saker å profilere seg på i valgkampen. I arbeidet med å effektivisere den offentlige sektor bruker kommuner, departementer og ytre etater meningsmålinger til å kartlegge holdninger og behov blant brukerne. Ikke minst er aviser og andre massemedia store brukere av meningsmålinger.

I meningsmålingene vil de private instituttene stort sett bruke utvalgsmetoder tilpasset korte tidsfrister. I stedet for utvalg trukket fra et personregister og bruk av omfattende purrerutiner, vil random route-prosedyrer ved besøksintervju eller trekking fra telefonregistre ved telefonintervju være mer vanlige. I de fleste tilfellene vil ikke tidsfristene gi anledning til flere gjenbesøk eller oppringninger.

Det tredje hovedskillet er at meningsmålingsdata er hentet fra omnibuser. I en omnibus deler flere oppdragsgivere kostnadene med undersøkelsen ved at de betaler en fast pris for hvert spørsmål som blir stilt. Dermed er det mulig å skaffe data fra et representativt utvalg av befolkningen til forholdsvis lave kostnader. Men det betyr også at det i samme undersøkelse kan bli stilt spørsmål om profilering av oljeselskaper, holdning til selvbestemt abort, matvaner, dørmatter og hjemmebrenning. Dette kan skape kontekstproblemer.

NSDs Meningsmålingsarkiv består av en datadel og en dokumentasjonsdel. Data består av en analysefil i SPSS- og NSDstat-format for hver omnibus i arkivet. Variablene i analysefilene er delt i bakgrunnsvariabler, dvs. demografiske, sosioøkonomiske og politiske variabler, og sporadiske variabler, dvs. spørsmål som er blitt stilt etter oppdrag. De sporadiske variablene er organisert i emnegrupper, og hver variabel er tildelt et SPSS-variabelnummer som angir når spørsmålet ble stilt, og av hvilket institutt.

Meningsmålingsdata brukes på flere måter. For det første brukes enkeltundersøkelser i studier av holdninger, meninger, atferd eller levekår på et gitt tidspunkt. Meningsmålingsarkivet spenner nå over et så langt tidsrom at vi i mange tilfeller kan snakke om historiske data. For det andre kan enkeltspørsmål danne utgangspunkt for tidsserier, enten ved at samme spørsmål allerede finnes på flere tidspunkt i arkivet, eller ved at gamle spørsmål danner utgangspunkt for nye undersøkelser. En tredje og etter hvert svært viktig anvendelse, er bruk av bakgrunnsvariabler i tidsserieanalyser. NSDs Meningsmålings-arkiv inneholder en egen database, hvor man finner månedlige opplysninger om politisk preferanse, utdanning, arbeidssyrke-status, sivil status, kjønn og alder i perioden 1964-1993.

Spørsmålene som danner grunnlag for de sporadiske variablene er tilrettelagt for søk i fri tekst med logiske operatorer. I tillegg kan søket begrenses etter årstall og emnegrupper. Nedenfor følger en oversikt over emnegruppene for de sporadiske variablene. Antall variabler i hver emnegruppe pr.mai 1996 står i parentes. Summen er større enn antall variabler i arkivet (22 244), siden hver variabel kan tilhøre inntil to emnegrupper. Antall variabler er ca. 50% høyere enn antall spørsmål, siden instituttene i stor utstrekning bruker multiple svar.

4.3.1. Demokrati og politisk styring
Democracy and Political Activity

10. Regjering og regjeringsmedlemmer (982)
11. Stortinget (105)
12. Politikere og politiske partier (2265)
13. Valg og valgordninger (716)
14. Politisk deltagelse og interesseorganisasjoner (168)
15. Lokale og regionale nivå (141)
19. Diverse (176)

4.3.2. Offentlig forvaltning og politiske hovedområder
Public Administration and Political Issues

20. Domstoler, rettspraksis, lovverk og politi (323)
21. Offentlig byråkrati, reguleringer og vedtekter (203)
22. Forbrukerpolitikk (606)
23. Boligpolitikk (138)
24. Utdanning og forskning (365)
25. Helse og sosial (1770)
26. Miljø og ressurser (734)
29. Diverse (210)

4.3.3. Andre sosiale og samfunnsmessige spørsmål
Other Social Conditions

30. Etniske spørsmål (428)
31. Likestilling (298)
32. Offentlig ruspolitikk (406)
33. Ferie og fritid (835)
38. Levekår generelt (411)
39. Diverse (202)

4.3.4. Media, kultur og verdier
Media, Culture and Values

40. Trykte massemedia (2330)
41. Elektroniske massemedia (285)
42. Musikk, litteratur, film, teater, kunst (346)
43. Religion og teologi (297)
44. Livssyn og filosofi (298)
45. Språk og dialekter (192)
46. Sport (224)
49. Diverse (61)

4.3.5. Arbeidsliv og arbeidsmarked
Work and Labour Market

50. Arbeidsmiljø, bedriftsdemokrati (179)
51. Inntektspolitikk, forhandlinger og konflikter i arbeidslivet (365)
52. Arbeidslivets organisasjoner (173)
53. Arbeidsmarked (249)
59. Diverse (408)

4.3.6. Økonomi
Economy

60. Kreditt- og finanspolitikk (198)
61. Primærnæringene (205)
62. Industri, bergverk og petroleumsvirksomhet (413)
63. Tjenesteyting, samferdsel, informasjonsteknologi (228)
64. Økonomiske levekår og husholdningsøkonomi (1844)
68. Økonomi generelt (399)
69. Diverse (1608)

4.3.7. Utenriks- og forsvarspolitikk
Foreign Policy and Defense

70. Utenrikshandel, handelsavtaler, EF/EU (688)
71. Internasjonale konflikter, forhold i og mellom andre land (190)
72. Norsk utenrikspolitikk (119)
73. Utviklingspolitikk (59)
74. NATO, forsvarsallianser og stormakter (172)
75. Rustningsspørsmål, atomvåpen (233)
76. Norsk forsvar (278)
79. Diverse (59)

4.3.8. Andre spørsmål
Others

80. Andre spørsmål (756)

Kilder:
Norsk Gallup Institutt/Norsk Opinionsinstitutt, Nielsen Norge/ Norges Markedsdata, Markeds- og Mediainstituttet, Opinion.

Dokumentasjon:
NSD-rapport nr. 32, Galluparkivet 1964-1976. Oversikt over spørsmål, med frekvensfordelinger.