Geografisk område:	Tellingskretser benyttet ved Folke- og boligtellingene
Tidspunkter:	1950, 1960, 1970, 1980, 1990
Antall variable:	1950: 75 1960: 233 1970: 604 1980: 551 1990: 564

Kretsdatabanken består av data fra Folke- og boligtellingene i 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990, og nyere kretsdata fra 1987-1995. Hensikten med banken har vært å tilrettelegge opplysninger fra folketellingene på kretsnivå på en måte som kan lette og stimulere bruk av data på dette aggregerings-nivået.

I Norge foretar Statistisk sentralbyrå en folketelling hvert 10. år. En folketelling er en totaltelling av alle personer som er registrert som bosatt i landet på tellingstidspunktet, også utenlandske statsborgere. (I 1990 ble dette forandret. I stedet for en totaltelling ble det foretatt en utvalgstelling.)I tillegg blir det også samlet inn data om alle hus og privatboliger som er bebodd på tellingsdagen.

For hver person og for hver bolig blir det samlet inn en rekke opplysninger. Fordi disse opplysningene i noen grad er av konfidensiell natur, kan de ikke offentliggjøres på individnivå, men kun som aggregert statistikk, enten på kommunenivå eller på tellingskretsnivå innen hver kommune. Et unntak her er Folketellingsdatabanken (se kapittel 4.6.2.), med data på individnivå for et tilfeldig 10% utvalg av folketellingene.

Det er flere årsaker til at man ved folketellingene opererer med en underinndeling av kommunene i tellingskretser. Utgangspunktet ved folketellingen i 1950 var å dele inn kommunene i mindre geografiske områder som egnet seg for innhenting av tellingsoppgaver. Etterhvert har imidlertid behovet for data på lavere nivå enn kommune medført at tellingskretser fungerer som enheter for produksjon og publisering av statistikk. Behovet for denne type data er klart økende, både innenfor forskning og samfunnsplanlegging. I stedet for kriterier som geografisk utstrekning eller folketall, er det derfor blitt viktigere om kretsene kan brukes til slike statistiske formål. Dette har vært avgjørende for kretsinndelingen i 1980. Med en hensiktsmessig inndeling i "statistiske primærområder", har en et sett av byggeklosser som senere lar seg aggregere opp til andre administrative inndelinger. Dette er ikke minst blitt aktuelt etter alle kommunereguleringene mellom 1960 og 1970. Tellingskretser har vært benyttet ved Folke- og boligtellingene i 1950, -60, -70, -80 og -90. Kretsene har imidlertid vært endret fra telling til telling. Data er tilgjengelige på følgende nivåer for hvert år:

• Data fra tellingen i 1950 er tilrettelagt på de tellings-kretsene som da ble benyttet. Datasettet lar seg ikke koble til senere tellinger på kretsnivå.
• Opplysningene fra folketellingen i 1960 er tilgjengelig på et sett sammenlignbare kretsenheter for 1960 og 1970. Opplysningene fra 1970 er tilgjengelig på sammenlign-bare enheter 1960-1970.
• Data fra Folke- og boligtellingen 1980 og 1990 er tilgjeng-elig på grunnkretser benyttet ved tellingen i 1980 og 1990, og på kommunenivå. Datasettet kan ikke kobles med tidligere år på kretsnivå.
• Folkemengden etter alder og kjønn på kretsnivå for årene 1987-1996.

Utenom identifikasjonsvariable som kretsnummer, kommune-nummer etc., inneholder kretsdatafilen fra 1950 60 variable. Det er ikke lagt inn koordinater for befolkningstyngde-punktet I kretsen (tilsvarende 1960 og 1970). Hele kretsnavnet (for de enheter dette finnes) er tatt med i filen.

Demografi:
Population

• Hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde
• Hjemmehørende, midlertidig fraværende folkemengde
• Midlertidig tilstedeværende folkemengde
• Folkemengde etter alder og kjønn, Alder: 0-14 år, 15 år og over
• Hovedpersoner som er midlertidig fraværende

På sammenlignbare kretsenheter for folketellingene i 1960 og 1970 inneholder Kretsdatabanken 871 variable hvis en ser bort fra de 10 første som er felles identifikasjonsvariable. Variablene er fordelt med 223 variabler fra 1960-tellingen og 648 variable fra 1970-tellingen. Bortsett fra variablene 2-10 som ikke lar seg aggregere opp til høyere nivåer, kan disse variablene også hentes ut på kommunenivå.

Opplysninger for 1960 er kun tilgjengelige for sammenlignbare kretsenheter, og ikke for originale tellingskretser.

På de originale tellingskretsene fra Folke- og boligtellingen 1970 inneholder Kretsdatabanken 604 variabler. De samme variablene kan hentes ut på kommunenivå.

Innhold 1960

Demografi:
Population

• Folkemengde etter kjønn, alder og sivilstand
• Alder: 5- og 10-års alderskutt
• Sivilstand: Gift, ugift og førgift, 16 år og over

Utenom identifikasjonsvariabler inneholder kretsdatafilen 1980 541 variabler på de originale tellingskretsene fra Folke- og boligtellingen.

Demografi:
Population

• Folkemengde 1970 og 1980
• Folkemengde etter kjønn, alder og sivilstand
• Folkemengde i spredtbygde og tettbygde strøk

Ved folketellingen i 1990 ble data samlet inn via register og folketellingsskjema. For kommuner med 6000 eller flere innbyggere er skjemaopplysningene hentet inn fra et utvalg av befolkningen 16 år og over. Opplysninger om sysselsetting og boligforhold ble hentet inn via skjema. Utenom identifikasjonsvariablene inneholder kretsdatafilen 1990 564 variabler for kretser i fulltellingskommunene og 259 variabler for kretser i utvalgskommunene. Tall for kretser blir for små til å kunne publiseres for utvalgskjennetegnene.

For alle kommuner:
Demografi:
Population

• Folkemengde etter kjønn, alder og sivilstand
• Folkemengde i spredtbygde og tettbygde strøk

Fra 1987 har Statistisk sentralbyrå overført årlige oversikter over folkemengden på kretsnivå. Dataene er basert på Det sentrale personregister (Folkeregisteret), og oppdateres hvert år pr. 1.1. NSD har mottatt data for årene 1987-1996.

Innhold 1987-1990:

• Folkemengde etter alder og kjønn
• Folkemengde etter ekteskapelig status
• Familier